Hva kan jeg gjøre

[Gjest hjelp meg]

Hei.

skriver hit fordi jeg er fortvilet over min vennine,

hun har nå i over 12 år gått opp og ned i vekt som en jo-jo.

spiser og kaster opp mat eller som hun gjør nå, spiser IKKE på mange dager.

Hun er veldig dårlig psykiskt og trenger hjelp. Nå så tipper jeg hun veier ca 35- 40 kg, kanskje mindre.

Vi var ute på byen for første gang her og da kom det noen gutter bort og spurte henne om hvilken konsentrasjonsleier hun kom fra !!! hun er fryktelig tynn.

Hun har gått til leger men det er ingen som har hjulpet henne.Hun vil vel ikke ha hjelp heller, nekter å spise for da går hun opp i vekt.

Er det et spesielt sted hun kan ringe og bli garantert hjelp ? noe må skje nå for hun har nå gått så tynn i over 1 år, hun begynner og bli glemsk, svimmel, og rett og slett dum i hodet,,ikke lett og forklare hvordan hun er, raseriannfall så kopper og kar blir ødelagt er nesten daglig kost.

jeg når ikke frem til henne, alle tips mottas med takk.

En stor klem til alle dere som sliter med spisevegring, håper alt ordner seg for dere.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Kjære hjelp meg ! Slik du beskriver situasjonen for din venninne tyder det på at hun virkelig trenger hjelp. Du sier at hun har gått til leger ,men det er ingen som har hjulpet henne. Betyr dette at hun ikke har noe kontakt med hjelpeapparatet for tiden? Mange som sliter med spiseforstyrrelser har vanskelig for selv å klare å se hvor syke de er, eller i hvilken fare de utsetter seg selv og kroppen sin. Det kan se ut for meg som om din venninne selv ikke er der at hun innser at hun trenger hjelp. Jeg vil råde deg til å snakke med henne og fortelle henne at du er alvorlig bekymret for henne, at du kan hjelpe henne med å søke hjelp. Selv om hun kanskje har hatt dårlig erfaring med leger tidligere, er det viktig at hun kommer under medisinsk behandling, slik at en lege kan vurdere om hun trenger innleggelse, henvisning til psykiater/psykolog m.a og videre oppfølgning. Et annet alternativ er at din venninne blir informert om Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser- IKS eller Anorexia/Bulimi-foreningen-ABF, hvor hun/dere kan ta kontakt for mer informasjon og råd vedrørende spiseforstyrrelser. Det er en vanskelig og krevende oppgave å være venninne i en slik situasjon som du beskriver. Det er viktig at du selv ikke påtar deg rollen som behandler, men er der som støttende , oppmuntrende, tålmodig venninne!

Jeg vet ikke hvor gammel din venninne er, men er det ingen foreldre , søsken, tanter, onkler...som ser dette og hjelper henne, er bekymret for sin datter ? Lykke til med å vise din bekymring, si at du er der for henne hvis hun trenger deg. Dersom hun takker nei, vil jeg si at jeg vil gjerne snakke med henne og hennes spiseforstyrrelse igjen om f.eks. en uke- og gjenta dette.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

[katya]

Kjære hjelp meg ! Slik du beskriver situasjonen for din venninne tyder det på at hun virkelig trenger hjelp. Du sier at hun har gått til leger ,men det er ingen som har hjulpet henne. Betyr dette at hun ikke har noe kontakt med hjelpeapparatet for tiden? Mange som sliter med spiseforstyrrelser har vanskelig for selv å klare å se hvor syke de er, eller i hvilken fare de utsetter seg selv og kroppen sin. Det kan se ut for meg som om din venninne selv ikke er der at hun innser at hun trenger hjelp. Jeg vil råde deg til å snakke med henne og fortelle henne at du er alvorlig bekymret for henne, at du kan hjelpe henne med å søke hjelp. Selv om hun kanskje har hatt dårlig erfaring med leger tidligere, er det viktig at hun kommer under medisinsk behandling, slik at en lege kan vurdere om hun trenger innleggelse, henvisning til psykiater/psykolog m.a og videre oppfølgning. Et annet alternativ er at din venninne blir informert om Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser- IKS eller Anorexia/Bulimi-foreningen-ABF, hvor hun/dere kan ta kontakt for mer informasjon og råd vedrørende spiseforstyrrelser. Det er en vanskelig og krevende oppgave å være venninne i en slik situasjon som du beskriver. Det er viktig at du selv ikke påtar deg rollen som behandler, men er der som støttende , oppmuntrende, tålmodig venninne!

Jeg vet ikke hvor gammel din venninne er, men er det ingen foreldre , søsken, tanter, onkler...som ser dette og hjelper henne, er bekymret for sin datter ? Lykke til med å vise din bekymring, si at du er der for henne hvis hun trenger deg. Dersom hun takker nei, vil jeg si at jeg vil gjerne snakke med henne og hennes spiseforstyrrelse igjen om f.eks. en uke- og gjenta dette.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege

prat med venninnen din om dette! si at du er bekymret for henne og vil hjelpe. hun blir nok sint (det ble jeg) men ikke bry deg. si at hun trenger proff hjelp!eller du kan prate med helsesøster om henne. det var det venninnen min gjorde. akkurat nå er jeg IKKE takknemmlig for det, men jeg blir nok det en gang.

så prøv å få henne til å innse at hun trenger hjelp. og vær der for henne!

ønsker begge to lykke til!

klemmer fra

[Gjest hjelp meg]

Hei igjen.

Jeg har pratet med venninnen min tusen ganger om dette her, hun er 30 år nå. Jeg har 3 unger og er ikke tynn og trives godt med det..

Hun har foreldre som ikke ser at hun har problemer, de syns hun får ordne opp selv, hun er jo så gammel nå at hun burde ha livet sitt i orden nå..

Jeg orker ikke prate noe mer med foreldrene.

Hvordan får jeg kontakt med den spiseforstyrrelses foreningen ?

takk for svar.

[Laila Sundgot Schneider, Lege]

Hei igjen.

Jeg har pratet med venninnen min tusen ganger om dette her, hun er 30 år nå. Jeg har 3 unger og er ikke tynn og trives godt med det..

Hun har foreldre som ikke ser at hun har problemer, de syns hun får ordne opp selv, hun er jo så gammel nå at hun burde ha livet sitt i orden nå..

Jeg orker ikke prate noe mer med foreldrene.

Hvordan får jeg kontakt med den spiseforstyrrelses foreningen ?

takk for svar.

Kjære hjelp meg !Det er flott at du tar initiativ overfor din venninne og følger henne opp, er bekymret. du kan få gode råd og informasjon ved å ta direkte kontakt med Interessegruppa for kvinner med spiseforstyrrelser -IKS, sentralt Oslo, tlf.22422222, faks:22420795, Internett:www.iks.no eller Anorexia/Bulimiforeningen-ABF, hovedkontor Bergen tlf. 55326260, faks: 55325701, E-post: [email protected] eller internett:www.abf.no.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Vennlig hilsen Laila Sundgot Schneider, lege