Avslutter alltid behandling når jeg føler at psykolog kommer for nær

[AnonymBruker]

Jeg har til nå hatt 6 psykologer som jeg har avsluttet fordi jeg har følt at de har kommet for nær. Det jeg mener med for nær er at de begynner å kjenne meg for godt, og jeg dem for øvrig. At de vet nesten alt om meg og nesten kan se rett igjennom meg fordi de leser meg så godt. Det med relasjoner er vanskelig for meg. Og i tillegg til å være redd for å bli for godt kjent så er jeg redd for å bli avsluttet, så jeg kommer alltid i forkjøpet for å unngå det.

Min nåværende psykolog har jeg  gått til i over 1 år, noe som er mye lengre enn de andre. Det er ingen andre jeg har vert så ærlig og åpen med som henne. Til nå har jeg virkelig kjempet mot det ønske om å avslutte. Som egentlig ikke er noe ønske for jeg vil jo egentlig ikke avslutte, det er bare den redde delen av meg som tar litt overhånd. Jeg har snakket litt om det, men vi har ikke hatt det som et tema. Sist sa hun bare at hun trodde vi var forbi det stadiet for lenge siden. 

Noen som har noen tanker rundt dette? Hvordan kan jeg jobbe med dette på best mulig måte? Noen som har opplevd det samme?

Anonymkode: 0a7f8...6a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har til nå hatt 6 psykologer som jeg har avsluttet fordi jeg har følt at de har kommet for nær. Det jeg mener med for nær er at de begynner å kjenne meg for godt, og jeg dem for øvrig. At de vet nesten alt om meg og nesten kan se rett igjennom meg fordi de leser meg så godt. Det med relasjoner er vanskelig for meg. Og i tillegg til å være redd for å bli for godt kjent så er jeg redd for å bli avsluttet, så jeg kommer alltid i forkjøpet for å unngå det.

Min nåværende psykolog har jeg  gått til i over 1 år, noe som er mye lengre enn de andre. Det er ingen andre jeg har vert så ærlig og åpen med som henne. Til nå har jeg virkelig kjempet mot det ønske om å avslutte. Som egentlig ikke er noe ønske for jeg vil jo egentlig ikke avslutte, det er bare den redde delen av meg som tar litt overhånd. Jeg har snakket litt om det, men vi har ikke hatt det som et tema. Sist sa hun bare at hun trodde vi var forbi det stadiet for lenge siden. 

Noen som har noen tanker rundt dette? Hvordan kan jeg jobbe med dette på best mulig måte? Noen som har opplevd det samme?

Anonymkode: 0a7f8...6a8

Dette er en pris du nå betale for å få det bedre. Og det vil gå over, for når du er bedre står du stødigere og er mindre avhengig av henne ❤️ stå på!

Anonymkode: 9d11d...898

[AnonymBruker]

Men dette skjønner jeg ikke. Hvorfor gidde å kaste bort tid og penger på psykologer når du ikke vil jobbe med de ordentlige problemene sammen med dem for å bli bedre? 

Anonymkode: 478ad...90e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men dette skjønner jeg ikke. Hvorfor gidde å kaste bort tid og penger på psykologer når du ikke vil jobbe med de ordentlige problemene sammen med dem for å bli bedre? 

Anonymkode: 478ad...90e

Jeg er mer interessert i å vite hvorfor PSYKOLOGENE til ts gidder å kaste bort tid og penger på ts når ts bare bytter etter kort stund. 

De fleste kan ikke bare velge og vrake. At ts i det hele tatt har blitt tatt inn av DPS (regner med det er dps) 6 forskjellige ganger er et under i seg selv. Dette er definisjonen på å ikke nyttigjøre seg behandling. 

Anonymkode: 57605...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg er mer interessert i å vite hvorfor PSYKOLOGENE til ts gidder å kaste bort tid og penger på ts når ts bare bytter etter kort stund. 

De fleste kan ikke bare velge og vrake. At ts i det hele tatt har blitt tatt inn av DPS (regner med det er dps) 6 forskjellige ganger er et under i seg selv. Dette er definisjonen på å ikke nyttigjøre seg behandling. 

Anonymkode: 57605...dd0

Du sier noe. Er enig med deg, men tror ikke det er DPS. Sånn luksus finnes ikke ved DPS. Med mindre ts bor på en øde øy med svært få innbyggere og det finnes et svært DPS på den øya som bare er til for øyas innbyggere, så kanskje. 

Anonymkode: 478ad...90e

[Glitter]

Tenker det er rimelig unødvendig å komme med slike kommentarer ovenfor. 

