Er jeg frisk nå?

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Skjønner det er tungt å gi slipp, men pass på at dere ikke blir så overbeskyttende at ungene deres slutter å fortelle dere om ting de skal gjøre fordi de ikke orker det redde maset og negativiteten omkring situasjonen.

Min egen mor er slik, og det endte med at jeg aldri forteller henne noe om hva jeg skal før det er gjort ( bl.a backpaking, utenlandsreiser, fjellturer, sykehustimer, graviditeter osv ). Det er slitsomt når ens mor skal finne farer overalt.

Anonymkode: 15fdc...c15

Sant det. Det var først og fremst coviden jeg tenkte på . Hun har reist nå, så får bare håpe det går greit.

[laban]

stjernestøv skrev (På 5.1.2022 den 20.08):

Var vel viktigere at jeg fungerte da, så i psykiatrien tror jeg de prioriterer de yngre. De det er håp for. 

Jeg tror det handler mindre om vurdering av hvem det "er håp for" og mer om at det er barn inne i bildet. Det er en god investering å sørge for at barn vokser opp under så gode forhold som mulig, selv om foreldrene sliter med et eller annet.

stjernestøv skrev (4 timer siden):

Jeg klarer tydeligvis ikke å gi slipp

 

Nicklusheletida skrev (3 timer siden):

Fikk litt dårlig samvittighet da og prøvde å se glad ut. I virkeligheten ser jeg for meg alt som kan gå galt. 

Akkurat som når de er små og ikke klarer å vurdere farene i alt som ser morsomt ut, gjelder det jo å finne en slags balanse mellom å la dem finne ut av ting selv og å komme med motforestillinger.

Samtidig må de få sjansen til å høste egne erfaringer. Det er som når Ronja Røverdatter ganske riktig påpeker at "hvis jeg skal øve på å unngå å falle i elva, må jeg være ved elva". 

Tenk på uvissheten våre egne foreldre gikk gjennom når det var vi som dro ut i verden. Da var det en vanskelig, omstendelig prosess å ringe fra utlandet, og ingen ville finne på å gjøre det uten at det virkelig var en nødssituasjon 😜

[Nicklusheletida]

laban skrev (2 timer siden):

Jeg tror det handler mindre om vurdering av hvem det "er håp for" og mer om at det er barn inne i bildet. Det er en god investering å sørge for at barn vokser opp under så gode forhold som mulig, selv om foreldrene sliter med et eller annet.

 

Akkurat som når de er små og ikke klarer å vurdere farene i alt som ser morsomt ut, gjelder det jo å finne en slags balanse mellom å la dem finne ut av ting selv og å komme med motforestillinger.

Samtidig må de få sjansen til å høste egne erfaringer. Det er som når Ronja Røverdatter ganske riktig påpeker at "hvis jeg skal øve på å unngå å falle i elva, må jeg være ved elva". 

Tenk på uvissheten våre egne foreldre gikk gjennom når det var vi som dro ut i verden. Da var det en vanskelig, omstendelig prosess å ringe fra utlandet, og ingen ville finne på å gjøre det uten at det virkelig var en nødssituasjon 😜

Ja, jeg vet. Er jo ikke så streng som jeg fremstiller meg her, men det er noe med type tur hun er på og at det er Corona nå. Hun kan jo plutselig bli sittende fast i karantene, bli syk, ikke komme seg videre pga av nye regler.

Da jeg var på hennes alder, dro jeg på min første sydentur til Mallorca liksom. Hun skal være borte lenge, sove her og der. Jobbe litt her og der. I natt f.eks har hun sovet på et lite trangt rom med mange fremmede. Det er litt forskjell på hennes type tur og den turen jeg var på 😜

Men jeg hadde lite reiseerfaring på den tiden. Hun har reist masse med oss gjennom livet og det går nok bra. Eldstedatter var på samme type tur hun også i sin tid. Da bekymret jeg meg ikke. Det er vel noe med at jeg ser på den yngste som "lillejenta" enda 🙂 Men hun er tøff, så det går nok fint 🙂

Endret 7. januar 2022 av Nicklusheletida

[laban]

Nicklusheletida skrev (3 minutter siden):

Men hun er tøff, så det går nok fint 🙂

Det vil helst gå bra. Men jeg forstår deg godt.

