Skammer meg etter episoder med mani

[AnonymBruker]

Jeg havnet i en veldig kraftig mani med psykose for er år siden å jeg gjorde så mye dumt å var helt gal pga psykosen, jeg skammer meg så jævlig at jeg tørr ikke å gå ut av huset, må ha på meg masse klær å gjemme meg bort. Jeg er egentlig ei rolig jente å veldig ansvarsfull, å alle er så sjokkerte over at jeg er syk å hvordan jeg oppførte meg. Hvordan komme over dette? 

Anonymkode: 5a329...58d

[Fru2020]

Nå har jeg verken opplevd mani eller psykose, men jeg har opplevd at psykisk sykdom har fått meg til å gjøre ting jeg skammer meg over.

For meg har det vært en prosess å akseptere at jeg er syk. Det å akseptere at jeg er syk gjør også at jeg må akseptere at sykdommen gjør at jeg gjør ting i perioder som jeg ikke ville gjort ellers. 

Det har også hjulpet meg å snakke med venner om det. Jeg har snakket litt med behandlerne om det, men mest med venner. Fastlegen har også gitt meg støtte.

[girlinyellow]

Jeg forstår deg veldig godt. Har bipolar 1, og er også ei rolig og pålitelig jente. Har gjort mye dumt i mani, bla. flørtet med alle mulige menn, løpt rundt og sunget i bare trusa i gata her jeg bor, posta spesielle ting på mine sosiale kanaler, skravla utleverende med naboer, etc. Lista er lang. Har hatt perioder i etterkant der jeg har fått sammenbrudd bare av tanken på å gå ut av huset. Har hata meg selv, og skamma meg mye.

De eneste tipsene jeg har er:

Hvis du er komfortabel med det, prøv å forklare andre mest mulig om sykdommen - hva mani egentlig er. Mange sier at de liksom forstår det, men min erfaring er at det er få som virkelig forstår hva mani er.

Ta tiden til hjelp. Det å bare tvinge seg ut i det ubehagelige. Bruk tid på å rette opp eventuelle feilinntrykk andre har fått av deg. Tror svigers trengte fire år på å "tilgi meg" etter en ubehagelig julaften jeg var hos dem og var moderat manisk. Og de hadde kjent meg i åtte år før denne manien. Likevel endret de syn på meg på så kort tid. Ganske kjipt, men nå tror jeg de føler seg noen lunde trygge på meg igjen. 

Det er kanskje ikke så mye til hjelp, men. Uansett. Lykke til 🍀

Endret 15. september 2021 av girlinyellow

[AnonymBruker]

Jeg også forstår deg veldig godt siden jeg også har hatt mani og oppført meg snålt. Jeg vil jeg råde deg til å bare la det ligge siden det kan legge stein til byrden om du begynner å oppsøke folk for å forklare. De fleste som så deg i mani skjønte nok at du var syk. Mitt beste råd er derfor å bare leve som før sykdomsepisoden, og prøve å drite i hva andre måtte tro, tenke og mene om deg. Det er bedre å opptre som normalt i stedet for å "kle deg ut" og isolere deg slik du gjør nå. Ved å gjøre det siste vil du nok stå i fare for å fremdeles bli oppfattet som unormal og syk, og det er jo ikke det du ønsker. Til familie og venner kan du jo snakke om det som hendte og gi en forklaring, men jeg synes ikke at du skylder andre å gjøre det. Ukjente eller mer perifere bekjente som f.eks naboer, tror uansett hva de vil om en, det har en ingen kontroll på. Er det noen ukjente som spør deg direkte kan du jo forklare, men det er tvilsomt at noen vil gjøre det. Så: Tilgi deg selv og lev videre som normalt, er mitt råd. 🙂

Anonymkode: 1582f...012