Noen som har opplevd en ovenpå og ned holdning fra ansatte i psykiatrien?

[Gjest Sakura]

Mange som aldri skulle ha jobbet i dette yrke. 

 

Endret 14. mars av Krisebærblomsten

[Nordlending1]

Jeg ser ikke ned på folk som jobber i psykiatrien, heller ikke de som bruker psykiatrien. Men har jo klart en respekt for de som tør å gå inn i seg selv på den måten, regner med det er tøft. Er jo igrunn slike folk man skulle ønske utdannet seg i psykiatri etterhvert. Det er nok noe annet når du vet og kjenner på det pasientene snakker om, mye mer enn det som kan læres i bøker. 

Men det betyr ikke jeg ser ned på de som jobber med det, som kan ting ut fra teorier de lærer om. Tror det er veldig mye å sette seg inn i, lang utdannelse. Det er jo folk som oppriktig ønsker å hjelpe andre. 

[AnonymBruker]

Everybody skrev (10 timer siden):

Vil du si noen eksempler?

Fikk beskjed om at medisinske fakta ikke er riktig, på en måte som fikk meg til å føle at de mente jeg var enten dum eller gal, for å engang påstå noe slikt. At det jeg mente var mer riktig med hensyn til min tilstand kun var en personlig teori. Noen fakta i journal er direkte feil, kan ikke forstå hvorfor de ble skrevet på den måten fordi det har jeg aldri sagt. 

Følte meg behandlet som et hjelpeløst barn. Som ikke skjønner mitt eget beste, ikke klarer å håndtere situasjoner og Følte de hadde ønske om å kontrollere meg ( noe som for meg ble for dumt og jeg fikk lyst til å si: jeg kan ta vare på meg selv takk!) Men antagelig så bare irritert ut. Problemet med å bli behandlet slik er at man ikke føler seg som autonomt menneske lenger, som klarer å gjøre ting og ting og ta ansvar alt blir en stor terskel. 

Følte ganske normale problemstillinger ( som hvem som helst kan ha) ble blåst opp skikkelig over alle proporsjoner.

Jeg har en over X år lang karriere med seriøse jobber og ble sterkt anbefalt IPS. Som jeg ikke skal si så mye om hvordan gikk, men ser på nett at det er for folk med moderate til sterke psykiske plager eller rus problemer. Hvordan skal en seriøs arbeidsgiver tenke om meg som kandidat, når jeg egentlig er en ganske oppegående person. 

De stemplet meg som veldig syk og jeg kan ikke huske at noe av det jeg faktisk hadde gjennomgått de siste 3 årene ble tatt hensyn til eller engang diskutert. Når jeg tok det opp virket det som det ble for det meste ignorert. Altså med forbehold at de har rett. Men nå kan jeg ikke være sikker, måten denne saken ble behandlet. 

Det jeg syns er ille er at dsm skjema ble bladd opp for tidlig. Jeg syntes de skulle først ha funnet ut hva det var som egentlig foregikk i mitt liv og alle kan bli utslitt og møte veggen faktisk. 

Føltes som å havne i en Kafka novelle eller omvendt shutter island. Ikke fornøyd. 

Begynte å føle meg frisk når jeg fikk de på avstand. Når jeg sluttet virket behandler irritert over at jeg ikke var enig. Så alt dette her ble veldig ovenfra og ned for meg. 

 

Anonymkode: 27ca2...911

[stjernestøv]

Kan ikke huske det og har følt jeg har blitt møtt med respekt men vi har vært uenige i ting. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De stemplet meg som veldig syk og jeg kan ikke huske at noe av det jeg faktisk hadde gjennomgått de siste 3 årene ble tatt hensyn til eller engang diskutert.

Har du klaget på dette og krevd ny vurdering?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (17 timer siden):

Har du klaget på dette og krevd ny vurdering?

Venter på ny vurdering, men er jo usikker hvordan det vil bli behandlet. Har jo hørt her bl.a. at de bruker 15 min på det. 

Anonymkode: 27ca2...911

[Eva Sofie]

Jeg har for det aller meste blitt behandlet greit og mottatt god behandling.

Det har vært noen få unntak, noen under innleggelse og noen poliklinisk. Vondt/sårt der og da, men nå i dag, mer enn 10 år senere, kan jeg se på det med et lite humoristisk blikk.

[krøll9]

Nordlending1 skrev (På 14.3.2026 den 5.03):

Jeg ser ikke ned på folk som jobber i psykiatrien, heller ikke de som bruker psykiatrien. Men har jo klart en respekt for de som tør å gå inn i seg selv på den måten, regner med det er tøft. Er jo igrunn slike folk man skulle ønske utdannet seg i psykiatri etterhvert. Det er nok noe annet når du vet og kjenner på det pasientene snakker om, mye mer enn det som kan læres i bøker. 

Men det betyr ikke jeg ser ned på de som jobber med det, som kan ting ut fra teorier de lærer om. Tror det er veldig mye å sette seg inn i, lang utdannelse. Det er jo folk som oppriktig ønsker å hjelpe andre. 

Enig med deg, men er ikke til å stikke under en stol at mange har erfaringer med nedlatende holdninger fra ansatte i psykiatrien. Mener å kjent mer tendens til det blant de minst utdannede ansatte, ikke de som faktisk har peiling. Men så har jeg kanskje ikke representativ erfaring. 

En uheldig tendens jeg har er å selv ta kontroll over relasjonen og kanskje til og med på sett og vis sørge for at den andre blir usikker, samme om det er en psykiater, en psykolog eller en slags annen ansatt dersom jeg opplever meg nedvurdert. Det handler ikke nødvendigvis om en bevisst ovenfra og ned holdning fra deres side, men så fort jeg merker at noen dummer ned språket sitt, forenkler innhold eller på annen måte uttrykker seg som om jeg skulle vært mentalt tilbake, eller mindre moden enn dem selv da slik de tydeligvis oppfatter det, da kan jeg ikke styre meg for å parkere dem. Og det gjør jeg i grunnen. Et veldig usympatisk trekk 😆😆😆 Men det er så altfor lett... og hvis jeg først føler at egoet mitt blir krafset på, så er vi i gang. Men angriper bare hvis motparten starter krigen. Ellers er jeg høflig, lar mange dumheter og ufordelaktige formuleringer og utsagn passere uten kommentar, later til og med som om personen påpeker noe nytt for meg.

Som ansatt med meeeget kort erfaring møter jeg pas med en ekte og inderlig respekt, med utgangspunkt i at de er oppegående bak en kanskje litt skadet fasade i sykdom eller krise. Og ovenfor dem vil jeg aldri komme på å hevde meg. Aldri. Go team. 

Endret 18. mars av krøll9

[Everybody]

Hvorfor blir ansatte i psykiatrien bossy og ovenpå og ned men ikke ansatte i somatikken?