Solvelv Skrevet 30. mars 2002 Del Skrevet 30. mars 2002 Hei alle. Jeg har lært så mye om meg selv i det siste. Har kommet til et virkelig vendepunkt. Skal prøve å oppsummere det jeg har lært: 1. Jeg har blitt mye flinkere til å se mine egne grenser. Dersom "grønne frosker" spretter ut av munnen til mamma (eller andre), ser jeg de, og kan konfrontere henne med det. 2. Jeg greier å kjenne etter hva som er rett for meg. Derfor står jeg bak mine valg med autoritet. 3. Når gutten min på 2 år gråter greier jeg å skille mine og hans følelser. Tidligere satte jeg paralleller mellom hans gråt og gråten til den lille jenta inni meg. Jeg kan ikke gjøre godt igjen den uretten som ble gjordt mot meg ovenfor gutten min (lappe på hull han ikke har). Fordi han lever et trygt og godt liv, med en sunn familie. Når han gråt tidligere måtte jeg fjerne mine følelser, fordi det ble for farlig å kjenne på følelsene mine som han utløste. Jeg vet det samme gjelder for mamma. Hun kan ikke ta del i min smerte, fordi hun ville begrave seg i egen smerte. Nå kan jeg ta del i min gutt sin smerte, om det skulle være trass for å ikke få en ting eller fysisk smerte). Jeg er stolt fordi jeg greide å snu dette nå - og ikke ventet til jeg ble gammel. 4. Når jeg blir deprimert, har sosial angst, kjenner på smertene i kroppen, da plasserer jeg skylden der den hører hjemme. Hos overgriper. Det letter ikke depresjonen, men jeg er på rett vei. 5. Tidligere trodde jeg at jo verre min smerte var, jo dypere min depresjon var, jo større urett var blitt gjordt mot meg. Jeg målte dimensjonen på overgrepene med min egen smerte. Det er feil, for uansett hvor vondt jeg har det (eller hvor bra), så er størrelsen på uretten den samme. Den er like enorm. Dimensjonen på overgrepene er statisk, mens mine følelser er dynamisk. Når jeg er glad betyr ikke det at det ikke var så farlig det som ble gjordt mot meg. Om jeg er glad eller lei meg har ingenting å si for alvorlighetsgraden. Jeg har lært endel Klemmer og visdom til alle som vil ha! Hilsen Solvelv 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46412-vendepunktet/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest bipoline Skrevet 30. mars 2002 Del Skrevet 30. mars 2002 Så flott det var å lese dette! Det ga meg endel å tenke på selv. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46412-vendepunktet/#findComment-175988 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest trampe Skrevet 31. mars 2002 Del Skrevet 31. mars 2002 Sååå flott da Solvelv!! Det var jammen godt å høre... Sikkert mange som kan lære litt av å lese dette... *mange klemmer* 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46412-vendepunktet/#findComment-176115 Del på andre sider Flere delingsvalg…
hybelkanin Skrevet 4. april 2002 Del Skrevet 4. april 2002 Hei Solvelv! Tusen takk for god imottakelse i denne forumgruppen:) Det var veldig godt å få svar på "plage-hodet" spørsmål. Jeg får mot på å stille flere spørsmål, og svare på innlegg her. Jeg leste innlegget ditt, du har stor grunn til å være stolt:) Det krever stort mot å snu mønster en selv er utilfreds med. Mønster vi har lært en gang, sånn gjør vi bare. En ting er jo å bli bevisst på at dette er ikke riktig for meg, noe helt annet er å endre på det. Heia deg!! Du er en god mamma:) Vennlig hilsen hybelkanin 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/46412-vendepunktet/#findComment-178186 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.