Hva gjør dere med tomhetsfølelsen?

[AnonymBruker]

Når du har denne altoppslukende vanskelige følelsen av meningsløshet, hvordan forholder du deg? Avleder du, eller hva gjør du? Takknemlig for svar. 

Anonymkode: d7a62...6ca

[Glitter]

Forsøker vel å avlede meg, men det går jo ikke alltid. Men det er en av grunnene til at jeg setter vekkerklokken på 0645 hver dag. Fordi jeg føler meg mer tom og alene på kveldene derfor vil jeg helst kunne legge meg 2130-2200. 

Sånn i tillegg til at det er sunt med en stabil døgnrytme og alt det der. Mtp forebygging av depresjon og slikt. 

Endret 1. februar 2022 av Glitter

[lyseblå]

For det meste klarer jeg å avlede meg selv. Hvis ikke forsøker jeg å fylle tomrommet ved å være selvdestruktiv. Det gjør det jo selvfølgelig egentlig bare mye verre, men når det er på det verste og det eneste man vil er å få det til å stoppe er det vanskelig å la være. Det hjelper jo en kort periode før det igjen blir like ille om ikke verre. 

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

For det meste klarer jeg å avlede meg selv. Hvis ikke forsøker jeg å fylle tomrommet ved å være selvdestruktiv. Det gjør det jo selvfølgelig egentlig bare mye verre, men når det er på det verste og det eneste man vil er å få det til å stoppe er det vanskelig å la være. Det hjelper jo en kort periode før det igjen blir like ille om ikke verre. 

Men du sa i sta at du ikke har borderline, hvorfor oppfører du deg som om du har det da? Å selvskade for å få bort tomhetsfølelsen er jo noe borderlinere gjør. Jeg har borderline. 

Anonymkode: d7a62...6ca

[lyseblå]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Men du sa i sta at du ikke har borderline, hvorfor oppfører du deg som om du har det da? Å selvskade for å få bort tomhetsfølelsen er jo noe borderlinere gjør. Jeg har borderline. 

Anonymkode: d7a62...6ca

Jeg tenker at det er en form for mestringsstrategi jeg begynte med som en måte å takle det på, og som er vanskelig å slutte med. Du tenker vel ikke at en utelukkende har borderline bare fordi man er selvdestruktiv? 

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

Jeg tenker at det er en form for mestringsstrategi jeg begynte med som en måte å takle det på, og som er vanskelig å slutte med. Du tenker vel ikke at en utelukkende har borderline bare fordi man er selvdestruktiv? 

Det er et kriterium som veier tungt har jeg fått høre. 

Anonymkode: d7a62...6ca

[AnonymBruker]

Altså blir det to kriterer som er listet opp ved borderline: både tomhetsfølelse og selvskadende adferd. Men påstår ikke at du har det altså, bare nevner dette. 

Anonymkode: d7a62...6ca

[lyseblå]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Det er et kriterium som veier tungt har jeg fått høre. 

Anonymkode: d7a62...6ca

Åja, det visste jeg ikke. Men jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse flere ganger og har ikke det.

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

Åja, det visste jeg ikke. Men jeg har blitt utredet for personlighetsforstyrrelse flere ganger og har ikke det.

Greit det. Jeg har fått borderline diagnose og driver og selvtester meg for å se om det kan stemme. Det stemmer. 

Anonymkode: d7a62...6ca

[Glitter]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Greit det. Jeg har fått borderline diagnose og driver og selvtester meg for å se om det kan stemme. Det stemmer. 

Anonymkode: d7a62...6ca

Alltids greit å selvteste, men samtidig så ser jo de som utreder på mer enn bare poengsummen. 

Jeg ble nylig "fratatt" diagnosen i behandling sørpå, for ut fra poeng og ut fra deres observasjoner så mente de jeg akkurat ikke har den. Men jeg var ikke deprimert da og jeg var ikke i et miljø jeg følte meg trygg i så jeg var stille og sjenert og viste lite følelser. 

Her hjemme derimot hvor min behandler tross alt kjenner meg svært godt, så mener hun derimot at selv om jeg skårer lavt, så har jeg den. Og det er jeg enig i. 

Men det viser bare at det er ikke bare poengene som avgjør om man har diagnosen. I hvert fall ikke hvis man er på subterskel slik som meg. 

Jeg ble nesten fornærmet av at de på BET mente jeg ikke har den. 😅 Ikke at jeg vil ha den, det vil jeg virkelig ikke. Men jeg fant det vanskelig at de som så vidt kjente meg skulle mene noe om meg som var så alvorlig/viktig, når jeg jo har en behandler her hjemme som mener jeg har den. Om ikke fornærmet så ukomfortabel og forvirret. Pluss at jeg kunne ikke skjønne deres vurdering basert på min egen opplevelse av mitt indre følelsesliv og grad av selvdestruktivitet.

Endret 1. februar 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Jeg får mindre tomhetsfølelse ved å bidra på dette og andre fora.Prøver å bli mindre høytidelig,mer positiv,mer humor.Prøver å bli inspirert mer av kjærlighet.På en måte liker jeg ikke ordet kjærlighet,for det høres så høytidelig ut.Selv har jeg job og ingen smerter i kroppen.Det har flere ganger hendt at jeg har tenkt at livet på en måte er jeg likegyldig til.Det er skremmende.Men jeg forstår at har man fysiske smerter som er store er det lett å føle tomhetsfølelse.Selv har jeg lav smerterskel.

Anonymkode: de5fc...e39

[AnonymBruker]

Prøver å sette ord på hva som egentlig skjer nå, hva jeg føler bak tomhetsfølelsen. For noe er det jo som utløser den. Skrive, deretter prøve å avlede. Gåturer kan hjelpe, få brukt kroppen og få kontakt med den  

Anonymkode: f272b...6a3