Å stille kritiske spørsmål er nå greit nok, men synes ikke det blir skrevet på en undrende og hjelpende måte over her. Mer som sur kritikk. 

 

Uansett, til deg TS: Tror du har skrevet om dette før, og jeg mener fortsatt at du skylder deg selv å åpne met opp og tillate at behandler kommer nært. Du vil ikke komme noen vei av å bytte behandler hver gang dere nærmer dere det som er viktig. Da kaster du bort din egen tid og energi, og det vil være mer til skade enn til hjelp tror jeg. 

[ISW]

Jeg tror det handler om forventningsavklaring.

For å få noe utbytte av å gå til en psykolog, må det forventes at vedkommende kommer nært innpå deg. Det kan sikkert være ubehagelig men det er jo det som må til for å bli bedre.

[AnonymBruker]

ISW skrev (Akkurat nå):

Jeg tror det handler om forventningsavklaring.

For å få noe utbytte av å gå til en psykolog, må det forventes at vedkommende kommer nært innpå deg. Det kan sikkert være ubehagelig men det er jo det som må til for å bli bedre.

Nettopp 

Anonymkode: 9d11d...898

[Eva Sofie]

Jeg antar at du kanskje er redd for avvisning. At du ser på det å avslutte hos en psykolog som en form for avisnong når hun sier at nå kan du stå på egne bein om hun tenker du kan klare deg uten terapeutisk støtte - og det er målet med all terapi en gang. Selv ville jeg sett på det som en selvstendighetserklæring fremfor avvisning. Eller mulig du også er redd for at andre mennesker vet for mye om deg og at du da finner det best å bryte kontakten. Mange av oss har måttet leve et ensomt liv opp igjennom der ingen eller svært få personer vet hvordan vi har det. Dette mønsteret kan det ta tid å endre på, men vi kommer ingen vei med stadig å rykke tilbake til start...

Uansett hva årsaken er, er dette et svært viktig emne å ta opp i terapien din videre. For du ønsker deg jo videre - det er derfor du ikke har avsluttet enda. Gratulerer med det. Og det er flott at du selv er bevisst det. Det er første forutsetning for å kunne ta tak og gjøre noe med det.

Lykke til med det store valget du har fremfor deg  Det kan være lurt å bruke tiden fornuftig i terapi nå mens du har den...

Endret 20. oktober 2021 av Eva Sofie

[AnonymBruker]

Tenkte ta opp igjen denne tråden. Et halvt år senere er den dessverre fortsatt relevant. Jeg sliter fortsatt mye med det samme, dog har jeg heldigvis fortsatt hos den samme psykologen. Men vi har egentlig ikke fått snakket så mye om noe av dette ennå da jeg har hatt en del andre ting som har tatt større plass. Jeg er virkelig redd for avvisning og det ødelegger en del for meg. Jeg er redd for å åpne opp, jeg er redd for å bli avsluttet. Hva om hun slutter like meg? Hva om hun tenker jeg er håpløs? Hva om hun ser hvilken grusom person jeg virkelig er? 

Anonymkode: 67ef5...99a

[hipohopp2022]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tenkte ta opp igjen denne tråden. Et halvt år senere er den dessverre fortsatt relevant. Jeg sliter fortsatt mye med det samme, dog har jeg heldigvis fortsatt hos den samme psykologen. Men vi har egentlig ikke fått snakket så mye om noe av dette ennå da jeg har hatt en del andre ting som har tatt større plass. Jeg er virkelig redd for avvisning og det ødelegger en del for meg. Jeg er redd for å åpne opp, jeg er redd for å bli avsluttet. Hva om hun slutter like meg? Hva om hun tenker jeg er håpløs? Hva om hun ser hvilken grusom person jeg virkelig er? 

Anonymkode: 67ef5...99a

Jeg kan godt skjønne at du er redd for å åpne opp for det kan jeg relatere til selv. Foruten det er hun nok profesjonell å ønsker og hjelpe deg på best mulige måte❤️ 

[frosken]

AnonymBruker skrev (På 19.10.2021 den 20.49):

Jeg har til nå hatt 6 psykologer som jeg har avsluttet fordi jeg har følt at de har kommet for nær. Det jeg mener med for nær er at de begynner å kjenne meg for godt, og jeg dem for øvrig. At de vet nesten alt om meg og nesten kan se rett igjennom meg fordi de leser meg så godt. Det med relasjoner er vanskelig for meg. Og i tillegg til å være redd for å bli for godt kjent så er jeg redd for å bli avsluttet, så jeg kommer alltid i forkjøpet for å unngå det.

