Vær så snill å les dette. Er det aspergers som er problemet eller ser det ut som tvang/psykose av noe slag? blir helt utmattet. jeg står utenfor alt på en måte

[UtakknemligDiva]

La oss si at jeg er redd for at han jeg liker har blitt forelsket i noen, så tenker jeg "hvis den 3. bilen som kommer rundt svingen nå er rød så er svaret "ja", og så gjør det det da, da blir jeg overbevist med en gang.
Jeg har også en greie med å tråkke. Jeg kan ikke tråkke med venstre fot først for da vil jeg komme ut for en bilulykke. 
Og sånn går nu dagan  Men mest av alt dreier det som han fyren jeg liker. Bare det at jeg har fått følelser for han, tar jeg som et tegn på at han har blitt opptatt på en måte.
Jeg har aldri klart å forstå meg på dette med folk og seriøs flørting, forelskelse, dating og bare uskyldig. Det har skjedd flere ganger at jeg har lagt for mye i det. Når jeg feks likte en annen fyr trodde jeg flere ganger at han hadde noe på g med ei annen. Men så fant jeg ut at denne dama datet en annen som hun ble sammen med. Og slik har det vært hele tiden. 
Derfor er jeg så livredd for at jeg selv legger for mye i det hvis en jeg liker ser på meg eller henvender seg til meg så dreper jeg gleden. 
Men nå har jeg laget flere bilder av at han jeg liker roter med ei annen og er overbevist om at det er sant. Så jeg har på en måte en slags kjærlighetssorg. Og enda en ting som gjentar seg for meg, er at jeg er på steder der den jeg liker har bodd eller hatt et forhold til. Jeg har bare så lyst til at han skal bo her igjen nå, for da hadde vi kunnet møttes uten at så mange kjente får det med seg. Men slike ting skjer liksom ikke i mitt liv. Jeg står alltid utenfor og ser på moroa.