Dyp bølgedal

[Fru2020]

Jeg har hatt en beintøff uke, med en helg som alt har toppet seg. Og jeg blir så uendelig skuffet når jeg har hatt en god periode, så føles det som om jeg blir straffet med det vonde igjen. Av og til kommer det som lyn fra klar himmel og jeg gjør dumme valg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. 

Jeg er innlagt nå og føler at jeg gjør en stor feil med å være innlagt, samtidig vet jeg at det jo ikke hadde fungert å være alene nå, da hadde jeg ihvertfall tatt dårlige valg. De som har stått på meg her er ikke av de pratsomme typene så de har pushet medisiner på meg istedet for å prøve å avlede meg med en god prat. Jeg spurte faktisk han jeg har nå om vi kunne prate. Jeg sa hvordan jeg følte det og han ble taus en stund og så sa han at han skulle be legen om å gi meg mer medisin. Så ble det slik da.

Angstnivået mitt er skyhøyt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom dette.

For å toppe det hele har sykehuset sendt en ny bekymringsmelding til barnevernet pga innleggelsegrunnen min. Akkurat nå som vi har fått tilliten fra barnevernet til å klare oss selv uten dem.

Denne helgen ble bare helt feil.

 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (7 timer siden):

Jeg har hatt en beintøff uke, med en helg som alt har toppet seg. Og jeg blir så uendelig skuffet når jeg har hatt en god periode, så føles det som om jeg blir straffet med det vonde igjen. Av og til kommer det som lyn fra klar himmel og jeg gjør dumme valg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. 

Jeg er innlagt nå og føler at jeg gjør en stor feil med å være innlagt, samtidig vet jeg at det jo ikke hadde fungert å være alene nå, da hadde jeg ihvertfall tatt dårlige valg. De som har stått på meg her er ikke av de pratsomme typene så de har pushet medisiner på meg istedet for å prøve å avlede meg med en god prat. Jeg spurte faktisk han jeg har nå om vi kunne prate. Jeg sa hvordan jeg følte det og han ble taus en stund og så sa han at han skulle be legen om å gi meg mer medisin. Så ble det slik da.

Angstnivået mitt er skyhøyt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom dette.

For å toppe det hele har sykehuset sendt en ny bekymringsmelding til barnevernet pga innleggelsegrunnen min. Akkurat nå som vi har fått tilliten fra barnevernet til å klare oss selv uten dem.

Denne helgen ble bare helt feil.

 

Varme tanker til deg. Jeg har selv vært i dype bølgedaler og fryktet for barnevernet. Men jeg kom meg opp igjen og det ble bedre. Håper du får god hjelp og at du får snakket ut om hva som gjør så vondt. Du virker som en reflektert og fin person som må hanskes med en psykisk lidelse som ikke er så lett å hanskes med. Ikke vær så streng med deg selv men tenk på at du har hatt en god periode og du kan reise deg igjen. Ikke bruk energi på å dømme deg selv men ta med deg lærdom av det som ikke funker og fokuser på å hjelpen du får i dag. Ha en en god dag . 

Anonymkode: 107bd...553

[Glitter]

Håper du får være der mer enn en natt slik du sa i går, når du har der så vanskelig.

Merkelig nok er det alltid noen på akuttposter som bare ikke virker så interessert i å følge opp pasientene sine. Er noen av de der jeg pleier å være også.

Det med barnevernet har jeg opplevd selv så vet hvor kjipt det er. Men et tilbakefall betyr nok ikke at du er tilbake på start igjen.

De dårlige periodene vil sannsynligvis komme flere ganger. Det tar sånn tid å få det stabilt over tid. Frustrerende og vondt, men det at du opplever bedre perioder er jo framskritt.

[frosken]

Fru2020 skrev (8 timer siden):

Jeg har hatt en beintøff uke, med en helg som alt har toppet seg. Og jeg blir så uendelig skuffet når jeg har hatt en god periode, så føles det som om jeg blir straffet med det vonde igjen. Av og til kommer det som lyn fra klar himmel og jeg gjør dumme valg.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av dette. 