[frosken]

Nicklusheletida skrev (7 timer siden):

Ja, jeg vet. Er jo ikke så streng som jeg fremstiller meg her, men det er noe med type tur hun er på og at det er Corona nå. Hun kan jo plutselig bli sittende fast i karantene, bli syk, ikke komme seg videre pga av nye regler.

Da jeg var på hennes alder, dro jeg på min første sydentur til Mallorca liksom. Hun skal være borte lenge, sove her og der. Jobbe litt her og der. I natt f.eks har hun sovet på et lite trangt rom med mange fremmede. Det er litt forskjell på hennes type tur og den turen jeg var på 😜

Men jeg hadde lite reiseerfaring på den tiden. Hun har reist masse med oss gjennom livet og det går nok bra. Eldstedatter var på samme type tur hun også i sin tid. Da bekymret jeg meg ikke. Det er vel noe med at jeg ser på den yngste som "lillejenta" enda 🙂 Men hun er tøff, så det går nok fint 🙂

Jeg synes det er rimelig å ikke helt like backpackertur akkurat nå. Covid har gjort mye mindre oversiktlig og forutsigbart enn tidligere. Heldigvis går det nok oftest bra:-)

[stjernestøv]

Har slitt med vondt i armen etter vaksinen de to siste nettene, pleier å sove på den siden. Men må vel gå over til i kveld? 

[Gjest Hurja]

stjernestøv skrev (41 minutter siden):

Har slitt med vondt i armen etter vaksinen de to siste nettene, pleier å sove på den siden. Men må vel gå over til i kveld? 

Det kan ta noen dager. 

[stjernestøv]

Hurja skrev (37 minutter siden):

Det kan ta noen dager. 

Ok. Siste gangene tok det en og en halv dag. 

[stjernestøv]

Ja nå er jeg xder igjen at jeg vurderer å slutte med medisiner, ville du ha tatt det i sprøyteform da? Kunne jo få trevicta også, det er jo hver tredje måned, da slipper jeg å tenke på det. Men de er jo veldig lenge i kroppen da? Så er det xeplion og cet er hver fjerde uke, men begge deler er vel det samme som risperdal er det ikke? Lurer litt på det nå, det er litt godt å slippe å forholde seg til medisiner også. 

[AnonymBruker]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Ja nå er jeg xder igjen at jeg vurderer å slutte med medisiner, ville du ha tatt det i sprøyteform da? Kunne jo få trevicta også, det er jo hver tredje måned, da slipper jeg å tenke på det. Men de er jo veldig lenge i kroppen da? Så er det xeplion og cet er hver fjerde uke, men begge deler er vel det samme som risperdal er det ikke? Lurer litt på det nå, det er litt godt å slippe å forholde seg til medisiner også. 

å få det i sprøyteform må jo være gull verdt for deg for da slipper du å forholde deg til det på lengre tid.

Anonymkode: e605d...505

[lavender]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Ja nå er jeg xder igjen at jeg vurderer å slutte med medisiner, ville du ha tatt det i sprøyteform da? Kunne jo få trevicta også, det er jo hver tredje måned, da slipper jeg å tenke på det. Men de er jo veldig lenge i kroppen da? Så er det xeplion og cet er hver fjerde uke, men begge deler er vel det samme som risperdal er det ikke? Lurer litt på det nå, det er litt godt å slippe å forholde seg til medisiner også. 

Ja, det ville jeg. Som du sier så slipper du å tenke på det. 

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

å få det i sprøyteform må jo være gull verdt for deg for da slipper du å forholde deg til det på lengre tid.

