vold og overgrep

[huufsa]

-leste om 'de som velger voldelige menn' .... -dette gikk litt inn på meg:

"Voldelighet er en problematikk som hun 'kan', og som på en merkelig måte er trygg og kjent for henne. Hadde du presentert henne for en helt alminnelig, hyggelig og snill mann, ville hun rygget, overbevist om at han aldri ville valgt henne, hun med alle sine problemer. For hun har kanskje aldri lært -eller erfart -likeverdighet i et forhold. Trolig aner hun ikke hva det er engang. Og skal vi forstå hva som avgjør hennes valg av kjærester, må vi grave dypt bakover i livet hennes, der en mor, far, eller annen voksenperson hun hadde tillit til, tråkket ned, kanskje slettet ut de grensene hun skulle lære seg å sette for seg selv. Og dermed forårsaket at hennes oppfatning av hva som var akseptabelt, ble forskjøvet. Det unormale ble normalt, for å si det enkelt. Når vi får så dype sår i ung alder, gjør det noe med oss som voksne hvis vi ikke får hjelp til å løse opp de vonde knutene og får bygd opp selvbildet igjen, slik at vi forstår at vi faktisk er verd noe, at det er lov å si nei, at kjærlighet har andre og edlere sider. Det beste hun kan gjøre er å søke hjelp. Først da kan hun lære å forstå hvilke mekanismer som ligger bak de kjærestevalg hun tar. Og kanskje tørre å velge annerledes..."

... mitt valg har vært å leve alene, for jeg vet hvordan det blir om jeg 'knytter meg' til noen... -dette er noe jeg kommer til å ta med meg til psyk'n neste gang... -kanskje det er håp for meg også...?

;;o))

[Gjest trampe]

Klart det finnes håp for deg, som du sier.... Husker du hva jeg har prøvd å si deg...??

Du er ei så herlig jente, stå på, si det til psyka di du! Håper du har det fint, vennen min?? Jeg har hatt ei topp påske... Så å si smertefri også... ;o))

*mange gode varme klemmer*

[Sør]

Hei Huufsa,

Man må huske på følgende når man leser den type artikler:

Selv om hun har "valgt ham selv", så er det AKKURAT LIKE ULOVLIG for ham å være voldelig. Det er overhodet ingen "unnskyldning" for kreket å si "jammen, hun flyttet inn til meg", fordi voldtekt og misbruk er ulovlig uansett.

Selvfølgelig skal hun få hjelp til å velge bedre menn, men vi må *aldri* tolke det som står skrevet i slike artikler som "hun var litl skyldig selv, fordi hun visste hva hun gikk til".

At hun kanskje er "forsvarsløs" er INGEN og ALDRI noen unnskyldning for kreket til å begå overgrep eller mishandle.

=======

Ønsker deg forøvrig en veldig god påskeferie.

*klem*

[huufsa]

Hei Huufsa,

Man må huske på følgende når man leser den type artikler:

Selv om hun har "valgt ham selv", så er det AKKURAT LIKE ULOVLIG for ham å være voldelig. Det er overhodet ingen "unnskyldning" for kreket å si "jammen, hun flyttet inn til meg", fordi voldtekt og misbruk er ulovlig uansett.

Selvfølgelig skal hun få hjelp til å velge bedre menn, men vi må *aldri* tolke det som står skrevet i slike artikler som "hun var litl skyldig selv, fordi hun visste hva hun gikk til".

At hun kanskje er "forsvarsløs" er INGEN og ALDRI noen unnskyldning for kreket til å begå overgrep eller mishandle.

=======

Ønsker deg forøvrig en veldig god påskeferie.

*klem*

Tusen takk for svaret ditt!

Det er 10 år siden jeg kom meg ut av dette forholdet, og helt fram til bare for et par mndr. siden har jeg sett tilbake på dette som 'kun min egen feil'... Når man som et 'voksent' selvstendig menneske ikke komme seg ut av noe sånt, har man skyld i det selv, følte jeg...

