Trenger bare sortere tanker (langt)

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg har verdens snilleste kjæreste. Han er hyggelig mot alle, oppmerksom mot meg, sjarmerende, snill, sympatisk, intelligent... Og jeg husker på å fortelle han dette så ofte jeg kan, hvor fantastisk han er og hvor uendelig glad jeg er i han.

Vi har to problemer som dukker opp om og om igjen. Jeg sier "vi", selv om jeg mener "jeg", men det vil han ikke høre snakk om, så jeg får bruke flertallsform. Til en viss grad er nok problemene relatert til hverandre og begge to har med mine vansker å stole på andre å gjøre. Bakgrunn: Utsatt for overgrep av tillitsperson i alderen 5-7, ble voldtatt av kjæreste to ganger da jeg var 15. Alkoholisert og voldelig far. Resultert i vansker med relasjoner til andre mennesker. Jeg er 19 år gammel.

Vårt første store problem er at jeg alltid forsøker å distansere meg fra kjæresten min. Jeg klarer ikke snakk om framtiden, får panikk om noen sier ting som "Dere virker som et gammelt ektepar allerede" eller andre kommentarer som er ment morsomt. Jeg føler meg bundet. Om kjæresten min prøver å planlegge noe som ligger litt fram i tid og involverer oss begge, så begynner jeg helt seriøst å hyperventilere. Det ligner nesten angstanfall. Naturligvis føles dette veldig sårende for gutten min. Det er viktig for oss å planlegge neste år, da vi i år bor for langt fra hverandre. Men jeg klarer det ikke. Noen ganger tar jeg meg sammen, men det fungerer bare noen minutter, så må vi bytte samtaleemne. Jeg oppfører meg _ikke_ sånn for å få oppmerksomhet. Tanken på å være "bundet" av løfter gjør meg kvalm. Dette på tross av at jeg ikke orker å forestille meg et liv uten han.

Så det andre problemet... Han er veldig nysgjerrig. Vel, jeg sier nysgjerrig, han sier interessert. Han spør mye om alt mulig og dette gjør meg ukomfortabel. Selv om han er veldig forsiktig og raskt fanger opp når han nærmer seg temaer jeg ikke liker, så føler jeg meg dum når jeg er vanskelig på slike detaljer. Og han vil så gjerne vite så mye som mulig om meg, han liker å høre hva jeg mener og tenker om ting, hva jeg gjorde før jeg møtte han og så videre. Men jeg er ikke vant til spørsmål, andre mennesker nøyer seg med det jeg forteller de uoppfordret og da er det lettere å holde de på en trygg avstand.

Dette ble langt... Trengte bare å få det ut. Er litt frustrert. Og det er han og. Vi vet ikke hva vi skal gjøre med meg

[Gjest Samboer]

Hei du!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her... Men det er jeg som er typen. Jeg synes det er veldig vanskelig å se hvordan hun har det, og jeg ville gjøre alt for at hun skal få det bra. Vi er i dag ikke sammen lenger, men jeg håper at det vil ordne seg igjen. Jeg tror at vi kan få det bra sammen, både ved at hun får bearbeidet sine ting skikkelig med hjelp av profesjonelle, og at jeg til enhver tid klarer å være tålmodig , aksepterende og repsektfull ovenfor henne. Jeg har hele tiden ønsket å hjelpe henne, jeg har gått til spesialist på overgrep for å best mulig kunne forstå henne og reagere korrekt i forhold til hva hun trenger... Men det har for meg vært vanskelig, ettersom jeg trenger en respons fra henne som hun ikke har vært i stand til å gi... Alle sier jeg er verdens snilleste og den beste som kunne hendt henne, men jeg ser selv at det er mye jeg kunne forandret på nå for enda lettere å kunne hjelpe henne. Ja, jeg er snill og god, men har allikevel ikke alltid det som skal til i gitte situasjoner. Selv om jeg virkelig vil!

Det viktigeste dere kan gjøre for hverandre er hele tiden å være ærlige... Dvs at du forteller ham hva du synes er vanskelig. Ogsåmå dere respektere hverandre og akseptere hverandre. Dvs. at han må respektere dine følelser, og akseptere de valg som gjerne skjer pga dine følelser. Men det er også omvendt; du må respektere hans følelser og akseptere hans valg... Og så håper jeg virkelig at du får bearbeidd dine opplevelser med hjelp av profesjonelle slik at disse problemene ikke trenger å være langvarige. Men vær obs på at de kan ta litt tid... Aksepter det. Ikke gi opp.

Håper du ble litt klokere av dette... Dette er litt av min oppfatning mange måneder etter at det ble slutt mellom oss...

Lykke til!

[Gjest trampe]

Vil si at samboer har mye bra å fortelle deg, prøv det er du snill... Jeg ønsker deg lykke til, stå på ikke gi opp, sant??

*sender varme klemmer på veien* om du vil ha...

[Gjest trampe]

Hei du!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her... Men det er jeg som er typen. Jeg synes det er veldig vanskelig å se hvordan hun har det, og jeg ville gjøre alt for at hun skal få det bra. Vi er i dag ikke sammen lenger, men jeg håper at det vil ordne seg igjen. Jeg tror at vi kan få det bra sammen, både ved at hun får bearbeidet sine ting skikkelig med hjelp av profesjonelle, og at jeg til enhver tid klarer å være tålmodig , aksepterende og repsektfull ovenfor henne. Jeg har hele tiden ønsket å hjelpe henne, jeg har gått til spesialist på overgrep for å best mulig kunne forstå henne og reagere korrekt i forhold til hva hun trenger... Men det har for meg vært vanskelig, ettersom jeg trenger en respons fra henne som hun ikke har vært i stand til å gi... Alle sier jeg er verdens snilleste og den beste som kunne hendt henne, men jeg ser selv at det er mye jeg kunne forandret på nå for enda lettere å kunne hjelpe henne. Ja, jeg er snill og god, men har allikevel ikke alltid det som skal til i gitte situasjoner. Selv om jeg virkelig vil!