Jeg er innlagt nå og føler at jeg gjør en stor feil med å være innlagt, samtidig vet jeg at det jo ikke hadde fungert å være alene nå, da hadde jeg ihvertfall tatt dårlige valg. De som har stått på meg her er ikke av de pratsomme typene så de har pushet medisiner på meg istedet for å prøve å avlede meg med en god prat. Jeg spurte faktisk han jeg har nå om vi kunne prate. Jeg sa hvordan jeg følte det og han ble taus en stund og så sa han at han skulle be legen om å gi meg mer medisin. Så ble det slik da.

Angstnivået mitt er skyhøyt og jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg gjennom dette.

For å toppe det hele har sykehuset sendt en ny bekymringsmelding til barnevernet pga innleggelsegrunnen min. Akkurat nå som vi har fått tilliten fra barnevernet til å klare oss selv uten dem.

Denne helgen ble bare helt feil.

 

Håper du fikk en ok natt. Det er selvfølgelig ingen stor feil å være innlagt. Det var imidlertid en feil at du overdoserte medikamenter og dermed kom i denne situasjonen med varsling til barnevernet mm. 

For noen kan det fungere å fokusere på de negative konsekvensene av denne typen handlinger. Det går an å bestemme seg for å ikke selvskade uansett hvor vondt en har det. Du kan ikke bestemme deg for ikke å ha vanskelige følelser, men du kan ta kontroll over handlingene dine. 

[Eva Sofie]

frosken skrev (20 minutter siden):

For noen kan det fungere å fokusere på de negative konsekvensene av denne typen handlinger. Det går an å bestemme seg for å ikke selvskade uansett hvor vondt en har det. Du kan ikke bestemme deg for ikke å ha vanskelige følelser, men du kan ta kontroll over handlingene dine. 

Takk, Frosken, der satte du ord på hvordan jeg kom meg ut av selvskadingsjungelen for noen år siden. Jeg fikk et velrettet og velfortjent spark bak av min daværende samboer som ikke orket mer. Jeg ordnet alltid opp på egenhånd og han ble aldri involvert i min selvskading, men jeg har særlig tenkt i ettertid hvor belastende det må ha vært å vite at jeg gjorde meg ille eller at jeg når som helst en eller annen natt kunne finne på å gjøre det (mens han sov).

Min måte å klare å holde meg borte fra selvskading, ble å fokusere på alle ulempene samt det jeg utsatte mine omgivelser for både av direkte belastninger og indirekte belastninger i form av bekymring og usikkerhet. Samt mitt eget bryderi med å ordne opp i sår etterpå, risiko for infeksjon, senere arr. Og min konklusjon ble jo til slutt at selvskadingen i seg gjorde jo ikke at jeg fikk det bedre - hverken der og da eller senere. Det førte til at jeg fikk hjelp med skaden, men sjelden spurte de meg, Eva Sofie, om hvordan jeg hadde det og hva jeg trengte av hjelp fordi det var skaden som ble sett.

Jeg kan huske i de årene skadingen holdt på, var jo samtaletemaet i terapien selvskadingen og håndtere den i praksis, rekvirere antibiotika, tilsyn av sår, hvordan forhindre neste skadetilfelle, hva gjøre om jeg skadet meg, hvordan oppsøke hjelp, men jeg tenker nå i ettertid at det er ikke det jeg trengte. Eller, jeg hadde behov for noe i tillegg. Jeg hadde hatt behov for å bli sett som person - det var jo det jeg så desperat forsøkte på - men jeg ante ikke hvordan kommunisere på mer hensiktsmessige måter. Og på selve veien ut av selvskadingen, ble det først å telle dager, deretter uker, måneder og år.

Og om en går på trynet i blant, slik du har gjort nå @Fru2020 , betyr ikke det å rykke tilbake til start. Du har kanskje bare tatt et par steg tilbake. Det er stor forskjell på det. Er det ikke?

