Trigger

[frika]

Jeg har vært på påsketur. Det ble bare dritt så jeg reiste hjem igjen lenge før de andre som ikke skal hjem igjen før på mandag. Nå tror de sikkert at jeg er gal og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal møte noen av de folka igjen. Det begynte greit da, jeg og en var liksom et par og alt var veldig hyggelig og nesten litt romantisk til tider!

Jeg trodde jeg hadde kontroll men så drakk jeg kanskje for mye og så var det noe som ble sagt. Noe jeg har hørt før!! En sånn som psyken jeg gikk til pleide å kalle en "trigger". Og så var jeg i mitt personlige helvete igjen og alt liksom bare veltet inn over meg. Det er så mye følelser, jeg skjønner ikke at det er mulig å ha så mange helvetes følelser. Men jeg sa ikke noe jeg bare satt og gråt inni meg resten av kvelden. Og så drakk jeg endda mer og seinere på natta brøt jeg helt sammen og gråt og bråka og ingen skjønte hva som foregikk, ikke jeg heller. Men jeg ville ihvertfall hjem og det med en gang.

Han der som ikke er kjæresten min gadd ikke å kjøre meg hjemover da jeg ville hjem natt til i dag. Han hadde drukket og blablabla og han gjemte bilnøklene også. SÅ da gikk jeg og haika og det tok meg resten av natta å komme meg fra Norefjell og hjem til Oslo. Da jeg kom hjem var jeg nesten edru.

Hjemme i min egen seng.. Endelig litt fred og ro!!

Men jeg føler meg så dum nå. De andre synes nok at jeg har oppført meg helt ubegripelig dårlig.

*kryper under dyna og vil aldri komme frem igjen*

[Gjest Samboer]

Hei frika!

Husk at du vet hvorfor dette skjedde, og det gjør ikke de andre.

Dette er normalt, men selvfølgelig vondt. Prøv å fortelle kjæresten litt hva som skjedde så vil han sikkert skjønne deg.

Lykke til!

[gyrken]

Huff ja, skjønner at du er litt flau nå. Jeg har gjort noe lignende selv en gang - forlot en hytte full av venner og dro hjem midt i uka. Jeg hadde ikke noen god grunn heller annet enn at det ble for mye for meg der. Masse skrikete unger som jeg holdt på å bli gal av og kattene mine som også var med var vettskremte. Så da dro jeg bare uten et ord, stuet kattene inn i bilen og kjørte avgårde, og kan tenke meg at de andre fikk litt av hvert å snakke om etterpå.. hehe..

Jeg blir ganske oppgitt over temperamentet mitt noen ganger...

Men trøsten er jo selvfølgelig at man kan bli tilgitt for ganske mye hvis man bare kryper til korset og unnskylder seg etterpå! :-) Jeg ble ihvertfall tilgitt. Og de andre hadde jo hatt en fin hyttetur uten meg også de! Jeg derimot hadde en ganske trist uke alene hjemme (tror det var påske den gangen også).

Noen ganger skjer det bare ting som slår en helt ut, og som andre ikke kan forstå. Du kan forklare dem hvis du vil, men det er også lov å si at du ikke vil snakke om det men at det var "noe". Men ta for all del kontakt da ellers mister du fort noen venner.. De er jo sikkert forvirret og lurer på om de har gjort noe galt, og det har de vel egentlig ikke såvidt jeg har forstått?

Ønsker deg lykke til, jeg! Og fortsatt god påske! :-)

Og du.. er han kjæresten din eller ikke? ;-)