Depresjon krymper hjernen?

[Janvl]

De av dere som har levd over mange år med tung depresjon, opplever dere at de mentale evner har blitt svekket? At ting som kan ha vært enklere før, nå har blitt mye vanskeligere. Det feks være arbeidsoppgaver, samle en IKEA-reol, følge med og forstå nyheter mv. 

Jeg leser på nettet at mange år med ubehandlet depresjon krymper hjernen, mange opplever litt av det samme som med påbegynnende demens. At hjernen rett og slett begynne å fungere dårlig. 

Jeg har vært tungt deprimert i mange år, og har lenget merket at feks arbeidsoppgaver, som jeg før klarte fint, har blitt veldig tunge å utføre. Evnen til å forstå og lære nye ting har blitt dårlig. Når jeg har en veldig dårlig dag, blir jeg klosser, mister ting, glemmer og sliter med enklere ting. Det skremmer meg..  

Har prøvd å ta opp dette med fastlegen, men det virker som om helsevesenet ikke har noen råd for dette. 

Har dere noen erfaringer? 

[Glitter]

Jeg tror det er vanlig ja. Opplever selv at alt går tregere når jeg har mine dårligste perioder. Dårlig hukommelse har jeg hele tiden. Ikke på datoer og klokkeslett, men bare generell dårlig korttidshukommelse. Men det kan komme som skade av overdose og oksygenmangel også. Det kan jeg ikke vite. Men jeg blir raskt mentalt sliten. Får en følelse av at det svir i hjernen. 

Jeg prøver å holde meg litt vedlike ved å komme meg ut hver dag så jeg får litt impulser. Uansett hvor lite lyst jeg har. I perioder hvor jeg ikke har gjort det så har jeg blitt ennå verre i hodet mitt. Det har jeg spesielt innsett i det siste når jeg har kommet meg i gang igjen etter 8-9 mnd med inaktivitet. Utholdenheten min har blitt litt bedre etter sånn 8 uker med aktivitet, bedre kosthold og slikt. Søvnen har også blitt bedre igjen så det hjelper jo også. Er skikkelig streng når det gjelder døgnrytmen. Står tidlig opp uansett hvor trøtt jeg måtte være. Da kan jeg dessuten legge med tidligere for det er kveldene som er verst for meg. 

Jeg er ikke alvorlig deprimert akkurat nå så det at jeg klarer disse tingene bærer jo preg av det, men når jeg blir alvorlig deprimert så er det som om hjernen og tankene mine råtner. Blir alvorlig deprimert noen ganger i året. Ellers er det moderat depresjon, en sjelden gang mild depresjon og ca en, max to runder med hypomani i året. Den er sånn passe mild så lenge den ikke er medisinutløst. Jeg blir veldig, veldig hypoman, nesten manisk når det har blitt utløst av medikamenter. Da funker hodet mye raskere kan man si. Men etterpå følger jo depresjon.

Jeg tenker det er skikkelig viktig å ikke gi seg hen til depresjonen. Jeg gjør det selv i blant, men det blir aldri bedre før jeg begynner å kjempe. Når jeg gir opp så blir det jo bare verre. Gjør alt jeg kan for å ikke bli sofa- og sengeliggende. Føler jeg har vært nok av det. Selv om det ikke alltid bare er å ta seg sammen akkurat. Men man må bare kjempe. Om det så er å bare gå fem min ut i frisk luft av gangen. Helt små skritt. Få hodet til å våkne litt til. 

Akkurat nå øver jeg på å holde fokus når jeg hører på podcast. Og jeg bruker hodet litt i forbindelse med strikking. Dog er jeg nesten ubrukelig sosialt sett for tiden.

Endret 13. mai 2021 av Glitter

[AnonymBruker]

Jeg har BP1 og merker at jeg er litt redusert i forhold til hvordan jeg var før. Jeg finner ikke riktige ord noen ganger og jeg glemmer litt lettere. Til og med har jeg glemt hvordan jeg bruker og/å riktig når jeg skriver, og andre grammatiske ting som kommaregler og rettskriving. Helt basic ting man lærer på barneskolen og som man egentlig bør huske resten av livet. Og jeg som tidligere var veldig god i norsk og til og med har studert norsk etter videregående. Jeg synes det er skremmende.

 

Anonymkode: d7ce9...d4b

[Nathea]

Jeg kjenner meg mye igjen. Jeg glemmer mye og jeg føler jeg blir senil. Jeg sliter meg hukommelsen og konsentrasjonen min er veldig dårlig. Jeg klarer ikke å lese bøker eller å se på film og serier da jeg ikke husker så mye. Jeg prøver å se på filmer og serier men får ikke alt med meg så det blir vanskelig. Jeg glemmer ord og jeg stammer fordi jeg blir så nervøs og alle ordene stokker seg. Føler jeg blir helt tullete i hodet. Ekkelt.

[kupton]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har BP1 og merker at jeg er litt redusert i forhold til hvordan jeg var før. Jeg finner ikke riktige ord noen ganger og jeg glemmer litt lettere. Til og med har jeg glemt hvordan jeg bruker og/å riktig når jeg skriver, og andre grammatiske ting som kommaregler og rettskriving. Helt basic ting man lærer på barneskolen og som man egentlig bør huske resten av livet. Og jeg som tidligere var veldig god i norsk og til og med har studert norsk etter videregående. Jeg synes det er skremmende.

 

Anonymkode: d7ce9...d4b

Ja, dessverre er det slik du beskriver. Derfor benytter jeg nok en gang anledningen til å oppfordre alle som blir deprimerte til å følge legens råd om behandling inkl. lengden på behandlingen. Godt behandlet gir depresjoner mindre kognitiv reduksjon enn dårlig behandlede episoder.

[Janvl]

Takk for innspill og erfaringer😊

Jeg prøver å ikke være pessimistisk. Men med unnvikende pf, og over 25 år med angst og depresjon, har jeg ikke flere tilbud fra helsevesenet.  Hverken behandlinger eller antidep medisiner har hjulpet. Da er det kanskje bedre å akseptere at tilstanden ikke vil forbedre seg, og heller prøve å fokusere på hvordan jeg kan fungere best mulig i hverdagen. 

Jeg har satt opp time med fastlegen. Har prøvd å snakke om dette med legen før, men det virker ikke som om helsevesenet har noen kunnskap om hvordan jeg kan bedre mentale evner for å kunne fortsette i jobb og fungere i det daglige. Når "demens hjerne" er en vanlig følge av langvarig depresjon, et det rart at det i 2021 er bedre kunnskaper om dette emnet.