Noen som føler at de ikke blir forstått riktig av helsevesenet?

[AnonymBruker]

Jeg er den første til å tenke opp hånden 🙋

Anonymkode: 1f910...6ea

[AnonymBruker]

Autokorrektur er no dritt. Mener selvfølgelig rekke opp hånden. 

Anonymkode: 1f910...6ea

[Everybody]

Ja. Det tok lang tid før jeg fikk riktig behandling og riktige medisiner. Jeg prøvde flere ganger å forklare dem hvordan jeg hadde det uten at de forstod meg noe bedre.

[Glitter]

Ja det skjer innimellom. Tok feks to år fra jeg fikk diagnosen borderline til de var enig i at jeg har tilbakevendende depresjoner, og ytterligere to år før de også var enig i at jeg har hypomanier og dermed bipolar lidelse. Altså slet jeg under at jeg følte at for mye av mine problemer ble satt inn i borderline-boksen. Det til tross for at jeg ut ifra tester og symptomer har en mild grad av borderline, selv  om de symptomene jeg faktisk har ikke er av mild grad. Men at jeg bare så vidt er innenfor å ha diagnosen. 

For meg var det fryktelig frustrerende, og også vondt, å føle på at jeg ikke ble hørt og at jeg ble sett på med feile briller. 

Men med tiden har jo alt kommet mer tydelig fram og det er jo bra de ikke bare slenger ut diagnoser, men det var det med å hele tiden bli forstått ut fra perspektivet borderline som var vondt og som jeg ikke kjente meg igjen i. 

Når det er sagt har jeg vært veldig heldig med de fleste som har fulgt meg opp og tror nok at med tiden har jeg blitt forstått bedre enn mange andre. 

Men det var en lettelse å få satt bipolar som diagnose. Rett og slett fordi da følte jeg at jeg ble forstått, og jeg er veldig var/sårbar på å føle meg misforstått. Jeg er ikke alltid så god på å uttrykke meg og når jeg da blir misforstått så blir jeg ganske frustrert. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (45 minutter siden):

Ja det skjer innimellom. Tok feks to år fra jeg fikk diagnosen borderline til de var enig i at jeg har tilbakevendende depresjoner, og ytterligere to år før de også var enig i at jeg har hypomanier og dermed bipolar lidelse. Altså slet jeg under at jeg følte at for mye av mine problemer ble satt inn i borderline-boksen. Det til tross for at jeg ut ifra tester og symptomer har en mild grad av borderline, selv  om de symptomene jeg faktisk har ikke er av mild grad. Men at jeg bare så vidt er innenfor å ha diagnosen. 

For meg var det fryktelig frustrerende, og også vondt, å føle på at jeg ikke ble hørt og at jeg ble sett på med feile briller. 

Men med tiden har jo alt kommet mer tydelig fram og det er jo bra de ikke bare slenger ut diagnoser, men det var det med å hele tiden bli forstått ut fra perspektivet borderline som var vondt og som jeg ikke kjente meg igjen i. 

Når det er sagt har jeg vært veldig heldig med de fleste som har fulgt meg opp og tror nok at med tiden har jeg blitt forstått bedre enn mange andre. 

Men det var en lettelse å få satt bipolar som diagnose. Rett og slett fordi da følte jeg at jeg ble forstått, og jeg er veldig var/sårbar på å føle meg misforstått. Jeg er ikke alltid så god på å uttrykke meg og når jeg da blir misforstått så blir jeg ganske frustrert. 

Får du medisinering som for bipolar nå da? 

Anonymkode: 1f910...6ea

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Får du medisinering som for bipolar nå da? 

Anonymkode: 1f910...6ea

Har stått på Lamictal i to år, men tror jeg burde ha høyere dose. De tre siste forsøk på antidepressiva har resultert i hypomani så har blitt tatt av det, Orfiril begynte jeg å hallisunere av så de er skeptisk til medisiner på meg. Men jeg makter ikke disse depresjonene så jeg skal forsøke å få gjennomslag for videre utprøving.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Har stått på Lamictal i to år, men tror jeg burde ha høyere dose. De tre siste forsøk på antidepressiva har resultert i hypomani så har blitt tatt av det, Orfiril begynte jeg å hallisunere av så de er skeptisk til medisiner på meg. Men jeg makter ikke disse depresjonene så jeg skal forsøke å få gjennomslag for videre utprøving.

Så leit at det skal være så vanskelig å finne riktige medisiner til deg. Tenker at mye er gjort i forhold til depresjonene når de finner medisiner du kan gå på fast. Ikke gi opp håpet

Anonymkode: 1f910...6ea

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så leit at det skal være så vanskelig å finne riktige medisiner til deg. Tenker at mye er gjort i forhold til depresjonene når de finner medisiner du kan gå på fast. Ikke gi opp håpet

Anonymkode: 1f910...6ea

Takk. Ja, det hadde vært så ufattelig godt. 

[aa-k-j]

Uff ja har opplevd og følte meg lite forstått. DPS satt en diagnose på meg og baserte seg på ting de trodde etter å ha feiltolket mine utsagt. Nå har flere spesialister uavhengig av DPS avkreftet diagnosen. Og det etter mange års kamp. Måtte til slutt starte hos ny fastlege med blanke ark (uten journal fra tidligere fastlege) for å bli hørt. Men jeg, fastlegen og spesialisten må rydde opp i feil fra gjort av tidligere fastlege og DPS hos kommunen fordi de selv ikke gidder.