Kom ikke videre med voldtektssaken likevel. Henlagt igjen 😔

[AnonymBruker]

Voldtektssaken min er henlagt IGJEN. Jeg klarer nesten ikke å forholde meg til dette her, og er frustrert og forbanna over en brutal og ganske retraumatiserenede prosess som dessverre bare førte til henleggelse for annen gang. Godt forsøk fra politiet, men til ingen nytte til slutt. Og jeg sitter igjen med ingen å snakke med (bortsett fra et par venner som vet). Jeg vet nesten ikke om jeg har noe annet valg enn å bare jobbe mye og fortrenge hele greia. Nei, det er sikkert ikke lurt og det er ikke det jeg vil, men det er altså så mye støtte å få noen steder når jeg enten kjenner dem eller kjenner til dem, og fastlegen dessverre har blitt et ubrukelig alternativ. Det som var mitt eneste håp for litt støtte og oppfølging. 

For ei smørje 😭

Anonymkode: d2c71...981

[Glitter]

Åh, det var ufattelig leit å høre! Du som har hatt det så tøft i det siste pga alt. 

Har ingen gode råd som du nok ikke har kunnet tenkt på selv. Klem til deg. ❤ 

[Grendel]

Jeg kjenner ikke hele historien, men det høres ut som du har gjort omtrent alt du kan. Håper du finner litt ro i det.

 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (13 minutter siden):

Åh, det var ufattelig leit å høre! Du som har hatt det så tøft i det siste pga alt. 

Har ingen gode råd som du nok ikke har kunnet tenkt på selv. Klem til deg. ❤ 

Ja, det er utrolig leit. Samtidig har jeg erfart hvor opprivende bare denne siste prosessen med avhør og tilhørende har vært. Skulle gjerne sett noen dømt, men jeg slipper i alle fall det helvetet det må være å gå gjennom hele rettssaken. Takk for klem, godeste Glitter ❤️

Anonymkode: d2c71...981

[AnonymBruker]

Grendel skrev (18 minutter siden):

Jeg kjenner ikke hele historien, men det høres ut som du har gjort omtrent alt du kan. Håper du finner litt ro i det.

 

Takk. Ja jo… det står ikke på innsatsen min i alle fall 😔

Anonymkode: d2c71...981

[Den forsvunne diamanten]

AnonymBruker skrev (På 13.12.2021 den 17.41):

Voldtektssaken min er henlagt IGJEN. Jeg klarer nesten ikke å forholde meg til dette her, og er frustrert og forbanna over en brutal og ganske retraumatiserenede prosess som dessverre bare førte til henleggelse for annen gang. Godt forsøk fra politiet, men til ingen nytte til slutt. Og jeg sitter igjen med ingen å snakke med (bortsett fra et par venner som vet). Jeg vet nesten ikke om jeg har noe annet valg enn å bare jobbe mye og fortrenge hele greia. Nei, det er sikkert ikke lurt og det er ikke det jeg vil, men det er altså så mye støtte å få noen steder når jeg enten kjenner dem eller kjenner til dem, og fastlegen dessverre har blitt et ubrukelig alternativ. Det som var mitt eneste håp for litt støtte og oppfølging. 

For ei smørje 😭

Anonymkode: d2c71...981

Uff høres veldig tungt ut❤️ 

[AnonymBruker]

Ny Medlem skrev (1 time siden):

Uff høres veldig tungt ut❤️ 

Ja, det er tungt. 😢

Anonymkode: d2c71...981

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ja, det er tungt. 😢

Anonymkode: d2c71...981

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Er stum av ord og følelser - men mest av alt oppgitt over hvordan rettsvesenet fungerer. Det gir i hvert fall ikke inntrykk av å være til det beste for et offers beste.

Det er en mager trøst, men det at saken ligger hos politiet, gjør at personen er registrert og slik sett har han fått en ripe i lakken og kan ikke gå helt fri dersom han skulle bli tatt for senere forhold. Der har du (og ev. andre) gjort det vanskeligere for ham selv om saken ble henlagt og det føles "surt" (beklager dårlig ordvalg).

Hva som er best å gjøre nå, vet jeg ikke, men jeg kom til å tenke på Peer Gynt og Bøygen. "Gå utenom" sa Bøygen, og når Peer Gynt gikk utenom, møtte han på Bøygen ved neste korsvei. At om man fornekter det vanskelige og bare legger det bak seg, vil man på et eller annet tidspunkt møte det senere i livet i en eller annen form. Det stemmer om jeg ser tilbake på mitt eget liv i hvert fall. Ønsker deg lykke til uansett.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (10 timer siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Er stum av ord og følelser - men mest av alt oppgitt over hvordan rettsvesenet fungerer. Det gir i hvert fall ikke inntrykk av å være til det beste for et offers beste.

Det er en mager trøst, men det at saken ligger hos politiet, gjør at personen er registrert og slik sett har han fått en ripe i lakken og kan ikke gå helt fri dersom han skulle bli tatt for senere forhold. Der har du (og ev. andre) gjort det vanskeligere for ham selv om saken ble henlagt og det føles "surt" (beklager dårlig ordvalg).

Hva som er best å gjøre nå, vet jeg ikke, men jeg kom til å tenke på Peer Gynt og Bøygen. "Gå utenom" sa Bøygen, og når Peer Gynt gikk utenom, møtte han på Bøygen ved neste korsvei. At om man fornekter det vanskelige og bare legger det bak seg, vil man på et eller annet tidspunkt møte det senere i livet i en eller annen form. Det stemmer om jeg ser tilbake på mitt eget liv i hvert fall. Ønsker deg lykke til uansett.

