Avsluttes kanskje

[Fru2020]

Jeg snakket med psykiateren min i dag. Hun sa at hun skulle i permisjon fra april til september og at det ikke var sikkert at jeg fikk en vikar. Så fortsatte hun med at hun var usikker på om jeg fikk komme til henne når hun var tilbake. Uansett skulle hun pensjoneres så da ble det slutt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de ukentlige samtalene. Hun snakket om at jeg har kommunen og AAT. Men de snakker jo bare om funksjon og ikke det jeg har inni hodet mitt. 

Jeg kjenner jeg er temmelig fortvilet nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det er som om jeg er blitt gitt opp. Du kan ikke bli bedre.

[AnonymBruker]

Velkommen til hvordan psykiatrien fungerer for oss andre her inne. Vi blir alle gitt opp til slutt.

Men du må da kunne få søke deg til ny psykolog ved DPS eller privat med refusjonsordning? Med mindre du ender minstesats når du blir ufør så har du vel råd til å gå helprivat annenhver uke ( er vel rundt 1000 kr gangen)?

Anonymkode: a0dcf...b7d

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Velkommen til hvordan psykiatrien fungerer for oss andre her inne. Vi blir alle gitt opp til slutt.

Men du må da kunne få søke deg til ny psykolog ved DPS eller privat med refusjonsordning? Med mindre du ender minstesats når du blir ufør så har du vel råd til å gå helprivat annenhver uke ( er vel rundt 1000 kr gangen)?

Anonymkode: a0dcf...b7d

Ja, jeg hatt jo vært redd for at det skulle skje etter å ha lest her inne. Men vanskelig et det uansett.

Jeg tviler på at jeg får en annen behandler ved DPS hvis ikkje hun anbefaler det. Hun er svært høyt respektert blant kollegaene. Så det hun sier er nok det som blir fulgt.

Jeg kan jo be fastlegen henvise meg til en psykolog med refusjon. Men tenk om jeg ikke for det heller siden DPS avslutter meg.

På en eller annen måte må jeg få behandling tenker jeg. Jeg kan jo ikke gi opp meg selv. 

 

Ser i journalen nå at hun vurderer avslutning fordi jeg er for lite reflekterende og for lite undrende.

Så på en eller annen måte må jeg nå bli mer reflektert

Endret 14. februar 2022 av Fru2020

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (6 minutter siden):

Ja, jeg hatt jo vært redd for at det skulle skje etter å ha lest her inne. Men vanskelig et det uansett.

Jeg tviler på at jeg får en annen behandler ved DPS hvis ikkje hun anbefaler det. Hun er svært høyt respektert blant kollegaene. Så det hun sier er nok det som blir fulgt.

Jeg kan jo be fastlegen henvise meg til en psykolog med refusjon. Men tenk om jeg ikke for det heller siden DPS avslutter meg.

På en eller annen måte må jeg få behandling tenker jeg. Jeg kan jo ikke gi opp meg selv. 

Det er dritvanskelig, men såvidt jeg husker så har du barn, og da har du en fordel fordi du kan slå i bordet med at du trenger behandling for å være en fungerende mor.

Du må ihvertfall til fastlegen din for å finne ut veien videre. Om så ikke DPS så må du inn på en annen form for behandling. Det høres veldig rart ut at noen som har over 40 innleggelser bak seg på 4 år plutselig skal klare seg selv med bare funksjonsoppfølging hjemme en gang i uka. 

 

Anonymkode: a0dcf...b7d

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg snakket med psykiateren min i dag. Hun sa at hun skulle i permisjon fra april til september og at det ikke var sikkert at jeg fikk en vikar. Så fortsatte hun med at hun var usikker på om jeg fikk komme til henne når hun var tilbake. Uansett skulle hun pensjoneres så da ble det slutt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de ukentlige samtalene. Hun snakket om at jeg har kommunen og AAT. Men de snakker jo bare om funksjon og ikke det jeg har inni hodet mitt. 

Jeg kjenner jeg er temmelig fortvilet nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det er som om jeg er blitt gitt opp. Du kan ikke bli bedre.

Du kan snakke om det inni hodet ditt med kommune og aat også. Slutt å være så kresen. 

Anonymkode: 6fa28...993

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg snakket med psykiateren min i dag. Hun sa at hun skulle i permisjon fra april til september og at det ikke var sikkert at jeg fikk en vikar. Så fortsatte hun med at hun var usikker på om jeg fikk komme til henne når hun var tilbake. Uansett skulle hun pensjoneres så da ble det slutt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de ukentlige samtalene. Hun snakket om at jeg har kommunen og AAT. Men de snakker jo bare om funksjon og ikke det jeg har inni hodet mitt. 

Jeg kjenner jeg er temmelig fortvilet nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det er som om jeg er blitt gitt opp. Du kan ikke bli bedre.

