Er jeg frisk nå?

[stjernestøv]

Føler ikke risperdal virker skikkelig, jeg har kanskje ikke "vrangforestillinger" men er det alt som betyr noe? Er jeg frisk hvis jeg ikke har det? Føler meg ikke frisk nå og har nok ikke gjort det på maaange år, sliter jo med rarhet og fluoxetin hjalp ikke. Har også mange bekymringer om alt mulig, spesielt barna selv om de er voksne. Har krisetanker og noen tvangstanker, føler ikke sykepleieren tar meg på alvor. Føler jeg er utdatert og ikke verdt å hjelpe, er det sånn når man når en viss alder? Prioriterer de de yngre? Og mine søvnvansker er normale sier han, ingen sover godt hver natt. Jeg blir skikkelig ødelagt når jeg sover lite, er det normalt? Gjør ikke mye om dagene og treningen er over, mangler energi til å gå tur og er redd for å gå ut i redsel for å bli rar. Rarheten er angst tror sykepleieren. Og i morgen er det tid for tredje dose, er nervøs for det og. 

[helseangst]

stjernestøv skrev (5 minutter siden):

Føler ikke risperdal virker skikkelig, jeg har kanskje ikke "vrangforestillinger" men er det alt som betyr noe? Er jeg frisk hvis jeg ikke har det? Føler meg ikke frisk nå og har nok ikke gjort det på maaange år, sliter jo med rarhet og fluoxetin hjalp ikke. Har også mange bekymringer om alt mulig, spesielt barna selv om de er voksne. Har krisetanker og noen tvangstanker, føler ikke sykepleieren tar meg på alvor. Føler jeg er utdatert og ikke verdt å hjelpe, er det sånn når man når en viss alder? Prioriterer de de yngre? Og mine søvnvansker er normale sier han, ingen sover godt hver natt. Jeg blir skikkelig ødelagt når jeg sover lite, er det normalt? Gjør ikke mye om dagene og treningen er over, mangler energi til å gå tur og er redd for å gå ut i redsel for å bli rar. Rarheten er angst tror sykepleieren. Og i morgen er det tid for tredje dose, er nervøs for det og. 

Skjønner at vi har litt forskjellige lidelser, men kjenner meg igjen med det med "rarhet". Jeg følte meg alltid litt rar da jeg gikk på zoloft mot angst og tvangstanker. Kan jo hende jeg følte meg rar fordi jeg ikke hadde angst og tvangstanker lenger, eller at rarheten var noe jeg kjente på fordi jeg hadde lest i pakningsvedlegget at man kunne føle seg litt rar når man gikk på zoloft.

Ikke meningen å gjøre deg mer nervøs for tredje dose, men jeg er litt nervøs for den selv. Jeg gikk ikke på medisiner da jeg tok de to første dosene, men nå går jeg både på zoloft og Sobril ved behov. Er det trygt å gå på medisiner når man tar vaksinen, har du hørt noe om dette?

[stjernestøv]

Hadde jeg vært frisk så hadde jeg vel ikke vært ufør og ikke klart noe, det sier jo seg selv. Men får spør fact om de ser på meg som frisk, kan dette at jeg er så tiltaksløs ha med risperdal å gjøre? Ikke det at jeg hadde mer tiltak før risperdal, jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vet jeg aldri får et normalt liv, men dette er jo normalen for meg. Er så lei av bekymringer og lei av corona også, lei av å bli rar på butikken. Lei av at jeg er som jeg er, men det blir jo ikke bedre. Må bare ta en dag av gangen, gruer meg til alle folkene i morgen/køen og ventingen etter sprøyten. Jeg har stagnert lenge og kommer ikke videre, sånn er vel livet. 

[laban]

helseangst skrev (2 minutter siden):

Er det trygt å gå på medisiner når man tar vaksinen, har du hørt noe om dette?

Tror du ikke man hadde blitt spurt om medisinbruk før vaksinering (slik de spør om bruk av blodfortynnende), hvis det fantes en utrygg kombinasjon?

[stjernestøv]

helseangst skrev (1 minutt siden):

Skjønner at vi har litt forskjellige lidelser, men kjenner meg igjen med det med "rarhet". Jeg følte meg alltid litt rar da jeg gikk på zoloft mot angst og tvangstanker. Kan jo hende jeg følte meg rar fordi jeg ikke hadde angst og tvangstanker lenger, eller at rarheten var noe jeg kjente på fordi jeg hadde lest i pakningsvedlegget at man kunne føle seg litt rar når man gikk på zoloft.

