Hjelp hjemme

[AnonymBruker]

For dere som bor for dere selv: 

Hvor mye hjelp får dere av (foruten spesialisthelsetjenesten) feks fra psykiatritjenesten ? Og hvordan kommer dere til og fra behandling? 
 

Lurer litt på «maks dose hjelp i hverdagen» og hvilken type hjelp de forskjellige får. 
 

Noen som har bpa pga psykiske lidelser? Bo oppfølging? Annet? Hvor mye? 

Anonymkode: 2cea1...6d3

[AnonymBruker]

Jeg har ingenting. Annet enn ett tilbud om å gå på ett lokalt lavterskeltibud for å møte andre i samme situasjon. Dit går jeg aldri, fordi jeg føler de andre er så mye mer interesserte i hverandre enn i meg.

Jeg har schizofreni.

 

Bpa? Jeg håper du tuller?

Anonymkode: 350da...8a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg har ingenting. Annet enn ett tilbud om å gå på ett lokalt lavterskeltibud for å møte andre i samme situasjon. Dit går jeg aldri, fordi jeg føler de andre er så mye mer interesserte i hverandre enn i meg.

Jeg har schizofreni.

 

Bpa? Jeg håper du tuller?

Anonymkode: 350da...8a2

Mange med aspergers har hjelp hjemme og bpa. Rart ikke schizofreni har tilbud om det.

Anonymkode: ac166...2b9

[Fru2020]

Jeg får to timer fra kommunen. De hjelper noen ganger til med husvasken, andre ganger er målet å få meg ut av leiligheten.

Ved kraftig forverring for jeg flere timer av kommunen. I korte perioder har jeg hatt en times oppfølging hver dag.

Jeg får også utdelt medisiner av hjemmetjenesten.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Jeg får to timer fra kommunen. De hjelper noen ganger til med husvasken, andre ganger er målet å få meg ut av leiligheten.

Ved kraftig forverring for jeg flere timer av kommunen. I korte perioder har jeg hatt en times oppfølging hver dag.

Jeg får også utdelt medisiner av hjemmetjenesten.

Kan jeg spørre hva slags diagnose du har?

Anonymkode: fd829...44c

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre hva slags diagnose du har?

Anonymkode: fd829...44c

Blandet personlighetsforstyrrelse. PTSD. Tilbakevendende depresjon. Overspisningslidelse. Er i tillegg kronisk suicidal.

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ingenting. Annet enn ett tilbud om å gå på ett lokalt lavterskeltibud for å møte andre i samme situasjon. Dit går jeg aldri, fordi jeg føler de andre er så mye mer interesserte i hverandre enn i meg.

Jeg har schizofreni.

 

Bpa? Jeg håper du tuller?

Anonymkode: 350da...8a2

Jeg har diagnosen PTSD og har fått innvilget BPA. Vet også om en på instagram som tidligere blogget om psykisk helse som har BPA grunnet PTSD også, så det er full mulig.

Hvorfor håper du man tuller med BPA angående psykiske lidelser?

Anonymkode: ba518...269

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Mange med aspergers har hjelp hjemme og bpa. Rart ikke schizofreni har tilbud om det.

Anonymkode: ac166...2b9

Tror ikke mange med schizofreni vil ha brukerstyrt assistent. Jeg hadde sett på det å ha en person rundt meg hele tiden som plagsomt. 

Anonymkode: 3dca9...c2c

[Glitter]

Har vedtak på tre timer i uken, men ofte blir det bare to. Nå for tiden har det vært 3-4 timer. Nå når jeg er handicapet så hjelper de meg til å handle og få ut søpla. Ellers sitter vi og prater i sofaen, kjører eller går tur, men kan også gå på kafé og slikt, hvis jeg vil. 

[Eva Sofie]

Jeg får utdelt dosett med medisiner av hjemmesykepleien. Egentlig skulle det ha gått under min BPA-tjeneste (siden jeg har det pga. fysisk funksjonsnedsettelser), men da de så listen over medisiner og ulike doser på døgnet o.l. var det ingen problemer å få hjemmesykepleievedtak på det. Utenom det går jeg til ukentlige samtaler. Jeg har de siste 4 årene fått dekket drosje til pasientreiser begrunnet med dårlig gåfunksjon, men det er opp til behandler å avgjøre om han eller hun mener at pasienten oppfyller medisinske krav for å få dekket drosje til behandling. Pasientreiser legger seg i liten grad opp i dette etter hva jeg har forstått i samtale med de, for de viser til at det er opp til behandler å vurdere grunnlaget. Jeg vet at dette også kan være psykiske lidelser som er årsak (som f.eks. angst), men - behandler må være enig i at behovet er berettiget. Jeg har spurt om å få drosje alene til og fra psykologtimene og fått dette godkjent uten problemer av min terapeut - han viste forståelse for problematikken. Jeg hadde akseptert uten problemer om han mente at det var unødvendig.

