Kontaktpersonen min på nav synes jeg skal være åpen om diagnosen på jobben, men jeg finner ikke noe passende tidspunk. Og ville du vært det?

[UtakknemligDiva]

Har fremdeles kontaktpersonen min i nav som hjelper meg å få prøvd meg i forskjellige jobber. Hun er ekstremt hyggelig og egner seg virkelig for jobben. Føles nesten som en venninne. Jobben jeg har nå har jeg fått uten hjelp fra nav, og jeg synes det går bra med meg. Er fornøyd med kollegaene og lønnen, og jobben  Eneste er at jeg har en liten frykt for at sjefen ikke skal bli fornøyd og kanskje sier meg opp. Jeg synes jo at det går bra, men noen ganger klarer jeg ikke ting de andre tar lett, som feks å høre hva utlendinger sier. Kom en dansk kunde innom og jeg forstod ikke en drit, mens kollegaen min skjøne med en gang. Er også redd for at jeg gjør ting jeg ikke er klar over, for når jeg har sett meg selv på film kan jeg ha helt ekstremt raske bevegelser, som når jeg snur hodet, blikket mitt flytter seg ekstremt fort også og jeg er redd for å ha vidåpne øyne når jeg konsentrerer meg. 
Hun på nav synes det er veldig stas at jeg har klart å få jobben og at jeg fikk den på dagen jeg ble intervjuet. Men hun synes jeg skal være åpen om diagnosen, men jeg finner ikke noen passende tid og vet ikke hvordan jeg skal si det. I tillegg er jeg redd for at de skal dømme meg. Har sagt til ene kollegaen min som har opplæring med meg at jeg har adhd, for jeg sa det slik: "hvordan synes du det har gått med meg til nå?" og hun sa bare at hun synes dette går kjempe bra og at hun tror jeg kommer til å gjøre en veldig bra jobb, og så sa jeg bare at det var bra og at jeg har adhd så hvis jeg virker ufokusert eller ikke svarer noen ganger er det derfor, men har ikke sagt noe om aspergersen enda og synes kanskje det ter litt unødvendig dersom de faktisk ikke har merket noe på meg. Hva ville du gjort? Jeg kan vel ikke virke særlig rar siden jeg klartet å få jobben på dagen?

[laban]

90tallsbarn skrev (21 minutter siden):

Har sagt til ene kollegaen min som har opplæring med meg at jeg har adhd, for jeg sa det slik: "hvordan synes du det har gått med meg til nå?" og hun sa bare at hun synes dette går kjempe bra og at hun tror jeg kommer til å gjøre en veldig bra jobb, og så sa jeg bare at det var bra og at jeg har adhd så hvis jeg virker ufokusert eller ikke svarer noen ganger er det derfor, men har ikke sagt noe om aspergersen enda og synes kanskje det ter litt unødvendig dersom de faktisk ikke har merket noe på meg. Hva ville du gjort?

Jeg synes det var lurt å si fra om dette til de som jobber tettest på deg. Det kan forebygge misforståelser. 

Hvis det ikke oppstår en situasjon der "situasjonen krever det", synes jeg du kan vente med å fortelle mer enn dette, til dere har blitt bedre kjent. Hvis du får god kontakt med et par kolleger på lengre sikt, sånn at dere snakker om mer private ting, kan du forteller mer hvis du synes det er naturlig eller "nødvendig" for at de skal forstå deg bedre.

Det er mange som ikke vet så mye om diagnoser og hva de innebærer, så jeg synes ikke det viktigste er om du sier ADHD eller Asperger eller begge deler. Det viktige er at de du har rundt deg, kjenner til hvilke situasjoner som kan oppstå og at de ikke blir feiltolket. Akkurat som du gjorde da du sa at du kan virke ufokusert og falle ut av samtaler iblant. Da vet de at det ikke er fordi du er uinteressert eller overlegen (som man kan tro hvis det tolkes i aller verste mening), men har en grunn. 

90tallsbarn skrev (21 minutter siden):

Er fornøyd med kollegaene og lønnen, og jobben  

Veldig hyggelig å høre! 

90tallsbarn skrev (21 minutter siden):

Eneste er at jeg har en liten frykt for at sjefen ikke skal bli fornøyd og kanskje sier meg opp.

Det skal svært mye til så lenge de som lærer deg opp, er fornøyde. Alle kaver litt og blir ekstra slitne i starten av en ny jobb.

