Tilbakefall depresjon

[Gjest usikker]

Jeg har hatt en dyp depresjon. Jeg er 35 år, og det var første gangen i mitt liv. Det er også helt klart hva som utløste depresjonen. Jeg er helt frisk igjen nå. Mens jeg var deprimert hadde jeg en periode på noen dager som jeg hadde suicidale tanker. Jeg fikk da hjelp hos psykiateren min og av venner, men ble ikke innlagt. Pga. det har jeg på følelsen at enkelte tror jeg kommer til å bli syk igjen hvert øyeblikk. Det vises stadig til denne perioden med suicidale tanker, og at jeg hadde behov for faglig hjelp (tom i helgen) Er det ikke "normalt " å ha suicidale tanker når man er dypt deprimert? Er man som regel psykotisk når man har suicidale tanker? Er det større mulighet for tilbakefall når man har hatt suicidale tanker? Min terapeut sier at jeg ikke på noe tidspunkt har vært psykotisk. Jeg har hele tiden vært reflektert og mulig å diskutere med. Han sier også at jeg ikke har større mulighet til å bli deprimert igjen enn befolkningen forøvrig, fordi dette var en depresjon med klare utløsende årsaker. Og også fordi jeg ble så fort frisk igjen. Jeg nyttiggjorde meg psykoterapi veldig godt. Jeg blir så usikker når folk forventer at jeg når som helst kan gå inn i en ny depresjon. Jeg føler meg dømt og litt "gal". Jeg fungerer helt normalt nå på alle måter. Noen som har erfaring/kunnskap?? Jeg er spesielt interessert i å vite om det er likhetstegn mellom psykotisk og suicidale tanker, for det er det jeg har på følelsen at noen mener.

[Gjest angst light]

Kjære usikker!

Du har en bra psykiater, stol på ham.

Det er dessverre sånn at mange blandt "folk flest" har en tendens til å tro at enten er man NORMAL (les: har aldri hatt behov for hjelp noensinne og kommer kommmer aldri til å få det fordi men er "sterk psykisk") eller så er man GAL (les: ekstra følsom og kommer til å bryte sammen rett som det er uten å noen gang havne på rett kjøl).

Heldigvis er det ikke sånn. Når det gjelder suicidale tanker, har jeg forstått det (NB, jeg er ikke profesjonell, og aldri vært suicudal selv) som at det er nokså vanlig sammen med en depresjon. At det også er vanlig blant psykotiske, gjør IKKE at suicidale tanker er noe symptom på psykose!

I og med at du ikke på noe tidspunkt har vært psykotisk, dvs. hatt en realitetsbrist, er det ingen grunn til å tro at du vil ha noen større sannsynighet for å reagere psykotisk senere, enn for noen andre. Folk som BARE har depresjon eller angst eller en blanding av disse, har ikke realitetsbrist. Vi ser, lukter og hører det samme som friske mennesker, men følelsene, tankene og reaksjonene kan være irrasjonelle og "overdrevne" på diverse måter eller bare i enkelte få situasjoner (som for min del).

Mitt forsøk på budskap til deg er: Ikke la din omgangskrets mangel på kunnskap gjøre deg bekymret! Man har så lett å lage sine egne "for folk flest"-teorier, (som den om de gale og de normale). I avisene så vi jo stadige forsøk på å mstenkeliggjøre statsminister Bondevik fordi han hadde hatt en periode da han trengte profesjonell hjelp. Latterlig! Du er nok ikke galere en han er, og jeg synes han virker nokså tilregnelig...

Det er flott at du har hatt stort utbytte av psykoterapi. Vær stolt av det du har oppnådd!

[Gjest usikker]

Kjære usikker!

Du har en bra psykiater, stol på ham.

Det er dessverre sånn at mange blandt "folk flest" har en tendens til å tro at enten er man NORMAL (les: har aldri hatt behov for hjelp noensinne og kommer kommmer aldri til å få det fordi men er "sterk psykisk") eller så er man GAL (les: ekstra følsom og kommer til å bryte sammen rett som det er uten å noen gang havne på rett kjøl).

Heldigvis er det ikke sånn. Når det gjelder suicidale tanker, har jeg forstått det (NB, jeg er ikke profesjonell, og aldri vært suicudal selv) som at det er nokså vanlig sammen med en depresjon. At det også er vanlig blant psykotiske, gjør IKKE at suicidale tanker er noe symptom på psykose!

I og med at du ikke på noe tidspunkt har vært psykotisk, dvs. hatt en realitetsbrist, er det ingen grunn til å tro at du vil ha noen større sannsynighet for å reagere psykotisk senere, enn for noen andre. Folk som BARE har depresjon eller angst eller en blanding av disse, har ikke realitetsbrist. Vi ser, lukter og hører det samme som friske mennesker, men følelsene, tankene og reaksjonene kan være irrasjonelle og "overdrevne" på diverse måter eller bare i enkelte få situasjoner (som for min del).

Mitt forsøk på budskap til deg er: Ikke la din omgangskrets mangel på kunnskap gjøre deg bekymret! Man har så lett å lage sine egne "for folk flest"-teorier, (som den om de gale og de normale). I avisene så vi jo stadige forsøk på å mstenkeliggjøre statsminister Bondevik fordi han hadde hatt en periode da han trengte profesjonell hjelp. Latterlig! Du er nok ikke galere en han er, og jeg synes han virker nokså tilregnelig...

Det er flott at du har hatt stort utbytte av psykoterapi. Vær stolt av det du har oppnådd!

Tusen takk for svaret. Det gjorde meg godt !

[frosken]

Er du sikker på at andre forventer tilbakefall - og at det ikke bare er "nysgjerrighet" som gjør at episoden stadig nevnes? Enkelte synes jo det er spennende å få vite mest mulig om andres private liv...

Forøvrig er det alltid noen som har behov for å holde sine medmennesker "nede" - så hvis du har mange slike i din vennekrets er det jo fullt mulig at de bruker det som har skjedd litt mot deg.

Jeg tror jeg hadde valgt å være ganske kontant hvis det kom hentydninger til sykdomsperioden. Avvis videre diskusjon med at du har fått den hjelp du trenger - og at forskning viser at svært mange opplever en depresjon i løpet av sitt liv.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei hei

Så godt å høre at du er frisk igjen, som deg fikk jeg førstegangsdepresjon i en alder av 36 og er nå helt frisk igjen, Var klart utløsende årsak og jeg har som deg reagert veldig godt på psykoterapi. MIn behandler sier at det ikke er større sjanse for at jeg får det tilbake enn for befolkningen forøvrig. Tror vi skal være glade for det og være takknemlig for å være frisk igjen