Men en liten ting om BPA generelt: Om man først har personlig assistent, skal denne primært dekke de fleste andre kommunale tilbud/tjenester som f.eks. støttekontakt/treningskontakt, hjemmehjelp, hjemmesykepleie osv., men individuelle unntak kan gjøres. I mange tilfeller diskvalifiseres man som BPA-søker om psykisk lidelse er for alvorlig. Da må en i så fall ha en som hjelper en med å organisere ordningen for en, fordi mange kommuner tenker at som psykisk syk blir du en belastning i praksis å være "leder" for dine egne ansatte - dette er kanskje særlig kommuner som er vriene på å innvilge BPA i utgangspunktet. Da skal du også kunne håndtere de på en pen måte selv om dagen din er vond og vanskelig. Jeg vet om en assistent som klaget på arbeidsmiljøet til leverandøren fordi arbeidslederen (brukeren) var mye deprimert og gråt mye mens assistenten var til stede.

[aa-k-j]

Hjemmetjenesten kommer til meg med medisiner en gang i uka. Det er den hjelpen jeg får foreløpig. Blir kanskje søkt om hjelp til å komme meg mer ut av leiligheten da jeg er mye utrygg ute. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Tror ikke mange med schizofreni vil ha brukerstyrt assistent. Jeg hadde sett på det å ha en person rundt meg hele tiden som plagsomt. 

Anonymkode: 3dca9...c2c

Jeg har asperger og ville heller ikke hatt brukerstyrt assistent. Blir bare kleint. Vil ikke ha fremmende folk inn hjemme.

Anonymkode: 4916a...aa1

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 19.9.2021 den 17.36):

Jeg har asperger og ville heller ikke hatt brukerstyrt assistent. Blir bare kleint. Vil ikke ha fremmende folk inn hjemme.

Anonymkode: 4916a...aa1

Jeg synes man skal være takknemlig for at man i det hele tatt har en valgmulighet og kan klare seg uten den assistansen... For mange er alternativet å bo på en institusjon eller å måtte stå i takknemlighetsgjeld og et avhengighetsforhold til egen familie. Om man kan velge å si ja eller nei takk til om man vil ha noen inn i hjemmet sitt, oppfyller man mest trolig ikke kriteriene for å få BPA. Beklager, men da lever man faktisk i en luksustilværelse.

[aa-k-j]

Eva Sofie skrev (12 minutter siden):

Jeg synes man skal være takknemlig for at man i det hele tatt har en valgmulighet og kan klare seg uten den assistansen... For mange er alternativet å bo på en institusjon eller å måtte stå i takknemlighetsgjeld og et avhengighetsforhold til egen familie. Om man kan velge å si ja eller nei takk til om man vil ha noen inn i hjemmet sitt, oppfyller man mest trolig ikke kriteriene for å få BPA. Beklager, men da lever man faktisk i en luksustilværelse.

Jeg er glad jeg klarer meg så godt som jeg gjør. Opplevde tidligere i en lengre periode at flere (helsepersonell) var ganske pågående på at jeg burde ha hjelp hjemme selv om jeg klarte ting selv. De tok det for gitt at jeg ikke gjorde ting pga problematikken. Men BPA har heldigvis aldri vært aktuelt for meg. Å få medisiner for ei uke om gangen fra hjemmetjenesten og kanskje søke miljøarbeidertjenesten en gang i uka for hjelp til å forebygge sosial isolering tror jeg er nok hjelp hjemme for meg. Har verken familie eller venner og får ingen hjelp med nettverkbygging selv om jeg har traumer som har gjort meg usikker og utrygg på personer og situasjoner så da blir miljøarbeidertjenesten eneste løsning for å være litt sosial. 

Endret 21. september 2021 av aa-k-j

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (22 minutter siden):

Jeg synes man skal være takknemlig for at man i det hele tatt har en valgmulighet og kan klare seg uten den assistansen... For mange er alternativet å bo på en institusjon eller å måtte stå i takknemlighetsgjeld og et avhengighetsforhold til egen familie. Om man kan velge å si ja eller nei takk til om man vil ha noen inn i hjemmet sitt, oppfyller man mest trolig ikke kriteriene for å få BPA. Beklager, men da lever man faktisk i en 

Nå er det en del med store psykiske problemer som lever i en uverdig situasjon der skitt og rot hoper seg opp og de ikke får i seg nok og riktig mat nettopp fordi de mangler boevne. Og fordi de er veldig syke, ikke ønsker at fremmede skal komme inn i hjemmet.  Så kanskje det er de som er litt mer ressurssterke som klarer å benytte seg av brukerstyrt assistent. 

