Håpløst forelsket

[AnonymBruker]

Hei.
Jeg er en kvinne på 29 år som har møtt ei jeg har blitt håpløst forelska i. Hun er 30 år gammel. Vi har møttes i et halvt års tid. Problemet mitt er at jeg ikke klarer å ta initiativ til nærhet på noen som helst måte. Jeg sliter også med å ta i mot nærhet, selv om det er noe enklere og jeg klarer å slappe av med det og synes det er hyggelig. Jeg bare klarer ikke gi utrykk for det. Hver gang etter jeg har møtt henne føler jeg på et stort sinne fordi jeg ikke klarer det som virker til å være så fint. Jeg er redd for at min væremåte på sikt vil skremme ham bort. Jeg vil så gjerne holde rundt henne, være nær.. Men jeg får det rett og slett ikke til. Det er grenser for hvor tålmodig man kan være med et menneske og jeg tror den grensen er nådd. Jeg blir helt utslitt av å tenke på dette. Hva er galt med meg? Bør jeg innse at jeg ikke er klar for å være glad i noen på en voksen måte, eller kan dette trenes på? Hun virker som en utrolig fin jente, men angsten setter en stopper for alt føles det som. Sliter også med å ha en vanlig samtale med henne.. Er som om hodet kortslutter på en måte og jeg tør ikke være meg selv. Får veldig destruktive tanker av dette og det føles som en ond sirkel hvor jeg på den ene siden ønsker nærhet, samtidig som jeg er livredd for akkurat det. Er det noen som har noen råd å komme med? 

Anonymkode: ab7b9...e42

[Grendel]

Har du noen mulighet for å åpne deg om dette?

Jeg tror kanskje dette ville løst seg hvis dere først var sammen og ble vant til å være nær hverandre. 

[AnonymBruker]

Er hun interessert i deg tilbake da?

Anonymkode: b9a26...518