Livssorg -når livet ikke ble slik du hadde tenkt

[Gjest Liviane]

Røseth/Werner, begge psykologspesialister, har laget denne boken som jeg nå vil bestille meg. Noen som har lest den? 

Jeg har livssorg så det holder (vet vi er flere her inne som på ulikt vis har det), og kanskje kan dette være et bidrag til å klare å leve litt lettere med den? 

Endret 12. januar 2022 av Liviane

[AnonymBruker]

Liviane skrev (1 time siden):

Røseth/Werner, begge psykologspesialister, har laget denne boken som jeg nå vil bestille meg. Noen som har lest den? 

Jeg har livssorg så det holder (vet vi er flere her inne som på ulikt vis har det), og kanskje kan dette være et bidrag til å klare å leve litt lettere med den? 

Jeg har ikke lest den, men det virker som en nyttig bok. Hva går din livssorg ut på da?

Anonymkode: 6ce86...6a4

[Fru2020]

Jeg hatt ikke lest den, men tenkt at det skal jeg engang. Men jeg skal ikke gjøre det nå. Behandlerne mine misliker at jeg leser slike bøker 

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg har ikke lest den, men det virker som en nyttig bok. Hva går din livssorg ut på da?

Anonymkode: 6ce86...6a4

Jeg har ikke så lyst til å gå inn på det akkurat nå, jeg var mer ute etter om ovennevnte bok kunne gi noe påfyll til allerede eksisterende mestringsstrategier. Glemte å si det, men jeg har jo mestringsstrategier og har kommet et godt stykke på vei, spesielt ift aksept. Da er vel egentlig mye gjort, tror jeg.

Har likevel lyst til å spørre hvordan andre mestrer sin livssorg? Vil plukke med meg det jeg kan, så blir glad om noen vil bidra.

[Gjest Liviane]

Fru2020 skrev (7 minutter siden):

Jeg hatt ikke lest den, men tenkt at det skal jeg engang. Men jeg skal ikke gjøre det nå. Behandlerne mine misliker at jeg leser slike bøker 

Ja, "alt til sin tid" er det jo noe som heter. 

[AnonymBruker]

Liviane skrev (44 minutter siden):

Jeg har ikke så lyst til å gå inn på det akkurat nå, jeg var mer ute etter om ovennevnte bok kunne gi noe påfyll til allerede eksisterende mestringsstrategier. Glemte å si det, men jeg har jo mestringsstrategier og har kommet et godt stykke på vei, spesielt ift aksept. Da er vel egentlig mye gjort, tror jeg.

Har likevel lyst til å spørre hvordan andre mestrer sin livssorg? Vil plukke med meg det jeg kan, så blir glad om noen vil bidra.

Vil ikke si noe om min livssorg jeg heller, men aksept er et viktig steg på veien ja. Og finne ut hva som gir gleder i livet, hva en fremdeles klarer, se mulighetene og ikke bare begrensningene.

Anonymkode: 6ce86...6a4

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vil ikke si noe om min livssorg jeg heller, men aksept er et viktig steg på veien ja. Og finne ut hva som gir gleder i livet, hva en fremdeles klarer, se mulighetene og ikke bare begrensningene.

Anonymkode: 6ce86...6a4

Takk, det er fornuftige råd og noe jeg også jobber med og forsøker å leve etter. 

 

[helseangst]

Jeg vet ikke om det er lov å dele linker her, men jeg prøver. Dette er en Tedtalk av David Solomon som snakker om hvordan han har lært seg å elske depresjonen sin. Og jeg synes den er veldig inspirerende. "I've found a way to love my depression cause it has teached me to look for and kling to joy". Jeg tror man kan bytte ut ordet depresjon med mange andre psykiske lidelser. https://youtu.be/dBYUn-FEscc

[UtakknemligDiva]

Er det egentlig noen som får det livet de hadde sett for seg? Jeg har også livssorg, men den var mye verre for 2 år siden, da jeg lå våken til 3-4 om natta og ikke fikk sove fordi jeg kokte over av sinne uten at noe hadde skjedd. Våknet dagen etter og ble like sint så fort jeg våknet, sint for at jeg fikk en ny dag og «nye muligheter». Slik er jeg ikke nå. Men jeg har slått meg til ro med, og psykologen syntes det var fin refleksjon, med at grunnen til at jeg er litt tom iblandt er at jeg ikke lever helt slik jeg vil. Nå er det pandemien som er med og setter en stopper, men dette er det ene livet jeg fikk og nå går kanskje alt i dass på ekte fordi tiden renner ut pga en pandemi (men dette har ikke ødelagt for bare meg). Jeg har fått meg kjæreste. Men innerst innerst inne så savner jeg livet jeg hadde i 2016-2019. 
Kanskje jeg skal avslutte før jeg skriver for mye om meg selv. Men min «depresjon» skyldes en livssorg. Jeg ser livet og det står tilgjengelig, men det er liksom et hinder foran der, som en usynlig dør jeg ikke fikk riktig nøkkel til. 

[Gjest Liviane]

90tallsbarn skrev (1 minutt siden):

Er det egentlig noen som får det livet de hadde sett for seg? Jeg har også livssorg, men den var mye verre for 2 år siden, da jeg lå våken til 3-4 om natta og ikke fikk sove fordi jeg kokte over av sinne uten at noe hadde skjedd. Våknet dagen etter og ble like sint så fort jeg våknet, sint for at jeg fikk en ny dag og «nye muligheter». Slik er jeg ikke nå. Men jeg har slått meg til ro med, og psykologen syntes det var fin refleksjon, med at grunnen til at jeg er litt tom iblandt er at jeg ikke lever helt slik jeg vil. Nå er det pandemien som er med og setter en stopper, men dette er det ene livet jeg fikk og nå går kanskje alt i dass på ekte fordi tiden renner ut pga en pandemi (men dette har ikke ødelagt for bare meg). Jeg har fått meg kjæreste. Men innerst innerst inne så savner jeg livet jeg hadde i 2016-2019. 
Kanskje jeg skal avslutte før jeg skriver for mye om meg selv. Men min «depresjon» skyldes en livssorg. Jeg ser livet og det står tilgjengelig, men det er liksom et hinder foran der, som en usynlig dør jeg ikke fikk riktig nøkkel til. 

Takk for innspill. Nei, jeg tror ingen slipper helt unna, og kanskje har vi alle hver vår livssorg å bære. Tror egentlig som deg at ingen får livet sitt helt slik de hadde ønsket, håpet og sett for seg. Så varierer det hvor mye den enkelte både får og tåler å bære. 

Jeg vil si du har fått mye å bære, men håper livet kan bli bra for deg tross alt. Det ser ut til å lysne på flere områder allerede for deg. Og pandemien -den kommer vi oss ut av snart

[Gjest Liviane]

helseangst skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke om det er lov å dele linker her, men jeg prøver. Dette er en Tedtalk av David Solomon som snakker om hvordan han har lært seg å elske depresjonen sin. Og jeg synes den er veldig inspirerende. "I've found a way to love my depression cause it has teached me to look for and kling to joy". Jeg tror man kan bytte ut ordet depresjon med mange andre psykiske lidelser. https://youtu.be/dBYUn-FEscc

Takk for innspill! Det er fullt lovlig å dele linker her  Ted talks kan være nyttige å høre på. 

Endret 12. januar 2022 av Liviane

[UtakknemligDiva]

Liviane skrev (42 minutter siden):

Takk for innspill. Nei, jeg tror ingen slipper helt unna, og kanskje har vi alle hver vår livssorg å bære. Tror egentlig som deg at ingen får livet sitt helt slik de hadde ønsket, håpet og sett for seg. Så varierer det hvor mye den enkelte både får og tåler å bære. 

Jeg vil si du har fått mye å bære, men håper livet kan bli bra for deg tross alt. Det ser ut til å lysne på flere områder allerede for deg. Og pandemien -den kommer vi oss ut av snart

Skulle ønske jeg turte skrive uten filter, for virker ikke som noen forstår, men slik info vil gjøre meg og de har skrevet om gjenkjennbare 😕 

Ja og vi skifter kanskje interesse ettersom hvor vi befinner oss. Har forandret meg så mye at jeg ikke kan plassere helt meg selv. Ja det lysner. Men innerst inne kjenner jeg hva som mangler.