Ikke meningen å gjøre deg mer nervøs for tredje dose, men jeg er litt nervøs for den selv. Jeg gikk ikke på medisiner da jeg tok de to første dosene, men nå går jeg både på zoloft og Sobril ved behov. Er det trygt å gå på medisiner når man tar vaksinen, har du hørt noe om dette?

Ekkelt med den rarheten, det går ut over hjernen og både kroppen. Det er som en skygge som sniker seg inn, men godt å vite at andre og kjenner på rarhet. Kan komme plutselig når jeg går ute så da må jeg snu og gå hjem, jeg må være i rarheten sier sykepleieren men det er ikke lett. Føler rarheten blir misforstått. 

Tror ikke medisiner har noe å si ang vaksinen, er mange som tar alle slags medisiner. 

[stjernestøv]

Er lei av å tenke det verste om ting men klarer ikke å snu det, ideer? 

[cathlin]

stjernestøv skrev (39 minutter siden):

Føler ikke risperdal virker skikkelig, jeg har kanskje ikke "vrangforestillinger" men er det alt som betyr noe? Er jeg frisk hvis jeg ikke har det? Føler meg ikke frisk nå og har nok ikke gjort det på maaange år, sliter jo med rarhet og fluoxetin hjalp ikke. Har også mange bekymringer om alt mulig, spesielt barna selv om de er voksne. Har krisetanker og noen tvangstanker, føler ikke sykepleieren tar meg på alvor. Føler jeg er utdatert og ikke verdt å hjelpe, er det sånn når man når en viss alder? Prioriterer de de yngre? Og mine søvnvansker er normale sier han, ingen sover godt hver natt. Jeg blir skikkelig ødelagt når jeg sover lite, er det normalt? Gjør ikke mye om dagene og treningen er over, mangler energi til å gå tur og er redd for å gå ut i redsel for å bli rar. Rarheten er angst tror sykepleieren. Og i morgen er det tid for tredje dose, er nervøs for det og. 

Jo eldre du blir, jo mer verdt er du:-) 

[stjernestøv]

cathlin skrev (1 minutt siden):

Jo eldre du blir, jo mer verdt er du:-) 

Det var nå fint tenkt men føler meg mindre verdt, når ungene var små hadde jeg jo sykepleiere fra dagsenteret to ganger i uken. Nå er det hver fjortende dag ca, men det var så mange innblandet på den tiden. Var vel viktigere at jeg fungerte da, så i psykiatrien tror jeg de prioriterer de yngre. De det er håp for. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (8 minutter siden):

Det var nå fint tenkt men føler meg mindre verdt, når ungene var små hadde jeg jo sykepleiere fra dagsenteret to ganger i uken. Nå er det hver fjortende dag ca, men det var så mange innblandet på den tiden. Var vel viktigere at jeg fungerte da, så i psykiatrien tror jeg de prioriterer de yngre. De det er håp for. 

Har du spurt om mer oppfølging da? Her i min kommune kan man få hyppigere oppfølging når det er behov. 

Anonymkode: 31401...e11

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du spurt om mer oppfølging da? Her i min kommune kan man få hyppigere oppfølging når det er behov. 

Anonymkode: 31401...e11

Kunne sikkert fått en gang i uka men har ikke spurt om det nei, meningen var en gang i uka. 

[cathlin]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Det var nå fint tenkt men føler meg mindre verdt, når ungene var små hadde jeg jo sykepleiere fra dagsenteret to ganger i uken. Nå er det hver fjortende dag ca, men det var så mange innblandet på den tiden. Var vel viktigere at jeg fungerte da, så i psykiatrien tror jeg de prioriterer de yngre. De det er håp for. 

Nja. Du er nå litt forsiktig også da til å be om hjelp. 

[stjernestøv]

cathlin skrev (10 timer siden):

Nja. Du er nå litt forsiktig også da til å be om hjelp. 

Ja er nok det. 

[stjernestøv]

Jeg ødelegger for sønnen min pga mine bekymringer, jeg lar han ikke bli selvstendig. Jeg vet det er på tide å gi slipp men hvordan gjør jeg det? Kan ikke beskytte voksne barn som små barn, de skal jo ut i verden å leve livet sitt. 

[stjernestøv]

Kan man kalle det psykisk mishandling det jeg holder på med? 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (55 minutter siden):

Kan man kalle det psykisk mishandling det jeg holder på med? 

Hva holder du på med?

Anonymkode: df0c0...185

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Hva holder du på med?

