Bekymringsmeldinger

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (10 timer siden):

Jeg benekter ikke at dette påvirket oppveksten hans. Dette er jo det siste jeg ønsker skulle skje med han. Det er helt uvirkelig at vi skulle komme i en sånn situasjon. 

Jeg har aldri skrevet noe om min yrkesbakgrunn her inne, men jeg har arbeidet med barn hele mitt voksne liv og har bl.a spesialisert meg på barn av psykisk syke og alkoholiserte foreldre. Så jeg er på ingen måte blind for påvirkningen dette kan ha i livet til min sønn.

Det er en stor sorg at jeg ikke kunne bli den mammaen som jeg burde og ville bli.

Når jeg likevel blir oppgitt over bekymringsmeldinger så er det fordi jeg lever med min sønn. Jeg ser han hver dag. Også dagene som han er hos sin far. Jeg ser hvordan han har blomstret opp det siste året. Hvordan han ler mer. At han tar en liten dans i ny og ned.

Han var veldig preget av min og farens sykdom de første årene. De beskrev på skolen at han ikke klarte å holde hodet oppe, men lå ned på pulten. Han hadde det veldig vanskelig. Dette skal han måtte bære på videre i livet. Det er det ingen tvil om.

Men jeg er her og nå. Og her og nå har sønnen min det bra. Han ble selvfølgelig skuffet når jeg ikke kunne være med i bursdagsselskap på søndag. Og det brakte nok opp noen tanker. Men han har det fint. Han kom her på mandag og smilte bredt. Jeg tok i mot han og smilte like bredt.

Jeg klarer ikke finne på så mange ting. Vi har ikke så mange aktiviteter. Men vi lager middag sammen hver dag og han går på fritidsaktiviteter. Det er innhold i dagene. Og jeg er der for han hver dag.

Jeg er sikker på at den "pakken" som vi nå tilbyr er mer enn god nok. Ikke perfekt, langt ifra. Men god nok.

Det er klart han ble skuffet og lei seg. Han vet at du er syk. Barn er veldig lojale, derfor møter han deg med et stort smil.
Han er redd for at du skal bli lei deg og enda sykere, hvis han forteller hvordan han egentlig har det.

Anonymkode: 857fe...a1c

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det er klart han ble skuffet og lei seg. Han vet at du er syk. Barn er veldig lojale, derfor møter han deg med et stort smil.
Han er redd for at du skal bli lei deg og enda sykere, hvis han forteller hvordan han egentlig har det.

Anonymkode: 857fe...a1c

Det er derfor han går til BUP slik at han kan få snakke om hvordan han virkelig har det. De gir meg tilbakemeldinger på at mine vurderinger er riktige. Han har det godt nå.

Endret 22. februar 2022 av Fru2020