Jeg snakket for en stund siden med ei på ranglere, som 'vinklet' det på en helt annen måte for meg... da gikk det opp et lys.... -jeg kunne endelig legge skylden der den hører hjemme... -men det tar ikke bort det faktum at man faktisk av en eller annen grunn gang på gang blir 'tiltrukket' av sånne!! Det viser seg hele tiden, det! Nå er jeg veldig vàr for tegnene, så forholdene utvikler seg aldri... -men det er faktisk sånne jeg havner borti'...!

Derfor er det best for meg å leve alene... -ikke involvere meg...

Hovedsaklig tror jeg 'skylden' ligger hos overgriper nr. 1, ... -en voksen tillitsperson som jevnlig forgrep seg på meg fra jeg var 8-9 år til jeg var 16... -han 'formet' den mentale siden av meg... som er helt feil...

Men jeg er så glad for at du svarer som du gjør... -at jeg nok en gang får bekreftet at det var ikke hos meg feilen lå...-den gang... -men i dag, er det nok meg som har et problem, ...-som jeg håper en gang kan rettes opp.....

Fortsatt god påske til deg også, Sør...

*god klem fra...

[huufsa]

Klart det finnes håp for deg, som du sier.... Husker du hva jeg har prøvd å si deg...??

Du er ei så herlig jente, stå på, si det til psyka di du! Håper du har det fint, vennen min?? Jeg har hatt ei topp påske... Så å si smertefri også... ;o))

*mange gode varme klemmer*

Hei, snuppa'mi...!

Takk for svar! Jeg ble så glad når du sa at påsken har vært 'smertefri'...! Det var deilig å høre!

Ja, vi har jo snakket om dette.... -men se hva jeg svarte Sør.... -problemet ligger faktisk hos meg, det er ikke til å komme vekk i fra.....

Men jeg kan kanskje få hjelp...! Det er en mulighet for at jeg kan endre meg...! Og det kommer jeg til å snakke med psyk'n min om. Hvordan, ...-det vet jeg ikke men.... -jeg skal høre hva hun sier om dette, for dette ser jeg på som et stort problem, ingen ønsker vel å leve alene hele livet...?

*s*... -Trampemor... -dette har vi vært inne på flere enn en gang... og vi kan sikkert diskutere oss grønne... -jeg er enig i at skylden ligger ikke hos meg, det er helt sant...! Men problemet, ... -det ligger hos meg... og jeg håper så inderlig at jeg klarer å 'rydde opp' i det...

Vi snakkes snart, vennen min... plinger eller skriver... ok?

*masse klemmer*

[Sør]

Tusen takk for svaret ditt!

Det er 10 år siden jeg kom meg ut av dette forholdet, og helt fram til bare for et par mndr. siden har jeg sett tilbake på dette som 'kun min egen feil'... Når man som et 'voksent' selvstendig menneske ikke komme seg ut av noe sånt, har man skyld i det selv, følte jeg...

Jeg snakket for en stund siden med ei på ranglere, som 'vinklet' det på en helt annen måte for meg... da gikk det opp et lys.... -jeg kunne endelig legge skylden der den hører hjemme... -men det tar ikke bort det faktum at man faktisk av en eller annen grunn gang på gang blir 'tiltrukket' av sånne!! Det viser seg hele tiden, det! Nå er jeg veldig vàr for tegnene, så forholdene utvikler seg aldri... -men det er faktisk sånne jeg havner borti'...!

Derfor er det best for meg å leve alene... -ikke involvere meg...

Hovedsaklig tror jeg 'skylden' ligger hos overgriper nr. 1, ... -en voksen tillitsperson som jevnlig forgrep seg på meg fra jeg var 8-9 år til jeg var 16... -han 'formet' den mentale siden av meg... som er helt feil...

Men jeg er så glad for at du svarer som du gjør... -at jeg nok en gang får bekreftet at det var ikke hos meg feilen lå...-den gang... -men i dag, er det nok meg som har et problem, ...-som jeg håper en gang kan rettes opp.....