Anonymkode: e605d...505

Ja det er det jeg tenker nå,da har jeg ikke et valg hver dag og skal skal ikke. Kan jo angre meg da men da må jeg forholde meg til det. 

[stjernestøv]

𝐭𝐢𝐫𝐢𝐥 skrev (3 minutter siden):

Ja, det ville jeg. Som du sier så slipper du å tenke på det. 

Ja det er tungt å tenke på det hver dag,tror jeg skal ta det opp. 

[stjernestøv]

Men er trevicta det samme som risperdal? 

[stjernestøv]

Men mulig det er best å holde seg til risperdal, det har jo fungert til nå. Er bare denne ambivalensen. 

[stjernestøv]

Føler veldig trang til å overspise, det har med følelsesmessige ting men også med medisinene. Har skikkelig ulvehunger nå og vil putte i meg alt mulig, vil helst klare meg uten medisiner men så er jeg redd for å bli dårlig. Faen ta min psykiske helse! Hva feiler det meg? Er så lei av dette her. 

[stjernestøv]

Å spise sunt i dag har ikke gått for jeg er motløs og lei meg, det er tungt og tyngre blir det vel når alle slags kriser dukker opp. 

[Lillemus]

stjernestøv skrev (På 7.1.2022 den 16.57):

F.eks når han skal på sykehus andre steder, da må vi være med for da er han trygg. Han har lappen selv, jeg føler bare det vil gå galt. Jeg tenker det verste, at han kommer til å dø på veien om han kjører alene. Jeg klarer tydeligvis ikke å gi slipp, og nå har det blitt en rar situasjon av det. Han spurte sykehus om en annen time det passet for oss, da passet det ikke dem. Så han må vel reise alene uansett og det gjør meg veldig urolig, min frykt for verden vil jeg ikke overføre på mine barn. Men mulig jeg gjør det, føler meg som den elendig person som er som dette. 

Jeg kan selvfølgelig også føle bekymring for mine, nå voksne, barn, men da prøver jeg å tenke på da jeg selv var på deres alder. Hva delte jeg med mine foreldre da? Ingenting.  De klarer seg jo fint! Jeg hjelper dem selvfølgelig om de ber om det, men heier på dem og synes det er topp at de gjør ting på egenhånd nå - det er deres tur til å prøve og feile selv og lære av det.

Sønnen min har vel dratt alene på hjertekontrollene sine i flere år nå og vi må bare stole på at han får med seg det som sies der uten at en av oss er med.

[stjernestøv]

Lillemus skrev (4 timer siden):

Jeg kan selvfølgelig også føle bekymring for mine, nå voksne, barn, men da prøver jeg å tenke på da jeg selv var på deres alder. Hva delte jeg med mine foreldre da? Ingenting.  De klarer seg jo fint! Jeg hjelper dem selvfølgelig om de ber om det, men heier på dem og synes det er topp at de gjør ting på egenhånd nå - det er deres tur til å prøve og feile selv og lære av det.

Sønnen min har vel dratt alene på hjertekontrollene sine i flere år nå og vi må bare stole på at han får med seg det som sies der uten at en av oss er med.

Ja du har så rett i det, nå er det deres tur. Og når jeg var på deres alder var jeg selvstendig og hadde jo barn, vil jo at de skal være selvstendige og klare seg selv. Selv om jeg var mye dårlig da og avhengig av mannen/faren deres, han var jo ved min side. Er mindre bekymret for den eldste, hun har kjæreste. Det er verst med yngstemann, men må vel ta meg sammen kraftig. 

Det er fint sønnen din klarer å dra på kontrollene selv og er selvstendig. 

[stjernestøv]

Tror jeg blir med han til det sykehuset i den andre byen, ikke inn på sykehuset med blir med å kjøre. Ser ikke noen annen løsning, må opp veldig tidlig da for han har tidlig time. Det er jo kjekt for han med selskap selv om jeg er hysterisk ang å sitte på med bil, kommer nok til å bli sliten av alle nervene mine.