Syns det er uansvarlig å avslutte deg sånn uten videre når du har hatt så tett oppfølging, det henger jo ikke på greip. Håper du får gå til noen andre da i hvert fall, og det er jo bra du har kommunen. Du har ikke blitt gitt opp, da hadde du vel ikke fått noe hjelp? 

[Gjest Liviane]

Fru2020 skrev (4 timer siden):

Jeg snakket med psykiateren min i dag. Hun sa at hun skulle i permisjon fra april til september og at det ikke var sikkert at jeg fikk en vikar. Så fortsatte hun med at hun var usikker på om jeg fikk komme til henne når hun var tilbake. Uansett skulle hun pensjoneres så da ble det slutt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de ukentlige samtalene. Hun snakket om at jeg har kommunen og AAT. Men de snakker jo bare om funksjon og ikke det jeg har inni hodet mitt. 

Jeg kjenner jeg er temmelig fortvilet nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det er som om jeg er blitt gitt opp. Du kan ikke bli bedre.

På et eller annet tidspunkt avsluttes de fleste, men synes nå det var en brå måte du fikk vite det på og med kort tidsperspektiv. Nå er det jo sånn ved DPS at de veier nytteverdien/hvor formålstjenlig det er for pasienten å gå i behandling der. Innimellom konkluderes det at noen kanskje ikke er tjent med langvarig og tett oppfølging. Uten at jeg vet om det gjelder deg så finnes det de som  i stedet kan bli verre av det. Uansett så synes jeg at din mulige avslutning skjer for brått. Du burde ha fått mer tid på deg til å venne deg til tanken og forberede deg mentalt og praktisk på det. 

Hvis det er "vanlig" psykiatrisk oppfølging fra kommunen vil jeg tro at du selvfølgelig kan snakke med dem om hva som rører seg på innsida di. Si ifra om behovet ditt, så kan de helt sikkert justere seg fra å være mest opptatt av funksjon til å være mer opptatt av tankene og følelsene dine, hvis det er det du trenger mest. 

 

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du kan snakke om det inni hodet ditt med kommune og aat også. Slutt å være så kresen. 

Anonymkode: 6fa28...993

Og du burde slutte å være så ufin!

Endret 14. februar 2022 av Liviane

[cathlin]

Fru2020 skrev (6 timer siden):

Jeg snakket med psykiateren min i dag. Hun sa at hun skulle i permisjon fra april til september og at det ikke var sikkert at jeg fikk en vikar. Så fortsatte hun med at hun var usikker på om jeg fikk komme til henne når hun var tilbake. Uansett skulle hun pensjoneres så da ble det slutt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten de ukentlige samtalene. Hun snakket om at jeg har kommunen og AAT. Men de snakker jo bare om funksjon og ikke det jeg har inni hodet mitt. 

Jeg kjenner jeg er temmelig fortvilet nå. Jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere det. Det er som om jeg er blitt gitt opp. Du kan ikke bli bedre.

Hva med følelsesbevissthetsgruppa du skal i, men det er kanskje ikke dps?

Vanskelig å bli avsluttet når man ikke ønsker det selv. Avtalespesialister utenom dps-systemet bruker å ha bedre tid og mer forutsigbarhet sånn sett. 
 

Ikke gi deg:-) 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er dritvanskelig, men såvidt jeg husker så har du barn, og da har du en fordel fordi du kan slå i bordet med at du trenger behandling for å være en fungerende mor.

Du må ihvertfall til fastlegen din for å finne ut veien videre. Om så ikke DPS så må du inn på en annen form for behandling. Det høres veldig rart ut at noen som har over 40 innleggelser bak seg på 4 år plutselig skal klare seg selv med bare funksjonsoppfølging hjemme en gang i uka. 

 

Anonymkode: a0dcf...b7d

Jeg må diskutere dette med fastlegen ja. Jeg synes også det er rart med sånn plutselig avslutning. Før jul skrev hun i en henvisning at jeg trengte langvarig behandling.

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du kan snakke om det inni hodet ditt med kommune og aat også. Slutt å være så kresen. 

Anonymkode: 6fa28...993

Ok. Jeg tenker at det er stor forskjell på en psykiater og en vernepleier. Det skal det også være. De har veldig forskjellig fokus.

stjernestøv skrev (4 timer siden):

Syns det er uansvarlig å avslutte deg sånn uten videre når du har hatt så tett oppfølging, det henger jo ikke på greip. Håper du får gå til noen andre da i hvert fall, og det er jo bra du har kommunen. Du har ikke blitt gitt opp, da hadde du vel ikke fått noe hjelp? 

Jeg føler at de ikke tror jeg har muligheten for å utvikle meg mer, at nå handler det om at jeg ikke skal bli dårligere. Det skrev hun egentlig i uføresøknaden min så jeg burde jo ikke være så overrasket.