[Glitter]

merida skrev (2 minutter siden):

Det kan kanskje ikke sammenlignes med ts sin situasjon, men jeg nevner det likevel: «Alt» i meg sier at jeg skal overspise idag pga vanskelige følelser. Jeg kan ikke bestemme meg for å ikke ha disse vanskelige følelsene, men jeg har tatt et valg - jeg lar det ikke styre meg til å overspise fordi jeg vet hva konsekvensene blir om jeg tillater meg å gjøre det. 

Jeg får det faktisk mer vondt inni meg når jeg faller inn i perioder med overspising kontra selvskading (overspising kan jo sees på som det også, men du skjønner sikkert hva jeg mener), forstå det den som kan. Men skammen rundt hva andre tenker om meg når jeg kommer inn med alvorlig selvskading er veldig stor derimot. 

Tenker at mekanismene bak dette er de samme. Det er en måte å flykte unna på. Hvorfor jeg velger det ene framfor det andre når jeg går på en smekk derimot, er jeg usikker på. Altså om jeg overspiser, drikker, skader meg. Vet liksom ikke helt hva som trigger meg til den ene metoden akkurat den dagen. Men det som hindrer meg mest fra selvskading er skammen rundt det. At jeg ser ut til å ha fått varig skade det ofrer jeg ikke mye energi. Men kanskje i framtiden da. Men det jeg mener med dette, er at enten det er den ene eller andre metoden, og enten det er alvorlig eller moderat grad av gitt "metode", så handler det jo om det samme ofte. Stor innvendig smerte og en destruktiv måte å håndtere det på. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (1 time siden):

Håper du fikk en ok natt. Det er selvfølgelig ingen stor feil å være innlagt. Det var imidlertid en feil at du overdoserte medikamenter og dermed kom i denne situasjonen med varsling til barnevernet mm. 

For noen kan det fungere å fokusere på de negative konsekvensene av denne typen handlinger. Det går an å bestemme seg for å ikke selvskade uansett hvor vondt en har det. Du kan ikke bestemme deg for ikke å ha vanskelige følelser, men du kan ta kontroll over handlingene dine. 

Da beklager jeg at jeg gav feil råd. Håper jeg ikke har gjort stor skade ved å trøste og be henne om å ikke være så hard med seg selv. Er nok best å overlate svarene til de som vet best. Beklager. 

Anonymkode: 107bd...553

[Gjest]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Da beklager jeg at jeg gav feil råd. Håper jeg ikke har gjort stor skade ved å trøste og be henne om å ikke være så hard med seg selv. Er nok best å overlate svarene til de som vet best. Beklager. 

Anonymkode: 107bd...553

Dette svaret til frosken oppfatter jeg som noe passiv-agressivt, men mulig jeg tar feil. Du ga et helt ok svar til ts og jeg vil tro det er fint for ts å få forskjellige vinklinger på problemstillingen. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Varme tanker til deg. Jeg har selv vært i dype bølgedaler og fryktet for barnevernet. Men jeg kom meg opp igjen og det ble bedre. Håper du får god hjelp og at du får snakket ut om hva som gjør så vondt. Du virker som en reflektert og fin person som må hanskes med en psykisk lidelse som ikke er så lett å hanskes med. Ikke vær så streng med deg selv men tenk på at du har hatt en god periode og du kan reise deg igjen. Ikke bruk energi på å dømme deg selv men ta med deg lærdom av det som ikke funker og fokuser på å hjelpen du får i dag. Ha en en god dag . 

Anonymkode: 107bd...553

Tusen takk for gode ord💜

merida skrev (2 timer siden):

Har du lyst til å si noe om hvorfor du er innlagt? Jeg synes det er rart de ikke kan avlede deg med prat når det er det som hjelper deg. Jeg håper at du snart får det bedre igjen. 

Jeg er innlagt pga suicidalitet. 

Ja, jeg syntes at det var dumt å få to personer på rad som ikke var interessert i å prate, men bare ute etter å pushe piller.

Glitter skrev (2 timer siden):

Håper du får være der mer enn en natt slik du sa i går, når du har der så vanskelig.

Merkelig nok er det alltid noen på akuttposter som bare ikke virker så interessert i å følge opp pasientene sine. Er noen av de der jeg pleier å være også.

