Tips, triks og ting du har du lært av psykologen din?

[AnonymBruker]

Enten du har gått til psykolog i bare noen måneder eller i flere år så har du vel lært noe i løpet av denne tiden. Kan vi lage en tråd her hvor vi kan dele gode råd og tips og triks vi har fått av psykologene våres sånn at det også kan hjelpe mange andre? 🙂 Det behøver ikke skrives så utleverende dersom du ikke er komfortabel med det, men mer generelt tenkte jeg på. 

Har et håp om at denne tråden skal holdes litt liv i sånn at man kan fortsette å skrive i den etterhvert som man går i terapi og kan hjelpe andre som kanskje ikke får behandling med det man lærer selv. ❣️

Anonymkode: aad41...e0c

[AnonymBruker]

Hvorfor vil ingen fortelle noe de har fått av råd? 

@Glitter @Fru2020 @Ny Medlem @stjernestøv @kupton

Anonymkode: aad41...e0c

[AnonymBruker]

Generelle er det å lytte til de råd behandleren gir og prøve de ut i virkeligheten. 

Anonymkode: b1bb8...f88

[Den forsvunne diamanten]

Ikke bli altfor skuffet når du ikke får til ting når man er sikkelig dårlig.

[stjernestøv]

Du klarer alltid noe, noe er bedre enn ingenting. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hvorfor vil ingen fortelle noe de har fått av råd? 

@Glitter @Fru2020 @Ny Medlem @stjernestøv @kupton

Anonymkode: aad41...e0c

Jeg klarer ikke trekke ut noen konkrete råd som jeg har fått, dessverre. Men vil gjerne lese andre sine tips. Spesielt leter jeg etter råd om hvordan man kan komme i kontakt med følelsene sine.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg klarer ikke trekke ut noen konkrete råd som jeg har fått, dessverre. Men vil gjerne lese andre sine tips. Spesielt leter jeg etter råd om hvordan man kan komme i kontakt med følelsene sine.

Kanskje et råd til deg hadde vært at følelser ikke er farlige? For meg ser det ut som om du er for mye i kontakt med følelsene dine, og ikke for lite. 

Anonymkode: b1bb8...f88

[Glitter]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor vil ingen fortelle noe de har fått av råd? 

@Glitter @Fru2020 @Ny Medlem @stjernestøv @kupton

Anonymkode: aad41...e0c

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare. 

Jeg har alltid hatt problemer med slike spørsmål hvor man skal klare å dra ut det viktige. Selv når mamma spør meg "hva sa hun til godt da?", hvis jeg har møtt min barndomsvenninne så blir det bare kaos i hodet mitt og stort sett alltid svarer jeg bare "ikke noe spesielt". 😛

Får liksom ikke sånne råd type dette må du gjøre så blir du bra. Så jeg blir helt tom i hodet når jeg forsøker å komme på noe. Da begynner hjernen min å tenke på kryss og tvers for å klare å komme med noe konkret, men så blir jeg bare sittende stum. 

Men én ting er vel det at sånn som nå når jeg er så langt nede så hjelper hun meg til å huske på at selv om jeg per nå kjemper mot sterke selvmordstanker, så kan jeg slik som jeg ofte gjør, også ha døren til livet åpen. Dvs at parallelt med at jeg tror jeg blir å dø, så kan jeg planlegge muligheten for å leve også. Dvs fortsette å gjøre handlinger som tilsier at jeg skal ha et liv. Ikke bare legg meg ned og vente på døden. 

Det kan funke ved at jeg gradvis da faktisk drar meg selv ut av det suicidale. At man kan ha to tanker i hodet/to mulige planer på samme tid. Men det tror jeg at jeg har lært meg selv. Men hun hjelper meg ofte til å huske på mine egne strategier når jeg selv glemmer de av. 

Endret 8. februar 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Vet liksom ikke helt hva jeg skal svare. 

Jeg har alltid hatt problemer med slike spørsmål hvor man skal klare å dra ut det viktige. Selv når mamma spør meg "hva sa hun til godt da?", hvis jeg har møtt min barndomsvenninne så blir det bare kaos i hodet mitt og stort sett alltid svarer jeg bare "ikke noe spesielt". 😛

Får liksom ikke sånne råd type dette må du gjøre så blir du bra. Så jeg blir helt tom i hodet når jeg forsøker å komme på noe. Da begynner hjernen min å tenke på kryss og tvers for å klare å komme med noe konkret, men så blir jeg bare sittende stum. 

En tanke slår meg da at dette kanskje er grunnen til noen blir gående i årevis i behandling, det at de ikke klarer å få noe utbytte av behandlingen. De vet ikke hva de lærer seg og da kan de heller ikke nyttiggjøre seg det. Jeg hadde det sånn for noen år siden og ble avsluttet på dps og overført til kommunens tilbud med støttesamtaler istedenfor. Det går jeg ennå, har ikke vært på dps på flere år. 

Anonymkode: b1bb8...f88

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kanskje et råd til deg hadde vært at følelser ikke er farlige? For meg ser det ut som om du er for mye i kontakt med følelsene dine, og ikke for lite. 

Anonymkode: b1bb8...f88

Interessant. Hvordan da mener du?

Det er en panikkfølelse, som jo er en følelse, som kommer hvis jeg er i ferd med å føle noe. Jeg reagerer med suicidalitet hvis følelsene nærmer seg overflaten. 

Jeg får kritikk for å intellektualisere alt istedet for å ta utgangspunkt i mitt indre. Det er det jeg skulle ha likt å visst hvordan jeg kunne gjort annerledes.