Fortsatt god påske til deg også, Sør...

*god klem fra...

Hei Huufsa,

Jeg har ikke tallet for Norge, men i Sør Afrika tar det gjennomsnittlig 10,5 ÅR før en kvinne klarer å komme seg ut av et mishandlings-forhold.

Steve Biko sa (om hvit undertrykkelse av de svarte, men poenget er minst like sant for mishandling):

The most powerful weapon in the hand of the oppressor is the mind of the oppressed.

(Altså, fritt oversatt, det kraftigste våpenet til mishandleren er hjernen til den mishandlede.)

Ved å få en person til virkelig å tro at "jeg fortjener mishandlingen" eller "jeg er ikke verdt mere", så kan mishandlingen fortsette.

Jeg har mange ganger tatt til orde for borgerrettighetsklasser for alle på skolen, hvor alt slikt skulle undervises (likestilling, hva som er voldtekt, rasisme, tvangsekteskap, osv).

Det du var utsatt for var åpenbart ikke din feil. Du ville aldri gi skylden til andre som var i din situasjon, og samme regelen gjelder også for deg.

*sender deg masse styrke*

*klem*

[Feline]

Kjære huufsa!

Først vil jeg mens jeg husker det takke for hyggelig melding i gjestekroken min. Det er godt å vite at jeg og sidene mine kan være til hjelp og nytte.

Du skriver: "Det er 10 år siden jeg kom meg ut av dette forholdet, og helt fram til bare for et par mndr. siden har jeg sett tilbake på dette som 'kun min egen feil'... Når man som et 'voksent' selvstendig menneske ikke komme seg ut av noe sånt, har man skyld i det selv, følte jeg... "

Jeg fikk lyst til å komme med en bokanbefaling nå. Jeg slet selv lenge med samme tankene, men det hjalp godt å lese et 10 sider langt kapittel om "hvorfor går hun ikke" i boka "I privatlivets vold. Møte med mishandlede kvinner" av Berit L W Pettersen, utgitt på Aschehoug 1997. Du finner sikkert boka på biblioteket der du bor. Det står forøvrig mye annet bra i boka, den hjalp i alle fall meg se tydeligere hvilke mekanismer jeg var utsatt for.

Også disse to bøkene kan være nyttig for å fri deg fra redselen for å "velge" flere slike menn:

1.” Når kvinner ødsler sin kjærlighet”, skrevet av forfatteren og terapeuten Robin Norwood. Eide forlag.

2.”Menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem”. Susan Forward og Joan Torres. Gyldendal Forlag

Du kan lese mer om bøkene her: http://www.hieronimus.org/cgi-bin/hieronimus/imaker?id=659&method=artikkel.show

Beste hilsen

http://home.no.net/feline/

[huufsa]

Kjære huufsa!

Først vil jeg mens jeg husker det takke for hyggelig melding i gjestekroken min. Det er godt å vite at jeg og sidene mine kan være til hjelp og nytte.

Du skriver: "Det er 10 år siden jeg kom meg ut av dette forholdet, og helt fram til bare for et par mndr. siden har jeg sett tilbake på dette som 'kun min egen feil'... Når man som et 'voksent' selvstendig menneske ikke komme seg ut av noe sånt, har man skyld i det selv, følte jeg... "

Jeg fikk lyst til å komme med en bokanbefaling nå. Jeg slet selv lenge med samme tankene, men det hjalp godt å lese et 10 sider langt kapittel om "hvorfor går hun ikke" i boka "I privatlivets vold. Møte med mishandlede kvinner" av Berit L W Pettersen, utgitt på Aschehoug 1997. Du finner sikkert boka på biblioteket der du bor. Det står forøvrig mye annet bra i boka, den hjalp i alle fall meg se tydeligere hvilke mekanismer jeg var utsatt for.

Også disse to bøkene kan være nyttig for å fri deg fra redselen for å "velge" flere slike menn:

1.” Når kvinner ødsler sin kjærlighet”, skrevet av forfatteren og terapeuten Robin Norwood. Eide forlag.

