Så fortvilet i dag..............langt/ønsker svar

[Gjest anonyma]

Heisann alle der ute,

Ja dette forumet var del det siste jeg noen gang trodde jeg skulle være nødt til å besøke, men her er jeg altså.

Gift kvinne på 32, barn og snill mann. I helgen konfronterte jeg min mann om hans stille vesen den siste tiden, jeg sprakk boblen og fikk sjokk.

Han føler seg undertrykt av meg, familien min, dårlig selvtilit av dette bærer han også på. Han sier han er glad i meg men at følelsene hans er i et stort rot inni han, han trekker seg vekk, vil ikke snakke og vil helst at vi tre skal flytte vekk fra her vi bor til en annen landsdel.

Dette er vanskelig for meg også, vi har hus, familie, ja egentlig alt her vi nå bor, jeg vet ikke mitt arme råd for hva jeg skal gjøre.

I går foreslo jeg at vi skulle gå til familieterapi, men det visste han ikke om han ville, jeg vil gjerne gå dit for jeg har ingen jeg kan snakke om mine problemer med og i fra hans synsvinkel er det jo jeg som er "den stygge" her så det er vanskelig og snakke med han.

I et forhold må man gi og man må ta, det vet jeg godt, vi har vært sammen i mange år og har vært gift i 7 år nå, jeg er villig til å jobbe med meg selv til å bli en bedre hustru enn det jeg har vært, han innrømmer jo også at han ikke er flink til å snakke om ting som er vanskelig for han dermed sitter jeg tilbake og ikke vet noe om at han har det vanskelig....jeg vil jo gjerne hjelpe han men strekker liksom ikke til.

I forhold til vårt barn synes jeg også dette er vanskelig, jeg merker at faren trekker seg fra barnet, jeg synes dette er trist, faren har også sagt at han hadde tenkt å bare dra fra oss og flytte, hvordan kan en pappa bare forlate sitt barn??? jeg forstår ikke, men så jeg jo jeg mamma da så det skal kanskje forklare alt sammen....

Bør jeg si til min familie at de må stoppe og si ting til han som kan virke støtende på min mann? han har så dårlig selvtillit for tiden at han ikke klarer det selv, men det merkes ikke utad.

Jeg er i et stort følelsessjokk for tiden, jeg gråter om nettene og tenker på framtiden som veldig usikker, jeg elsker min mann og vil at vi begge skal ha det godt sammen, jeg håper at ting løser seg men set mørkt på det pr i dag.

Hjelp meg..

[Gjest opus]

Jeg syns ikke det ser så helsvart ut. Du elsker ham også, men han har problemer. Prøv å få ham med på et familierådgivningskontor. Der har vi vært med problemer jeg syns var uoverkommelige. Jeg ville i utgangspunktet ikke, men ga meg til slutt. Nå har vi vært der 3 ganger, og problemene våre begynner utrolig nok å løse seg. Man får endel aha opplevelser. Psykologen vinkler ting på andre måter som får en til å tenke anderledes enn det man tidligere gjorde. Og en ting til. Familien til mannen min holdt på å ta knekken på meg. Etter disse samtalene har han forstått at det er JEG og ungene som nå er hans familie.

Jeg tror du og din mann trenger å få hjelp av utenforstående. Du har jo skjønnt det, få din mann med!!

[midtimellom]

Jeg syns ikke det ser så helsvart ut. Du elsker ham også, men han har problemer. Prøv å få ham med på et familierådgivningskontor. Der har vi vært med problemer jeg syns var uoverkommelige. Jeg ville i utgangspunktet ikke, men ga meg til slutt. Nå har vi vært der 3 ganger, og problemene våre begynner utrolig nok å løse seg. Man får endel aha opplevelser. Psykologen vinkler ting på andre måter som får en til å tenke anderledes enn det man tidligere gjorde. Og en ting til. Familien til mannen min holdt på å ta knekken på meg. Etter disse samtalene har han forstått at det er JEG og ungene som nå er hans familie.

Jeg tror du og din mann trenger å få hjelp av utenforstående. Du har jo skjønnt det, få din mann med!!

Jeg er så enig med Opus!

Kjemp for ekteskapet, kjærligheten er jo der...

Få pratet ordentlig ut om dette, hjelp utenifra er sikkert veldig lur!

Lykketil!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kjære anonyma!

Så bra at du benyttet deg av forum for samliv. Du ser av andre svar at brevet ditt gjør inntrykk og skaper lyst til å hjelpe.

Jeg forstår at du nærmest er i sjokk over å høre at mannen din føler seg undertrykt både av deg og familien din. Er ikke det et godt utganspunkt for å snakke sammen, dere to? Du skriver at han er glad i deg og du i han, men at ting har krøllet seg i følelsene. Da har dere mye å diskutere og mye å vinne på å jobbe med saken.

Jeg ville i første omgang konsentrert meg om dere to, som er hovedpersonene her. Ikke involver familien din med advarsler. Det kan virke krenkende på mannen din.