Det med barnevernet har jeg opplevd selv så vet hvor kjipt det er. Men et tilbakefall betyr nok ikke at du er tilbake på start igjen.

De dårlige periodene vil sannsynligvis komme flere ganger. Det tar sånn tid å få det stabilt over tid. Frustrerende og vondt, men det at du opplever bedre perioder er jo framskritt.

Jeg er blitt overflyttet til DPS. Usikker på hvor lenge jeg får bli her, men glad for en ekstra natt i trygge omgivelser.

Håper og tror ikke at vi er tilbake til start med barnevernet. Men det har vært så deilig å slippe å rapportere alt til dem. Nå må jo de åpne en ny undersøkelsessak...

frosken skrev (1 time siden):

Håper du fikk en ok natt. Det er selvfølgelig ingen stor feil å være innlagt. Det var imidlertid en feil at du overdoserte medikamenter og dermed kom i denne situasjonen med varsling til barnevernet mm. 

For noen kan det fungere å fokusere på de negative konsekvensene av denne typen handlinger. Det går an å bestemme seg for å ikke selvskade uansett hvor vondt en har det. Du kan ikke bestemme deg for ikke å ha vanskelige følelser, men du kan ta kontroll over handlingene dine. 

Ja, det handler nok om å gjenvinne kontrollen. Jeg prøver stadig, mestrer det i en periode og så feiler jeg totalt.

Eva Sofie skrev (55 minutter siden):

Takk, Frosken, der satte du ord på hvordan jeg kom meg ut av selvskadingsjungelen for noen år siden. Jeg fikk et velrettet og velfortjent spark bak av min daværende samboer som ikke orket mer. Jeg ordnet alltid opp på egenhånd og han ble aldri involvert i min selvskading, men jeg har særlig tenkt i ettertid hvor belastende det må ha vært å vite at jeg gjorde meg ille eller at jeg når som helst en eller annen natt kunne finne på å gjøre det (mens han sov).

Min måte å klare å holde meg borte fra selvskading, ble å fokusere på alle ulempene samt det jeg utsatte mine omgivelser for både av direkte belastninger og indirekte belastninger i form av bekymring og usikkerhet. Samt mitt eget bryderi med å ordne opp i sår etterpå, risiko for infeksjon, senere arr. Og min konklusjon ble jo til slutt at selvskadingen i seg gjorde jo ikke at jeg fikk det bedre - hverken der og da eller senere. Det førte til at jeg fikk hjelp med skaden, men sjelden spurte de meg, Eva Sofie, om hvordan jeg hadde det og hva jeg trengte av hjelp fordi det var skaden som ble sett.

Jeg kan huske i de årene skadingen holdt på, var jo samtaletemaet i terapien selvskadingen og håndtere den i praksis, rekvirere antibiotika, tilsyn av sår, hvordan forhindre neste skadetilfelle, hva gjøre om jeg skadet meg, hvordan oppsøke hjelp, men jeg tenker nå i ettertid at det er ikke det jeg trengte. Eller, jeg hadde behov for noe i tillegg. Jeg hadde hatt behov for å bli sett som person - det var jo det jeg så desperat forsøkte på - men jeg ante ikke hvordan kommunisere på mer hensiktsmessige måter. Og på selve veien ut av selvskadingen, ble det først å telle dager, deretter uker, måneder og år.

Og om en går på trynet i blant, slik du har gjort nå @Fru2020 , betyr ikke det å rykke tilbake til start. Du har kanskje bare tatt et par steg tilbake. Det er stor forskjell på det. Er det ikke?

Ja, du har nok rett i at jeg ikke er tilbake til start, men det føles virkelig sånn ut når alt kommer i full storm.

Jeg har tenkt litt på hva det koster samfunnet at jeg gjorde deg jeg gjorde. Det er ingen i min nærhet som vet hva jeg gjør så de lider ingen nød, men sykehusdøgn koster jo en del.

Godt gjort av deg å ha funnet veien ut da. Håper jeg også lærer meg bedre mestringsstrategier.

merida skrev (29 minutter siden):

Det kan kanskje ikke sammenlignes med ts sin situasjon, men jeg nevner det likevel: «Alt» i meg sier at jeg skal overspise idag pga vanskelige følelser. Jeg kan ikke bestemme meg for å ikke ha disse vanskelige følelsene, men jeg har tatt et valg - jeg lar det ikke styre meg til å overspise fordi jeg vet hva konsekvensene blir om jeg tillater meg å gjøre det. 

Jeg har overspisningslidelse så jeg kjenner trangen til å overspise. Det var det første steget da alt gikk galt på fredag. Masse spising.... 

Håper jeg også blitt i stand til å ta det gode valget som du gjør.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da beklager jeg at jeg gav feil råd. Håper jeg ikke har gjort stor skade ved å trøste og be henne om å ikke være så hard med seg selv. Er nok best å overlate svarene til de som vet best. Beklager. 

Anonymkode: 107bd...553

Det finnes sjelden én eneste fasit ut av et problem. Legene har en rekke medisiner å velge blant f.eks. mot en og samme sykdom, som antidepressiva eller antipsykotisk medisin, eller antiepileptisk eller blodtryksmedisiner, fordi vi mennesker responderer ulikt på det. Dette kan på et vis overføres på ulike måter vi responderer på behandling av psykiske lidelser eller løsning av et problem. Det finnes nå etter hvert en rekke terapimetode og en terapi som fungerer bra for X fungerer ikke bra for Y avhengig av ulike faktorer. Mange traumepasienter har gode resultater av EMDR og derfor spurte jeg om å få prøve dette av min terapeut, men han som også er veileder innen EMDR, måtte avslutte denne behandlingen etter to sesjoner fordi han så at dissosiasjon hos meg tok over og jeg ble dårligere av behandlingen.

Det jeg vil frem til, er at ditt råd kan være like godt som Frosken sitt eller en annen sitt. Man vet jo at visse retninger hjelper mer enn andre, men det at det hjalp deg, gjør det ikke mindre verdifullt og du har like mye rett til å dele dine erfaringer her. Jeg vil tro du har liten tro på deg selv og er vant til å ikke bli regnet med og bli hørt på, og derav denne reaksjonen. Klarer du å se at du selv er med på å opprettholde et mønster av å ikke bli sett gjennom å si at "det jeg sa var ikke så viktig, så bare overse det jeg sa...". Du forsterker din egen opprinnelige adferd fra begynnelsen av slik at den kan fortsette.

[Glitter]

merida skrev (1 time siden):

Nettopp. 

Jeg har et søsken som har flere intox bak seg. Det bl.a, er hens måte å takle ting på.

Jeg tror på at vi kan lære oss å håndtere ting på en annen måte. 

 

Ja, det siste du skriver det må vi bare klare. Men det tar tid. Min behandler sier at akkurat nå er kanskje ikke målet å komme 100% ut av selvskading, men at det ikke skal bli så alvorlig. Er ikke ofte jeg gjør det da, men det blir ille når det først skjer. Kanskje er det slik med overspising også. At første steg for mange er å redusere antall episoder og kanskje klare å ikke overspise like mye hver gang. Og så gradvis trappe seg nedover. Vet ikke jeg, men det kan være vanskelig å gå "cold turkey" for mange/noen. Er slik jeg gjør det når jeg faller inn i overspising.

Endret 25. april 2021 av Glitter

[Glitter]

merida skrev (6 minutter siden):

Jeg synes det høres ut som en god plan. Kanskje du har redusert allerede også? 

Ja, har absolutt redusert hyppigheten av det, men det har vært alvorlig de tre siste gangene. Så må jo jobbe med den biten også. Men det er nesten som å havne i en transe hvor fornuften forsvinner. Også kommer angeren etterpå. Det kjenner du deg kanskje igjen i. Jeg føler det på lignende måte etter å ha overspist. Ikke akkurat likt, men i samme gate. 

[Glitter]

merida skrev (1 minutt siden):

Synes du er flink jeg ❤️

Takk.