Anonymkode: df0c0...185

F.eks når han skal på sykehus andre steder, da må vi være med for da er han trygg. Han har lappen selv, jeg føler bare det vil gå galt. Jeg tenker det verste, at han kommer til å dø på veien om han kjører alene. Jeg klarer tydeligvis ikke å gi slipp, og nå har det blitt en rar situasjon av det. Han spurte sykehus om en annen time det passet for oss, da passet det ikke dem. Så han må vel reise alene uansett og det gjør meg veldig urolig, min frykt for verden vil jeg ikke overføre på mine barn. Men mulig jeg gjør det, føler meg som den elendig person som er som dette. 

[Nicklusheletida]

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Jeg ødelegger for sønnen min pga mine bekymringer, jeg lar han ikke bli selvstendig. Jeg vet det er på tide å gi slipp men hvordan gjør jeg det? Kan ikke beskytte voksne barn som små barn, de skal jo ut i verden å leve livet sitt. 

Det sa min yngste datter til meg også før jul, da hun sendte en messenger til meg og faren som lød slik : Jeg skal på backpackertur etter jul og dere kan ikke gjøre noe for å stoppe meg ! 

Jeg har forsøkt å stoppe henne. Til slutt sa hun. - Kan du være så snill å vise litt glede på mine vegne og ønske meg God tur ?

Fikk litt dårlig samvittighet da og prøvde å se glad ut. I virkeligheten ser jeg for meg alt som kan gå galt. 

Tror det er verst med yngste barnet eller så er det det at jeg selv har blitt eldre. 

[stjernestøv]

Nicklusheletida skrev (2 minutter siden):

Det sa min yngste datter til meg også før jul, da hun sendte en messenger til meg og faren som lød slik : Jeg skal på backpackertur etter jul og dere kan ikke gjøre noe for å stoppe meg ! 

Jeg har forsøkt å stoppe henne. Til slutt sa hun. - Kan du være så snill å vise litt glede på mine vegne og ønske meg God tur ?

Fikk litt dårlig samvittighet da og prøvde å se glad ut. I virkeligheten ser jeg for meg alt som kan gå galt. 

Tror det er verst med yngste barnet eller så er det det at jeg selv har blitt eldre. 

Ja det er vel bare sånn kanskje med foreldre selv om barna er voksne, men vi vil dem jo samtidig alt vel og at de skal klare seg i verden. Får dårlig samvittighet jeg og for dette jeg holder på med, når de var små var det jo vår oppgave å holde dem trygg. Den tiden er jo over nå, men behovet er der fremdeles. 

[AnonymBruker]

Nicklusheletida skrev (53 minutter siden):

Det sa min yngste datter til meg også før jul, da hun sendte en messenger til meg og faren som lød slik : Jeg skal på backpackertur etter jul og dere kan ikke gjøre noe for å stoppe meg ! 

Jeg har forsøkt å stoppe henne. Til slutt sa hun. - Kan du være så snill å vise litt glede på mine vegne og ønske meg God tur ?

Fikk litt dårlig samvittighet da og prøvde å se glad ut. I virkeligheten ser jeg for meg alt som kan gå galt. 

Tror det er verst med yngste barnet eller så er det det at jeg selv har blitt eldre. 

 

stjernestøv skrev (47 minutter siden):

Ja det er vel bare sånn kanskje med foreldre selv om barna er voksne, men vi vil dem jo samtidig alt vel og at de skal klare seg i verden. Får dårlig samvittighet jeg og for dette jeg holder på med, når de var små var det jo vår oppgave å holde dem trygg. Den tiden er jo over nå, men behovet er der fremdeles. 

 

Skjønner det er tungt å gi slipp, men pass på at dere ikke blir så overbeskyttende at ungene deres slutter å fortelle dere om ting de skal gjøre fordi de ikke orker det redde maset og negativiteten omkring situasjonen.

Min egen mor er slik, og det endte med at jeg aldri forteller henne noe om hva jeg skal før det er gjort ( bl.a backpaking, utenlandsreiser, fjellturer, sykehustimer, graviditeter osv ). Det er slitsomt når ens mor skal finne farer overalt.

Anonymkode: 15fdc...c15

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

 

Skjønner det er tungt å gi slipp, men pass på at dere ikke blir så overbeskyttende at ungene deres slutter å fortelle dere om ting de skal gjøre fordi de ikke orker det redde maset og negativiteten omkring situasjonen.

Min egen mor er slik, og det endte med at jeg aldri forteller henne noe om hva jeg skal før det er gjort ( bl.a backpaking, utenlandsreiser, fjellturer, sykehustimer, graviditeter osv ). Det er slitsomt når ens mor skal finne farer overalt.

Anonymkode: 15fdc...c15

Forstår det er slitsomt for de voksne barna,heldigvis er mine barn veldig åpen med meg.