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

En tanke slår meg da at dette kanskje er grunnen til noen blir gående i årevis i behandling, det at de ikke klarer å få noe utbytte av behandlingen. De vet ikke hva de lærer seg og da kan de heller ikke nyttiggjøre seg det. Jeg hadde det sånn for noen år siden og ble avsluttet på dps og overført til kommunens tilbud med støttesamtaler istedenfor. Det går jeg ennå, har ikke vært på dps på flere år. 

Anonymkode: b1bb8...f88

Javel. Men nå har nå jeg utbytte av min behandling og har hatt en veldig god utvikling. Så vet ikke hva du mener med det der. 

Jeg klarer bare ikke å komme på noe å si til andre av generell karakter som ikke er av slike åpenbare ting. 

Endret 8. februar 2022 av Glitter

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

En tanke slår meg da at dette kanskje er grunnen til noen blir gående i årevis i behandling, det at de ikke klarer å få noe utbytte av behandlingen. De vet ikke hva de lærer seg og da kan de heller ikke nyttiggjøre seg det. Jeg hadde det sånn for noen år siden og ble avsluttet på dps og overført til kommunens tilbud med støttesamtaler istedenfor. Det går jeg ennå, har ikke vært på dps på flere år. 

Anonymkode: b1bb8...f88

Jeg tror man blir avsluttet ganske fort om man ikke har utbytte av terapien.

Jeg vet jo hvilke tema vi jobber med og det har skjedd en endring hos meg. Men jeg klarer ikke trekke det ut til et bestemt råd eller tips.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (18 minutter siden):

Interessant. Hvordan da mener du?

Det er en panikkfølelse, som jo er en følelse, som kommer hvis jeg er i ferd med å føle noe. Jeg reagerer med suicidalitet hvis følelsene nærmer seg overflaten. 

Jeg får kritikk for å intellektualisere alt istedet for å ta utgangspunkt i mitt indre. Det er det jeg skulle ha likt å visst hvordan jeg kunne gjort annerledes.

Tenkte bare at du blir så fort suicidal, men du forklarer det her da så jeg kjøper den. Jeg har aldri vært suicidal selv så vet ikke hvordan det er. 

Anonymkode: b1bb8...f88

[AnonymBruker]

Glitter skrev (19 minutter siden):

Javel. Men nå har nå jeg utbytte av min behandling og har hatt en veldig god utvikling. Så vet ikke hva du mener med det der. 

Jeg klarer bare ikke å komme på noe å si til andre av generell karakter som ikke er av slike åpenbare ting. 

Ok. 

Anonymkode: b1bb8...f88

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (2 timer siden):

Jeg klarer ikke trekke ut noen konkrete råd som jeg har fått, dessverre. Men vil gjerne lese andre sine tips. Spesielt leter jeg etter råd om hvordan man kan komme i kontakt med følelsene sine.

Kan du ikke spørre om dette neste gang du snakker med behandleren din? For er veldig interessert i hvis du får du gode råd om du kan skrive det her også🙂

Anonymkode: aad41...e0c

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Javel. Men nå har nå jeg utbytte av min behandling og har hatt en veldig god utvikling. Så vet ikke hva du mener med det der. 

Jeg klarer bare ikke å komme på noe å si til andre av generell karakter som ikke er av slike åpenbare ting. 

Men du må gjerne skrive slike "åpenbare ting" også hehe, for tenkte denne tråden kunne lese av mange og ikke alle har vært i psykiatrien. 

Jeg kan ihvertfall si at jeg får beskjed om å drikke te, ta en lang dusj eller gå ut i sola når jeg er suicidal. Ikke at det hjelper men er det jeg har fått av råd. 

Anonymkode: aad41...e0c

[AnonymBruker]

Jeg har lært at selvmordstanker er en flukt fra følelser som er for vanskelige å føle på. Ved å bli bedre kjent med følelsene jeg rømmer fra og gradvis være mer og mer i de følelsene har jeg det bedre og tyr sjeldnere til selvmordstanker som mestringsstrategi. Det å vite at selvmordstankene faktisk er en mestringsstrategi hjelper også. De er ikke et reelt dødsønske, bare en flukt fra følelser jeg ikke har lært meg å håndtere. 
Når jeg til stadighet kom i kontakt med helsevesenet med selvmordstankene mine og ble møtt med at jeg måtte beskyttes så bidro helsevesenet til å opprettholde selvmordstankene som mestringsstrategi. De hjalp meg å flykte fra følelsene som jeg ikke klarte å stå i, fremfor å utfordre meg til å bli kjent med de følelsene jeg flyktet fra. 
Det er rett og slett livsfarlig for kronisk suicidale og havne i den nedadgående spiralen der med helsevesenet. 

Anonymkode: b569c...d43

[AnonymBruker]

Flere? 

Anonymkode: aad41...e0c

[Ikkeanonymnok]

At jeg ikke trenger å ha en relasjon til de som har gjort meg vondt.

 

[kupton]

Av en familieterapeut (psykolog) lærte jeg om kjærlighetsspråket. Det hadde jeg aldri lært om i den vanlige psykiatrien. 

Det er viktig å kjenne partnerens kjærlighetsspråk, og det er ikke likt hos alle personer. For noen er blomster på fredag viktig, for andre er det smykker/diamanter, for andre igjen er det å utføre oppgaver sammen (rake i hagen eller lage middag sammen), og for noen er det å oppleve hyggelige ting sammen, osv osv

Dette hadde jeg ikke tenkt på før, men hadde mye bruk for det når jeg hadde par i behandling, men også når en pasient beskrev vansker i forholdet.