Anonymkode: 3dca9...c2c

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 21.9.2021 den 15.16):

Nå er det en del med store psykiske problemer som lever i en uverdig situasjon der skitt og rot hoper seg opp og de ikke får i seg nok og riktig mat nettopp fordi de mangler boevne. Og fordi de er veldig syke, ikke ønsker at fremmede skal komme inn i hjemmet.  Så kanskje det er de som er litt mer ressurssterke som klarer å benytte seg av brukerstyrt assistent. 

Anonymkode: 3dca9...c2c

Jeg kjenner en personlig som har det slik du forteller og det er utrolig vondt å se hvordan h*n f.eks. velger å ikke la vaktmester komme inn å reparere varmen i leiligheten sin fordi vedkommende skammer seg over hvordan h*n ikke klarer å holde det rent og ryddig, at det derfor også blir vanskelig med matlaging når det ikke er noe rent å bruke osv. Jeg synes det er en uverdig situasjon at h*n må sitte med yttertøy på seg innendørs i vinterhalvåret for å holde varmen. Jeg har vanskelig for å forstå at man da ikke ønsker å få hjelp for å bedre på situasjonen fra noen som kan hjelpe med å få orden på leiligheten f.eks fra psykiatritjenesten i form av psykiatrisk hjemmesykepleie som kan bistå med å rydde samtidig som man snakker litt sammen - for h*n er ikke alene. Men man føler seg vel som den eneste i verden fordi det er et ikke-tema. Dessverre. Jeg garanterer at min leilighet hadde sett like skitten ut og kanskje verre om jeg ikke hadde bedt om hjelp. Og det er nettopp det, å være sterk nok til å innse at man trenger hjelp. Det er ikke et svakhetstegn, men tegn på selvinnsikt og selverkjennelse. Ingen skam. Så må vi forsøke å støtte de som tviler. Og jeg vet av erfaring at alle må gå opp sin egen vei og bli klar for å ta imot hjelpen når man selv føler seg klar for det. Jeg har en annen venn som har vært i åpen dialog med seg selv (og meg) og det har tatt ett år, men nå er h*n klar for å søke om hjemmehjelp. Og det er jo viktig at man gjør det når man selv er klar for det, men for å komme dit må en gjerne snakke med andre og høre andres tanker. Hva r mest fornedrigende? Å leve i mye skitt året rundt eller å motta hjelp f.eks. annenhver uke eller hva man i samråd med kommunen finner at er behovet til hver enkelt? Jeg tenker, og opplever selv, at om jeg har mye rot og skitt rundt meg, blir det også mye rot og kaos inni hodet. Jeg merket det særlig når jeg fikk hjelp av assistenten min til å rydde på kontoret mitt - der så det nemlig ikke ut... Jeg måtte flytte rundt på stabler av ark og bøker for å få tilgang på ulike steder. Nå er det ryddig, pent og rent og jeg merker "for en lettelse også mentalt i hodet"...

Det jeg mente å si i innlegget mitt var at når du faktisk kan velge å takke ja eller nei til en hjelpeordning, er ikke BPA det første du har behov for. BPA er for de med sterk grad av fysisk funksjonsnedsettelse, der du f.eks. ikke kommer deg ut av sengen eller inn i dusjen uten støtte og ikke faktisk har et valg om du ønsker å overleve. Men når det er sagt, om du oppfyller krav til BPA, men likevel strever med selv å organisere den f.eks. pga. psykisk sykdom, har man noe som heter fungerende arbeidsleder, der noen som kjenner deg godt hjelper deg med f.eks. det formelle i ordningen, i å sette opp turnus, godkjenne timelister, holde kontakt med assistenter, ta imot beskjed om sykemelding, gjennomføre medarbeidersamtaler osv. Psykisk sykdom skal da i prinsippet ikke være et eksklusjonskriterium for om man får innvilget BPA eller ikke, selv om mange kommuner tenker det og informerer om det. Jeg har en venninne som har asperger, PNES og noen andre psykiske lidelser og har innvilget BPA og får hjelp til å organisere ordningen for seg - og hun har like stor nytte av den som andre som opplever ellers store begrensninger i livet.