psykopatisk far utvikler demens?NHD

[Gjest Rådløs og forsøksvis pragmatisk]

MIn mar har hatt klare psykopatiske trekk så lenge jeg og min søster har vært under hans regime. Barna er nå begge voksne og forsøker å leve vårt liv, selv om strengen til far er vanskelig å kutte - vanskelig å fjerne rester av superlim.

Poenget er at min far har forandret adferd radikalt de siste årene. Han har solgt bedriften sin(sin baby), jobber fortsatt i den og ødelegges vel av å se at den drives på andre måter enn hans. I tillegg har han og er han for glad i alkohol (drikker 4 ganger i uken, om kvelden) Hans noe undertrykte kone følger bare i hans spor.

Nå føler han vel også at han mister døtrene sine, som har funnet på noe så selvstendig som å utdanne seg seks-syv år, samt klatre på karrierestigen, noe han selv har komplekser for at han ikke har gjort.

Til hovedpoenget: Min far har de siste fire årene vist klare tegn på mer avvikende adferd enn han ellers har vist, det har i hvertfall vært mer kontrollert og skjult før. Mitt spm. er om han har begynt å få demens (også som følge av alk.?) - har lest litt på nett nå, og mye stemmer. I tillegg til enda mer utpreget tåkeprat enn ellers, er han blitt småpervers og legger ikke mye i mellom for å skjule at han snakker et dobbeltspråk m seksuelle hentydninger - dette er rettet mot oss barna, samt svigerbarn osv.

"Åpenbaringen" kom vel nå i påsken på hyttetur - alle er vel beveget av det som skjer, men i og med at min søster og jeg ikka har vært på talefot siden fødselen av (mer eller mindre), så tør vel ingen ta opp noe så touchy som dette, hverken internt eller ellers.

Dette ble rotete, spm. mitt er om du kan si noe rundt overgangen fra psyk. tendenser til evt. demens, og gi noen råd på veien - har staket opp kursen for eget liv selv, men begynner å bli vel mye å ta vare på nå...

På forhånd takk.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har ingen gode råd å gi vedr dette. Utviklingen kan sikkert ikke endres.

Dere får prioritere å ta vare på dere selv.

[Gjest Rådløs osv]

Jeg har ingen gode råd å gi vedr dette. Utviklingen kan sikkert ikke endres.

Dere får prioritere å ta vare på dere selv.

Takk for svar, kort, men sikkert godt.

Et tilleggsspm: Han visste suicidale(?) tendenser i påsken (om de er tilgjorte eller ekte, det vet vi ikke) - følte jeg måtte gjøre min plikt for å slippe å evt. få skyldfølelse senere, så jeg kontaktet hans fastlege (etter råd fra erfaren venninne innen området). Fastlegen var på ferie, men ba meg ringe førstkommende tirsdag. Hva kan jeg da forvnete, er det for mye å få til et møte, en times tid, med denne legen, eller er sånne type pårørende-møter bare noe som er forbeholdt tilfeller der pasienten er under psyk.behandling e.l. - mao. kan jeg spørre om en møte (en prat) med en almennlege, eller er det feil bord?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar, kort, men sikkert godt.

Et tilleggsspm: Han visste suicidale(?) tendenser i påsken (om de er tilgjorte eller ekte, det vet vi ikke) - følte jeg måtte gjøre min plikt for å slippe å evt. få skyldfølelse senere, så jeg kontaktet hans fastlege (etter råd fra erfaren venninne innen området). Fastlegen var på ferie, men ba meg ringe førstkommende tirsdag. Hva kan jeg da forvnete, er det for mye å få til et møte, en times tid, med denne legen, eller er sånne type pårørende-møter bare noe som er forbeholdt tilfeller der pasienten er under psyk.behandling e.l. - mao. kan jeg spørre om en møte (en prat) med en almennlege, eller er det feil bord?

Synes det er et godt forslag å spørre om et møte. Dersom dette møtet skjer uten din fars medvirkning eller samtykke, må du vite følgende begrensninger:

1.Du kan si hva du vil om din far til legen, men denne kan ikke si noe om din far til deg.

2. Du må gi legen anledning til å bruke det du forteller i behandlingen av faren din. Om de pårørende krever taushet om de opplysninger de gir samt kilden, vil vi heller slippe å motta opplysningene.

Det beste hadde vært om du hadde fått med faren din på dette møtet.

[Gjest rådløs osv]

Synes det er et godt forslag å spørre om et møte. Dersom dette møtet skjer uten din fars medvirkning eller samtykke, må du vite følgende begrensninger:

1.Du kan si hva du vil om din far til legen, men denne kan ikke si noe om din far til deg.

2. Du må gi legen anledning til å bruke det du forteller i behandlingen av faren din. Om de pårørende krever taushet om de opplysninger de gir samt kilden, vil vi heller slippe å motta opplysningene.

Det beste hadde vært om du hadde fått med faren din på dette møtet.

Takk for svar. Er mest opptatt av å berge restene, jeg trenger ikke få noen svar av legen; til det kjenner jeg min far for godt og vet hvem han egentlig er. Han vil heller aldri finne på å møte opp på et slikt møte; alle andre er gale osv.

Jeg må bare forvisse meg om at jeg har gjort min plikt i forhold til å evt. begrense faren (!), - noe mer konstruktivt er hensiktsløst. Brikkene begynner å falle på plass i detalj nå, sterke minner kommer tilbake, ufattelig tungt.

Vil bare få han ut av verden i form av medikasjon el.l., for mannen er full av djevelen, og reagerer på fandens måte nå når ingen av barna har tatt kontakt m ham etter påske - han går vel fra konseptet snart.

Han prøver panisk alle midler, om dette er hans egentlige jeg eller en demensvariant, det er vel likegyldig, en psykopat som mister kontrollen - dette er ingen behagelig opplevelse.

Dette blir å kverne på det samme fra min side, tom for ord, men tusen takk for råd.

P.S:Leste om at man kunne få "råd" her for kr. 300,-. Føler et umiddelbart behov. Hvor, når, hvordan - og fra hvem? (Gjerne fra deg)