Det viktigeste dere kan gjøre for hverandre er hele tiden å være ærlige... Dvs at du forteller ham hva du synes er vanskelig. Ogsåmå dere respektere hverandre og akseptere hverandre. Dvs. at han må respektere dine følelser, og akseptere de valg som gjerne skjer pga dine følelser. Men det er også omvendt; du må respektere hans følelser og akseptere hans valg... Og så håper jeg virkelig at du får bearbeidd dine opplevelser med hjelp av profesjonelle slik at disse problemene ikke trenger å være langvarige. Men vær obs på at de kan ta litt tid... Aksepter det. Ikke gi opp.

Håper du ble litt klokere av dette... Dette er litt av min oppfatning mange måneder etter at det ble slutt mellom oss...

Lykke til!

Håper det ordner seg for dere!!! Du virker som en snill og god mann/gutt!!!

Lykke til til deg også...

*varme klemmer* om ønskelig...

[Ingrid24]

Hei du!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her... Men det er jeg som er typen. Jeg synes det er veldig vanskelig å se hvordan hun har det, og jeg ville gjøre alt for at hun skal få det bra. Vi er i dag ikke sammen lenger, men jeg håper at det vil ordne seg igjen. Jeg tror at vi kan få det bra sammen, både ved at hun får bearbeidet sine ting skikkelig med hjelp av profesjonelle, og at jeg til enhver tid klarer å være tålmodig , aksepterende og repsektfull ovenfor henne. Jeg har hele tiden ønsket å hjelpe henne, jeg har gått til spesialist på overgrep for å best mulig kunne forstå henne og reagere korrekt i forhold til hva hun trenger... Men det har for meg vært vanskelig, ettersom jeg trenger en respons fra henne som hun ikke har vært i stand til å gi... Alle sier jeg er verdens snilleste og den beste som kunne hendt henne, men jeg ser selv at det er mye jeg kunne forandret på nå for enda lettere å kunne hjelpe henne. Ja, jeg er snill og god, men har allikevel ikke alltid det som skal til i gitte situasjoner. Selv om jeg virkelig vil!

Det viktigeste dere kan gjøre for hverandre er hele tiden å være ærlige... Dvs at du forteller ham hva du synes er vanskelig. Ogsåmå dere respektere hverandre og akseptere hverandre. Dvs. at han må respektere dine følelser, og akseptere de valg som gjerne skjer pga dine følelser. Men det er også omvendt; du må respektere hans følelser og akseptere hans valg... Og så håper jeg virkelig at du får bearbeidd dine opplevelser med hjelp av profesjonelle slik at disse problemene ikke trenger å være langvarige. Men vær obs på at de kan ta litt tid... Aksepter det. Ikke gi opp.

Håper du ble litt klokere av dette... Dette er litt av min oppfatning mange måneder etter at det ble slutt mellom oss...

Lykke til!

Takk for fint, ærlig og klokt innlegg.

Modig av deg å skrive her inne, og veldig godt og nyttig å lese for oss som har kjærester :-)

Mvh

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei du!

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver her... Men det er jeg som er typen. Jeg synes det er veldig vanskelig å se hvordan hun har det, og jeg ville gjøre alt for at hun skal få det bra. Vi er i dag ikke sammen lenger, men jeg håper at det vil ordne seg igjen. Jeg tror at vi kan få det bra sammen, både ved at hun får bearbeidet sine ting skikkelig med hjelp av profesjonelle, og at jeg til enhver tid klarer å være tålmodig , aksepterende og repsektfull ovenfor henne. Jeg har hele tiden ønsket å hjelpe henne, jeg har gått til spesialist på overgrep for å best mulig kunne forstå henne og reagere korrekt i forhold til hva hun trenger... Men det har for meg vært vanskelig, ettersom jeg trenger en respons fra henne som hun ikke har vært i stand til å gi... Alle sier jeg er verdens snilleste og den beste som kunne hendt henne, men jeg ser selv at det er mye jeg kunne forandret på nå for enda lettere å kunne hjelpe henne. Ja, jeg er snill og god, men har allikevel ikke alltid det som skal til i gitte situasjoner. Selv om jeg virkelig vil!

Det viktigeste dere kan gjøre for hverandre er hele tiden å være ærlige... Dvs at du forteller ham hva du synes er vanskelig. Ogsåmå dere respektere hverandre og akseptere hverandre. Dvs. at han må respektere dine følelser, og akseptere de valg som gjerne skjer pga dine følelser. Men det er også omvendt; du må respektere hans følelser og akseptere hans valg... Og så håper jeg virkelig at du får bearbeidd dine opplevelser med hjelp av profesjonelle slik at disse problemene ikke trenger å være langvarige. Men vær obs på at de kan ta litt tid... Aksepter det. Ikke gi opp.

Håper du ble litt klokere av dette... Dette er litt av min oppfatning mange måneder etter at det ble slutt mellom oss...

Lykke til!

Takk for svar. Du virker som en utrolig snill og sympatisk person. Håper virkelig dere klarer å finne sammen igjen