Hvordan kan noen falle for meg når personlighet min er så underutviklet?

[UtakknemligDiva]

Jeg googler, og det står at når det kommer til forelskelse har utseende ingenting å si. Så jeg føler meg tom og dum. Hva liker menn ved meg egentlig? Jeg vet at mange liker utseendet, men jeg kan se mange menn også som er flotte å se på, men har aldri blitt forelsket i noen pga utseendet.

Jeg prøver å lete etter en person å være. Hele livet har jeg vært slik jeg har følt har vært forventet. 
Men jeg har også vært redd for å flørte for mye med menn fordi jeg var redd det kunne ødelegge sjanser hos den ene jeg ville ha. Alltid vært redd for å fremstå som hore. 
Men jeg har liksom ikke personlighet 😕 det er vel liten sannsynlighet for at noen noen gang har likt meg slik jeg har håpet. Føler meg så håpløs. Dødshåpløs når det kommer til disse følelsene. 

[Kayia]

90tallsbarn skrev (13 timer siden):

Jeg prøver å lete etter en person å være.

Prøv å finn veien til personen inni deg som er positiv, hjelpsom, raus og hyggelig da, slike folk blir likt av de fleste. 

Endret 16. juli 2021 av Kayia

[UtakknemligDiva]

Kayia skrev (2 timer siden):

Prøv å finn veien til personen inni deg som er positiv, hjelpsom, raus og hyggelig da, slike folk blir likt av de fleste. 

Takk. Vært til samtale i dag og tatt pilla mi. Er rolig nå... 

[stjernestøv]

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Takk. Vært til samtale i dag og tatt pilla mi. Er rolig nå... 

Får du piller for asperger? I så fall hva? Hjelper det? 

[UtakknemligDiva]

stjernestøv skrev (5 timer siden):

Får du piller for asperger? I så fall hva? Hjelper det? 

Nei  det eksisterer ikke. Men for ADD

[UtakknemligDiva]

Skal ta pillene senere på dagen for da skal jeg være sosial..

Jeg analyserer mye ja. Jeg føler aldri at jeg er nok slik jeg vil være. Kanskje er jeg bedre enn jeg selv tror, kanskje er jeg dårligere. 
 

så var det dette med å like noen da. Han jeg liker har også et slags behov for å vise seg. Ikke som å banke folk, vasse i damer osv, men skal være morsom... jeg blir jo varm i hjertet og må vel bare akseptere at jeg liker noen igjen da, som sikkert er en dårlig match. Jeg ville aldri flyttet med han eller levd et slik forhold. Men han vekker noe i meg. Skal jeg ha enda en omgang? Har bare lyst til å nyte i stedet for å være lei meg. 
Og så var det å stille seg spørsmålet om hvorfor han er singel. Har alle dumpet han fordi han er idiot, har han aldri funnet noen eller har han bare blitt avvist.. jeg tenker at om en mann er singel så må ikke jeg tro at jeg er så spesiell at det kan gå bra , eller ikke tro at livet er en film der 2 bare på magisk vis liker hverandre. Det er så kjedelig som en kjemisk prosess i hjernen vil jeg si? Og det gjør meg så sur..