Hele prosessen var bare så brutal. Jeg hadde lagt det bak meg, gått i traumeterapi og alt var bare et minne jeg ikke trengte å plages med. Det siste avhøret var å rive av huden min, politet sier bare at de håper jeg har noen å snakke med. Men det første døgnet fungerte jeg svært dårlig før jeg klarte å ta meg i nakken og dra meg opp igjen. Så foregår resten gjennom min advokat, før jeg bare får dette brevet fra politiet om henleggelse. Jeg har ikke orket å lese mer enn overskriften og et par setninger som inneholdt «henlagt». 

Du har et poeng med det du skriver om Bøygen og gå videre. At det kan komme tilbake på et senere tidspunkt. De siste månedene har to venner vært gode å ha, og som jeg kunne snakke med. Jeg har også hatt et par fine samtaler med leder på jobb som vet om dette. Likevel er det liksom ikke nok, tror jeg. Jeg fungerer jo. Jeg kan legge det vekk når det trengs og fokusere på det jeg skal. Men jeg er sliten og frustrert nå. 

Anonymkode: d2c71...981

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hele prosessen var bare så brutal. Jeg hadde lagt det bak meg, gått i traumeterapi og alt var bare et minne jeg ikke trengte å plages med. Det siste avhøret var å rive av huden min, politet sier bare at de håper jeg har noen å snakke med. Men det første døgnet fungerte jeg svært dårlig før jeg klarte å ta meg i nakken og dra meg opp igjen. Så foregår resten gjennom min advokat, før jeg bare får dette brevet fra politiet om henleggelse. Jeg har ikke orket å lese mer enn overskriften og et par setninger som inneholdt «henlagt». 

Ja, jeg forstår det oppleves meningsløst og en kan jo undres - hva var begrunnelsen for henleggelsen? Bevisets stilling, kapasitetsmangel eller noe annet? Du må ikke svare om du ikke vil, men vet at begge de foreslåtte er hyppig benyttet - også der hvor bevisene ser ut til å være soleklare, hvor man har videoopptak. Men det at du i det hele tatt klarte å samle deg ammen og stable deg på et eller annet vis opp på beina igjen, tyder på at du har en styrke inni deg - selv om det føles som om både hud er revet av og nervene er hudløse... Jeg synes det er trist at det er så mange saker som ender med henleggelse, av ulike årsaker når beviset er der på flere områder, for det gjør at mange unnlater å anmelde. Mange orker ikke å gjennomgå den belastningen du og mange andre har gjennomgått. Det betyr også at mange får gå fri uten å komme i politiets register. For selv om saken ender med henlegelse, ligger saken registrert på navnet hans i politiets register, dog ikke på noen politiattest.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har et poeng med det du skriver om Bøygen og gå videre. At det kan komme tilbake på et senere tidspunkt. De siste månedene har to venner vært gode å ha, og som jeg kunne snakke med. Jeg har også hatt et par fine samtaler med leder på jobb som vet om dette. Likevel er det liksom ikke nok, tror jeg. Jeg fungerer jo. Jeg kan legge det vekk når det trengs og fokusere på det jeg skal. Men jeg er sliten og frustrert nå. 

Anonymkode: d2c71...981

La deg få lov til å være sliten å frustrert - det er en naturlig reaksjon etter alt du har vært igjennom. Godt du har et par venner som har vært til god støtte for deg.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (36 minutter siden):

La deg få lov til å være sliten å frustrert - det er en naturlig reaksjon etter alt du har vært igjennom. Godt du har et par venner som har vært til god støtte for deg.

Ja, gode venner som tåler å høre på er gull verdt. Det var verre med hun tredje jeg fortalte det til. Hun hengte seg bare opp i én uvesentlig ting, har ikke spurt senere hvordan det går, men i stedet bombardert meg med oppdateringer fra både slekt og nabo som har vært involvert i politiavhør selv. Veldig ufølsomt og tankeløst, spør du meg. Men men.  

Jeg har da fått hjelp og støtte her. Dette må være det eneste stedet på internett man kan skrive om voldtekt uten at tråden utarter i å skylde på offeret. 

Eva Sofie skrev (39 minutter siden):

Ja, jeg forstår det oppleves meningsløst og en kan jo undres - hva var begrunnelsen for henleggelsen? Bevisets stilling, kapasitetsmangel eller noe annet? Du må ikke svare om du ikke vil, men vet at begge de foreslåtte er hyppig benyttet - også der hvor bevisene ser ut til å være soleklare, hvor man har videoopptak.

Litt komplisert, orker ikke fortelle alt. Men de var to om det. Og de skal ha tak i han som det ikke er dna på. Skjønner ikke hvorfor han de har dna-treff på ikke er siktet som medskyldig, i det minste. Men jeg orker ikke ta det opp mer. Han siste var så brutal, så det har overskygget alt. Jeg trodde ikke jeg skulle komme fra det i live. Og de finner han ikke, de har prøvd med de ressursene de har til rådighet, og med den lille hjelpen fyren med dna-treff gadd å komme med til politiet.

Fy flate, så sliten jeg er. Skal ta meg sammen for å jobbe i kveld, men så har jeg heldigvis fri i tre dager. 

Anonymkode: d2c71...981