Endret 19. januar 2022 av laban

[frosken]

90tallsbarn skrev (1 time siden):

Har fremdeles kontaktpersonen min i nav som hjelper meg å få prøvd meg i forskjellige jobber. Hun er ekstremt hyggelig og egner seg virkelig for jobben. Føles nesten som en venninne. Jobben jeg har nå har jeg fått uten hjelp fra nav, og jeg synes det går bra med meg. Er fornøyd med kollegaene og lønnen, og jobben  Eneste er at jeg har en liten frykt for at sjefen ikke skal bli fornøyd og kanskje sier meg opp. Jeg synes jo at det går bra, men noen ganger klarer jeg ikke ting de andre tar lett, som feks å høre hva utlendinger sier. Kom en dansk kunde innom og jeg forstod ikke en drit, mens kollegaen min skjøne med en gang. Er også redd for at jeg gjør ting jeg ikke er klar over, for når jeg har sett meg selv på film kan jeg ha helt ekstremt raske bevegelser, som når jeg snur hodet, blikket mitt flytter seg ekstremt fort også og jeg er redd for å ha vidåpne øyne når jeg konsentrerer meg. 
Hun på nav synes det er veldig stas at jeg har klart å få jobben og at jeg fikk den på dagen jeg ble intervjuet. Men hun synes jeg skal være åpen om diagnosen, men jeg finner ikke noen passende tid og vet ikke hvordan jeg skal si det. I tillegg er jeg redd for at de skal dømme meg. Har sagt til ene kollegaen min som har opplæring med meg at jeg har adhd, for jeg sa det slik: "hvordan synes du det har gått med meg til nå?" og hun sa bare at hun synes dette går kjempe bra og at hun tror jeg kommer til å gjøre en veldig bra jobb, og så sa jeg bare at det var bra og at jeg har adhd så hvis jeg virker ufokusert eller ikke svarer noen ganger er det derfor, men har ikke sagt noe om aspergersen enda og synes kanskje det ter litt unødvendig dersom de faktisk ikke har merket noe på meg. Hva ville du gjort? Jeg kan vel ikke virke særlig rar siden jeg klartet å få jobben på dagen?

For meg høres det ut som om du ikke trenger å si noe mer foreløpig. 

[UtakknemligDiva]

frosken skrev (1 time siden):

For meg høres det ut som om du ikke trenger å si noe mer foreløpig. 

Nei, mulig jeg er for hard med meg selv. Men når man store deler av livet har endt opp med tilbakemeldinger på ting du trodde du var kvitt, så blir du litt paranoid 😛 Nå har jo slik variert fra sted til sted og hvor "sensitive" folk er på oppførselen din. Noen merker liksom ikke noe, mens andre merker hver eneste ting ved folk som er annerledes. 
Har jo med årene lært mer og mer om hvordan jeg oppfører meg og så trekkene har vært verre før. 
 

[frosken]

90tallsbarn skrev (2 timer siden):

Nei, mulig jeg er for hard med meg selv. Men når man store deler av livet har endt opp med tilbakemeldinger på ting du trodde du var kvitt, så blir du litt paranoid 😛 Nå har jo slik variert fra sted til sted og hvor "sensitive" folk er på oppførselen din. Noen merker liksom ikke noe, mens andre merker hver eneste ting ved folk som er annerledes. 
Har jo med årene lært mer og mer om hvordan jeg oppfører meg og så trekkene har vært verre før. 
 

Det kan være risikabelt å fokusere mer enn nødvendig på dine helseutfordringer, dersom det nå fungerer ok på jobben, så hadde jeg ventet og sett det an.  Det går an å tenke at det ikke trenger å være en hemmelighet at du har f.eks. adhd - men det er heller ikke noe som alle har et behov for å få vite. 

[Glitter]

Tror ikke jeg ville si det med mindre det skulle vise seg nødvendig. 

Synes det høres ut som at du takler dette veldig bra hittil da. 😊

[AnonymBruker]

Jeg har ikke fortalt til noen at jeg har asperger, jeg bruker heller mer "spiselige" forklaringer som at jeg har sceneskrekk, dårlig korttidshukommelse, lite energi pga søvnproblemer osv. Til venner sier jeg at jeg har PTSD noe som også er sant. Det høres ut som at du ikke behøver å si noe foreløpig, man er ikke av en annen art selv om man har asperger. Såkalt vanlige mennesker kan være rimelig spesielle og ha sine merkelige greier og utfordringer de også. 

Jeg har selv erfart at det å være åpen om diagnose ikke alltid er så bra. Folk begynte plutselig å behandle meg helt annerledes og tolket alt jeg gjorde og sa inn i diagnosen, det var helt forferdelig, så aldri igjen for min del. Uansett, det bestemmer selvfølgelig du, Ts, men hvis det holder å si ADHD så kanskje det er nok? I tillegg kan du eventuelt si noe om hvilke ting du konkret har problemer med, dersom det skulle bli nødvendig, uten at du behøver å nevne diagnose. Alt det autister sliter med er jo helt menneskelige ting og noe som også andre sliter med. Problemet er bare oppsamlingen av alle disse tingene, hahaha 😁, men det behøver jo ikke de å vite noe om.

Anonymkode: 76060...2e1