Min nåværende psykolog har jeg  gått til i over 1 år, noe som er mye lengre enn de andre. Det er ingen andre jeg har vert så ærlig og åpen med som henne. Til nå har jeg virkelig kjempet mot det ønske om å avslutte. Som egentlig ikke er noe ønske for jeg vil jo egentlig ikke avslutte, det er bare den redde delen av meg som tar litt overhånd. Jeg har snakket litt om det, men vi har ikke hatt det som et tema. Sist sa hun bare at hun trodde vi var forbi det stadiet for lenge siden. 

Noen som har noen tanker rundt dette? Hvordan kan jeg jobbe med dette på best mulig måte? Noen som har opplevd det samme?

Anonymkode: 0a7f8...6a8

Snakk med psykologen om temaet, -  ikke sånn at du sier du vil slutte nå, men at du ser at det har vært et mønster tidligere og at du synes det blir vanskelig når du føler at noen kommer for nær.  Psykologen har vel rett i at du er forbi det stadiet hvor du bare impulsivt avslutter, - men nettopp det at du ser mønsteret og kanskje nå kan klare å snakke om dette, gir deg noen muligheter til å finne ut mer om deg selv og dine relasjoner til andre. 

[AnonymBruker]

Når du dveler så mye over dette kommer du nok ikke utenom å måtte si det til psykologen som det er. Du er neppe den første klienten som kjennet på det samme og psykologen har sikkert noen gode råd på lur.

Når dette er sagt, så høres det ut som du er heldig. 1 av 3 blir avvist når de søker hjelp på DPS pga lange ventelister og de færreste har råd til å gå privat. Selv ble jeg avist selv om jeg sliter med intens uro/insomnia/angst og sikkert mye annet jeg aldri vil bli utredet for fordi jeg ikke blir sett på som syk nok til å få hjelp. Bare fordi jeg klarer å jobbe uten å bli sykemeldt. Men  jeg sliter så mye nå at jeg sikkert blir sykemeldt om dette fortsetter.

Kjenner nesten jeg blir misunnelig når du forteller du har fått hele 6 sjanser…eller at det betyr at du har råd til å gå privat😌

 

Anonymkode: c865c...594

[AnonymBruker]

Enig med den over her. Er sykt mange som blir avvist og du har fått hele 6 sjanser når andre ikke en gang får 1 sjanse selvom de er motiverte. 

Anonymkode: 57605...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Enig med den over her. Er sykt mange som blir avvist og du har fått hele 6 sjanser når andre ikke en gang får 1 sjanse selvom de er motiverte. 

Anonymkode: 57605...dd0

Da er dere ikke syke nok og kan søke andre tilbud i kommunen istedenfor DPS.

Anonymkode: e8624...1d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Da er dere ikke syke nok og kan søke andre tilbud i kommunen istedenfor DPS.

Anonymkode: e8624...1d7

Enig. Da er man ikke syk nok. Ingen får plass på DPS hvis ikke de er syke nok til det. Uro/insomnia/angst kan en fastlege ta seg av. Da er det eventuelt søvnskole eller andre alternativer som kan prøves også. Fastlegen kan også henvise til søvnekspert. 

Anonymkode: 91f7d...447

[AnonymBruker]

DPS er for de som har psykiske sykdommer.

Anonymkode: 91f7d...447

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Enig. Da er man ikke syk nok. Ingen får plass på DPS hvis ikke de er syke nok til det. Uro/insomnia/angst kan en fastlege ta seg av. Da er det eventuelt søvnskole eller andre alternativer som kan prøves også. Fastlegen kan også henvise til søvnekspert. 

Anonymkode: 91f7d...447

Ja enig i det, er man så oppegående at man er i jobb eller skole så er man ikke syk nok. Dps burde forbeholdes de som er veldig syke. 

Anonymkode: 57605...dd0

[frosken]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja enig i det, er man så oppegående at man er i jobb eller skole så er man ikke syk nok. Dps burde forbeholdes de som er veldig syke. 

Anonymkode: 57605...dd0

Som i resten av helsevesenet, så bør folk selvfølgelig  kunne få behandling for psykiske lidelser selv om de klarer å fortsette i jobb eller skole. Det er mye annet enn graden av psykiske vansker som avgjør hvem som ikke er i jobb/sklole. 

Det er flere faktorer som bør vektlegges når det avgjøres hvilket behandlingstilbud som skal gis til den enkelte. En ting er graden av subjektiv lidelser, men en helt annen er hva som kan oppnås gjennom behandling.