Liviane skrev (2 timer siden):

På et eller annet tidspunkt avsluttes de fleste, men synes nå det var en brå måte du fikk vite det på og med kort tidsperspektiv. Nå er det jo sånn ved DPS at de veier nytteverdien/hvor formålstjenlig det er for pasienten å gå i behandling der. Innimellom konkluderes det at noen kanskje ikke er tjent med langvarig og tett oppfølging. Uten at jeg vet om det gjelder deg så finnes det de som  i stedet kan bli verre av det. Uansett så synes jeg at din mulige avslutning skjer for brått. Du burde ha fått mer tid på deg til å venne deg til tanken og forberede deg mentalt og praktisk på det. 

Hvis det er "vanlig" psykiatrisk oppfølging fra kommunen vil jeg tro at du selvfølgelig kan snakke med dem om hva som rører seg på innsida di. Si ifra om behovet ditt, så kan de helt sikkert justere seg fra å være mest opptatt av funksjon til å være mer opptatt av tankene og følelsene dine, hvis det er det du trenger mest. 

 

Jeg tror de mener at jeg har hatt for lite fremgang. Det kan jeg jo være enig i. Jeg er jo veldig frustrert selv over mangelen på fremgang. 

Det er litt vanskelig tenker jeg å endre måten å snakke med de kommunale kontaktene mine. Vi har jo snakket sammen på denne måten hver uke i fire år. Jeg hatt ikke psykisk sykepleier.

cathlin skrev (1 minutt siden):

Hva med følelsesbevissthetsgruppa du skal i, men det er kanskje ikke dps?

Vanskelig å bli avsluttet når man ikke ønsker det selv. Avtalespesialister utenom dps-systemet bruker å ha bedre tid og mer forutsigbarhet sånn sett. 
 

Ikke gi deg:-) 

Takk.

Gruppen jeg skal være med i er på DPS i nabobyen. Egentlig anbefalte de jo at du har individualterapeut når du er i den gruppen så kanskje jeg kunne bruke det som argument.

[frosken]

Fru2020 skrev (9 timer siden):

Ja, jeg hatt jo vært redd for at det skulle skje etter å ha lest her inne. Men vanskelig et det uansett.

Jeg tviler på at jeg får en annen behandler ved DPS hvis ikkje hun anbefaler det. Hun er svært høyt respektert blant kollegaene. Så det hun sier er nok det som blir fulgt.

Jeg kan jo be fastlegen henvise meg til en psykolog med refusjon. Men tenk om jeg ikke for det heller siden DPS avslutter meg.

På en eller annen måte må jeg få behandling tenker jeg. Jeg kan jo ikke gi opp meg selv. 

 

Ser i journalen nå at hun vurderer avslutning fordi jeg er for lite reflekterende og for lite undrende.

Så på en eller annen måte må jeg nå bli mer reflektert

Kan hende at hun tenker at dere ikke kan fortsette på den måten dere har gjort gjennom flere år. Kanskje gjør ikke behandlingen deg friskere. 

Jeg synes ikke langvarige behandlinger bør avsluttes brått, men tror du bør bruke energien din på finne ut av hvordan du kan bruke behandlingsapparatet mer konstruktivt mer enn å kjempe for å beholde det du har. Affektbevissthetsgruppa vil du jo uansett kunne begynne i - og kanskje kan du ha større nytte av kommunens tilbud enn du helt innser nå. 

[Fru2020]

frosken skrev (9 timer siden):

Kan hende at hun tenker at dere ikke kan fortsette på den måten dere har gjort gjennom flere år. Kanskje gjør ikke behandlingen deg friskere. 

Jeg synes ikke langvarige behandlinger bør avsluttes brått, men tror du bør bruke energien din på finne ut av hvordan du kan bruke behandlingsapparatet mer konstruktivt mer enn å kjempe for å beholde det du har. Affektbevissthetsgruppa vil du jo uansett kunne begynne i - og kanskje kan du ha større nytte av kommunens tilbud enn du helt innser nå. 

Jeg har tenkt mye det siste døgnet og tror du har rett i at jeg har kjempet mer for å beholde det jeg har enn å tenke fremover. 

Jeg tror også at samspillet mellom men og psykiateren kom litt skjevt ut, og det har vært til hinder for oss i disse to årene.

Jeg hatt uansett bestemt meg for at jeg skal ha mer behandling. Hvis det ikke blir i det offentlige så får jeg gå til det private. Jeg sparer nå penger hver måned til å reise på ferie med, disse kan jeg heller bruke på psykolog istedet. Jeg gikk til en privat psykolog helt i starten av sykdomsprosessen. Han fikk jeg en veldig fin tone med. Jeg har tenkt at jeg kan ha flere timer med han. Kanskje er det bra med friske øyne utenfor DPS systemet.