Hjelp?

[Ingrid24]

Nå sitter jeg her og kaoset har tatt overhånd. Klarer ikke tenke _en_ fornuftig tanke.... Føler at min verden igjen raser sammen....

Hva gjør man når man vet hva som er riktig for en, samtidig som man ved å gjøre det som er riktig for en, ved å tillate seg det, ja, så må man også ta tak i kjernen av problemet....? Det som gjør så innmari vondt, og som for meg er det største sviket...og som jeg vet at jeg må igjennom for å bli _hel_.

Hva gjør man?

Hopper i det? Venter til man er klar? Venter til det har modnet seg nok i en? Men er det ikke modnet nok når det allerede er der og plager deg 24 timer i døgnet? Blir man noen gang klar? Har det ikke modnet nok når det plager en så mye? Er det ikke godt at noen presser en litt? Setter i gang ting, slik at man ikke blir sittende fast i gørra?

Hva gjør man?

Nå synes jeg verden er urettferdig mot meg, og jeg er fryktelig lei meg og redd, for jeg jeg vil ikke at "kjernen" i min historie skal ødelegge for min framtid, den har ødelagt all min fortid, og nå er det _nok_.

Nei, nå er jeg fortvilet, for jeg vet innerst hva jeg _må_, og jeg vet hva jeg _har_, og jeg vet hva jeg _ikke_ vil miste, og jeg vet hva jeg _aldri_ har hatt og _aldri_ kan få....

[Sør]

Kjære Ingrid,

Du skriver så godt, så klart, og så mye fornuftig. Du ser det kanskje ikke selv akkurat nå, men "utenfra" kan man se at du har kommet virkelig langt for å "kjenne" og analysere deg selv så godt som du gjør. Du har tenkt mye, og du skal være stolt av det.

Ta tak i kjernen når du klarer det; når du har venner og/eller hjelpere rundt deg. Det er åpenbart at du har hodet godt skrudd fast på skuldrene, og (uten at jeg kjenner deg fra annet enn dine flotte innlegg her) så virker du nå sterk og gjennomtenkt.

Stol på deg selv, Ingrid. Du er en person som har overlevd, og som har levd med deg selv. Ingen kjenner deg bedre, og ingen vet bedre enn deg.

Du er, som man sier på engelsk, "a survivor".

Sender deg masse styrke!

*forsiktig klem om du vil ha*

[Ingrid24]

Kjære Ingrid,

Du skriver så godt, så klart, og så mye fornuftig. Du ser det kanskje ikke selv akkurat nå, men "utenfra" kan man se at du har kommet virkelig langt for å "kjenne" og analysere deg selv så godt som du gjør. Du har tenkt mye, og du skal være stolt av det.

Ta tak i kjernen når du klarer det; når du har venner og/eller hjelpere rundt deg. Det er åpenbart at du har hodet godt skrudd fast på skuldrene, og (uten at jeg kjenner deg fra annet enn dine flotte innlegg her) så virker du nå sterk og gjennomtenkt.

Stol på deg selv, Ingrid. Du er en person som har overlevd, og som har levd med deg selv. Ingen kjenner deg bedre, og ingen vet bedre enn deg.

Du er, som man sier på engelsk, "a survivor".

Sender deg masse styrke!

*forsiktig klem om du vil ha*

Tusen millioner takk for ditt svar :-)