2.”Menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem”. Susan Forward og Joan Torres. Gyldendal Forlag

Du kan lese mer om bøkene her: http://www.hieronimus.org/cgi-bin/hieronimus/imaker?id=659&method=artikkel.show

Beste hilsen

http://home.no.net/feline/

Tusen takk, Feline...(nok en gang)...

Det var deg jeg siktet til når jeg sa at jeg hadde snakket med ei på ranglere for en stund siden.... -det skjedde noe med meg etter den samtalen, -jeg husker ikke helt hvordan den forløp seg, men følelsen av å 'miste litt av skylden' kom ihvertfall etter den... det var godt å oppleve og få 'plassert' det som sliter i meg riktig...

Jeg skal dra på biblioteket, ja...

Tusen takk, Feline... for at du bryr deg... du må ha en utrolig styrke, som klarer å være så engasjert!

*masse klemmer*

[hellanel]

Kjære huufsa!

Jeg har aldri blitt utsatt for fysisk mishandling, men jeg tror allikevel at jeg på en måte kan forstå deg, hvis du kan tro det? Da jeg var yngre forstod jeg aldri at noen kunne leve i et forhold med fysisk mishandling, men etter å ha gått gjennom et samvlivsbrudd har jeg forstått det. For meg er det forferdelig nedverdigende å tenke på hva jeg lagde til 'normalen' i mitt ekteskap. Det kunne like godt ha vært fysisk vold. Men det var psykisk. Jeg var i ferd med å miste meg selv helt totalt, men klarte heldigvis å komme meg ut. Det var totalt selvutslettende! Men hvis noen kom med noen innsigelser mens det fortsatt 'stod på' hadde jeg alltid en god unskyldning.... jeg håper jeg ikke går inn i et sånt forhold enda en gang... jeg er redd! Trodde jeg var så sterk og visste hva jeg ville godta. Ha ha, der fikk jeg den!!!

Håper du får det bra huufsa! Jeg håper fortsatt at et finnes bra menn, og de gjør det! Du er en fn jente, og fortjener det beste!!

*klemmer*

[huufsa]

Kjære huufsa!

Jeg har aldri blitt utsatt for fysisk mishandling, men jeg tror allikevel at jeg på en måte kan forstå deg, hvis du kan tro det? Da jeg var yngre forstod jeg aldri at noen kunne leve i et forhold med fysisk mishandling, men etter å ha gått gjennom et samvlivsbrudd har jeg forstått det. For meg er det forferdelig nedverdigende å tenke på hva jeg lagde til 'normalen' i mitt ekteskap. Det kunne like godt ha vært fysisk vold. Men det var psykisk. Jeg var i ferd med å miste meg selv helt totalt, men klarte heldigvis å komme meg ut. Det var totalt selvutslettende! Men hvis noen kom med noen innsigelser mens det fortsatt 'stod på' hadde jeg alltid en god unskyldning.... jeg håper jeg ikke går inn i et sånt forhold enda en gang... jeg er redd! Trodde jeg var så sterk og visste hva jeg ville godta. Ha ha, der fikk jeg den!!!

Håper du får det bra huufsa! Jeg håper fortsatt at et finnes bra menn, og de gjør det! Du er en fn jente, og fortjener det beste!!

*klemmer*

Hei på deg!

Jeg vil nok si at terroren i det forholdet jeg hadde, var nok 'mest' psykisk..... Alt dette andre, var liksom når det gikk 'heelt over styr' for han....

Psykisk terror er like ille.... man vet liksom ikke hvem man er til slutt, etter noen år med slikt.... man 'mister' seg selv, på en måte, og gud, hvor lang tid det tar å finne seg selv igjen... -hvis man noen gang klarer det....

Jeg ønsker deg masse lykke til med å finne tilbake, hellanel... -men jeg er redd man aldri blir heelt den samme....

*gode klemmer fra meg*