Dere er selv ekspertene på deres liv. Bruk egen ekspertise til å komme videre. Kanskje dere må planlegge tid for å kunne snakke uforstyrret og lenge nok sammen? Dette gjøres ikke på en kveld.

Mht til hans ønske om å flytte, kan det muligens være hans siste mulighet og eneste forslag til løsning på problemet. Hva kan du si til han for at han kan kjenne seg forstått av deg? Og hvordan kan dere sammen bli et samstemt par som ikke lar svigerfamilie få mer plass enn sunt er?

Kanskje dere får behov for å kontakte Familievernkontoret etter hvert?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

[Gjest anonyma]

Kjære anonyma!

Så bra at du benyttet deg av forum for samliv. Du ser av andre svar at brevet ditt gjør inntrykk og skaper lyst til å hjelpe.

Jeg forstår at du nærmest er i sjokk over å høre at mannen din føler seg undertrykt både av deg og familien din. Er ikke det et godt utganspunkt for å snakke sammen, dere to? Du skriver at han er glad i deg og du i han, men at ting har krøllet seg i følelsene. Da har dere mye å diskutere og mye å vinne på å jobbe med saken.

Jeg ville i første omgang konsentrert meg om dere to, som er hovedpersonene her. Ikke involver familien din med advarsler. Det kan virke krenkende på mannen din.

Dere er selv ekspertene på deres liv. Bruk egen ekspertise til å komme videre. Kanskje dere må planlegge tid for å kunne snakke uforstyrret og lenge nok sammen? Dette gjøres ikke på en kveld.

Mht til hans ønske om å flytte, kan det muligens være hans siste mulighet og eneste forslag til løsning på problemet. Hva kan du si til han for at han kan kjenne seg forstått av deg? Og hvordan kan dere sammen bli et samstemt par som ikke lar svigerfamilie få mer plass enn sunt er?

Kanskje dere får behov for å kontakte Familievernkontoret etter hvert?

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medsinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.

Hei igjen,

Må først takke for gode ord i en vanskelig tid, jeg ser faktisk lys i tunnellen...

Min mann og jeg fikk snakket skikkelig ut i går, det han åpnet samtalen med var at han ville flytte ut fra hjemmet vårt, jeg fikk han til å gå med på familierådgivning, det føltes så utrolig deilig. Jeg fikk også hull på byllen inni han han fikk snakket ut om ting han syntes har vært vanskelig, jeg fikk også komme med ting som jeg synes har vært vanskelig.

Det skal vel ikke være enkelt bestandig, en må av og til jobbe, vi har altså levd i lag i 12 år nå og aldri kranglet, vi har hatt problemer kanskje 3 ganger før, og de problemene bunner i at min mann ikke kan få pratet ut om ting som er vanskelig, han legger det inni seg noe som er utrolig dumt, men nå håper vi at familierådgiveren vil kunne få han til å se lysere på ting.

Godt for meg er det i all fall og kjenne armene hans rundt meg og vite at jeg og vårt barn er verdt og jobbe for.

Vi kommer til å flytte til en annen landsdel, jeg føler at jeg må gjøre det for hans del, han er enig med meg om at om jeg ikke skulle trives så får vi flytte tilbake igjen så jeg ser ikke på nye utfordringer som et problem, og vårt barn har ennå noen år på seg før hun skal begynne på skolen.

Så folkens, det gikk bra til slutt og godt er det...

Klemmer til alle dere der ute, det fins håp bare en tar vare på hverandre og snakker ut.

[Gjest malli]

Hei igjen,

Må først takke for gode ord i en vanskelig tid, jeg ser faktisk lys i tunnellen...

Min mann og jeg fikk snakket skikkelig ut i går, det han åpnet samtalen med var at han ville flytte ut fra hjemmet vårt, jeg fikk han til å gå med på familierådgivning, det føltes så utrolig deilig. Jeg fikk også hull på byllen inni han han fikk snakket ut om ting han syntes har vært vanskelig, jeg fikk også komme med ting som jeg synes har vært vanskelig.

Det skal vel ikke være enkelt bestandig, en må av og til jobbe, vi har altså levd i lag i 12 år nå og aldri kranglet, vi har hatt problemer kanskje 3 ganger før, og de problemene bunner i at min mann ikke kan få pratet ut om ting som er vanskelig, han legger det inni seg noe som er utrolig dumt, men nå håper vi at familierådgiveren vil kunne få han til å se lysere på ting.

Godt for meg er det i all fall og kjenne armene hans rundt meg og vite at jeg og vårt barn er verdt og jobbe for.

Vi kommer til å flytte til en annen landsdel, jeg føler at jeg må gjøre det for hans del, han er enig med meg om at om jeg ikke skulle trives så får vi flytte tilbake igjen så jeg ser ikke på nye utfordringer som et problem, og vårt barn har ennå noen år på seg før hun skal begynne på skolen.

Så folkens, det gikk bra til slutt og godt er det...

Klemmer til alle dere der ute, det fins håp bare en tar vare på hverandre og snakker ut.

Lykke til videre Anonyma, så flott at det ordnet seg for dere.

Stor klem fra: