Det går opp mye for meg og jeg er roligere inni meg selv. Er det noen som kan svare på dette?

[UtakknemligDiva]

Dere vet hvilken diagnose jeg har, som gjør at jeg har lett for å tenke at ting skyldes spesifikke ting og sliter med å skille litt mellom enkelte ting. I dette tilfellet medisinene, jeg vet ikke om det er de som gjør meg roligere i meg selv eller om det er at jeg har fått meg jobb og har fått avstand fra folk som har påvirket meg negativt. 
Men jeg går ikke lenger rundt og føler at det er noe galt med meg. Jeg har bare lært å misslike meg selv fordi jeg hele barndommen og frem til voksen alder har blitt fortalt at det er noe galt med meg. At jeg måtte bli mer utadvendt, mer interessert, få flere interesser og jeg ble tvunget til å sosialisere som barn, i tillegg prøvde skolen å påtvinge meg interesser jeg ikke hadde og forbød meg å nevne eller se interessen jeg hadde da. Dette skyldtes uvitenheten som var i "gamle dager" og jeg er ikke bitter på lærerne og sånn. 

Jeg har også ei god venninne som har flyttet til byen her nå som også har asperger og vi snakker mye om det. Jeg hadde aldri gjettet at hun har det og vi er enige i at det er mye feilinfo om diagnosen. Vi møtes ofte og jeg er ikke lenger like alene. Jeg tekster kjæresten min hver dag. 
Jeg skal til legen neste uke fordi han ville at jeg skulle komme til time. Jeg vil ta opp noe om adhd medisinen, for det er noe som er annerledes med meg når jeg bruker det vs når jeg ikke gjør. Det er enkelte ting som blir et stort ork, som å lage mat og spise. Jeg har gresk yoghurt (feteste type) som jeg mauler flere skjeer av fordi det er lettspiselig og litt mettende. Men jeg klarer bare ikke å lage noe ordentlig middag og føler det tar en evighet å spise. Og et par ting jeg har ved meg som jeg føler er uvanlig. Jeg har nemlig blitt hektet på lukten av kjemikalier, nå vaskemidler, de parfymefrie lukter best. Er dette noe dere ville blitt bekymret over? Jeg går ikke konstant og lukter, men dette har nå blitt min nye "ting" og det som gjør meg litt engstelig er at dette nok er noe de fleste ikke gjør. 
Har heller ikke trent på flere mnd, for trening går alltid over til tvang hos meg. Selv om jeg er mye bedre, så tar jeg meg i å lure på hvordan jeg ville kjentes ut for andre om de fikk prøve å være inni mitt hode/kropp, om jeg er vid åpen eller om jeg virker kald og følelsesløs.. 

Så lurer jeg på noe ang snus. Jeg har "sluttet" igjen. Bruker opp mine allerede brukte. Bommet en Epok med mint smak her igjen en dag, og så ble jeg kjempe kald og sovnet litt. Denne powernapingen på dagtid skjer bare når jeg snuser. De fleste vil vel si at snus er oppkvikkende, men for meg er det "nervemedisin" og tar jeg mye så kan jeg sovne. Er dette vanlig? Eller er det tegn på at det er direkte giftig for meg? Jeg reagerer ikke slik på de med andre smaker enn mint, men kan fremdeles bli dårlig om jeg bruker det mye.

Noe annet uvanlig jeg ser ved meg er at jeg er så minimalistisk. Jeg har ikke noe annet møbel enn seng og skap. De fleste

Endret 15. januar 2022 av 90tallsbarn

[Glitter]

Litt usikker på hva du spør om her, men jeg synes det er fint at du føler deg bedre og det vises jo også på forumet. 

[UtakknemligDiva]

Glitter skrev (16 timer siden):

Litt usikker på hva du spør om her, men jeg synes det er fint at du føler deg bedre og det vises jo også på forumet. 

Altså jeg vet ikke om det er medisinen eller om det er andre faktorer som gjør at jeg har det bedre. Jeg aksepterer mer ting ved meg selv som jeg synes er litt uvanlig. Hjelper kanskje også at jeg nå har ei annen venninne i nærheten med samme diagnose. Det bekreftet hvor lite folk kan om diagnosen, for hun her er høyere utdannet og jobber med mennesker. 

Jeg aksepterer de ting ved meg selv som jeg finner litt "spesielt", for de tingene skader jo ingen og jeg kan holde det for meg selv. I stedet for at jeg hele tiden prøver å ignorere det og være sint for det, som  at jeg har lett for å sette ting i bås, vansker for å "avrunde" og at jeg lærer mer gjennom å gjøre ting selv enn å lese/høre.

[Glitter]

90tallsbarn skrev (46 minutter siden):

Altså jeg vet ikke om det er medisinen eller om det er andre faktorer som gjør at jeg har det bedre. Jeg aksepterer mer ting ved meg selv som jeg synes er litt uvanlig. Hjelper kanskje også at jeg nå har ei annen venninne i nærheten med samme diagnose. Det bekreftet hvor lite folk kan om diagnosen, for hun her er høyere utdannet og jobber med mennesker. 

Jeg aksepterer de ting ved meg selv som jeg finner litt "spesielt", for de tingene skader jo ingen og jeg kan holde det for meg selv. I stedet for at jeg hele tiden prøver å ignorere det og være sint for det, som  at jeg har lett for å sette ting i bås, vansker for å "avrunde" og at jeg lærer mer gjennom å gjøre ting selv enn å lese/høre.

Det kan jo være en kombinasjon. Spesielt mtp at du nå har fått mer mening og innhold i dagene dine.