Våkner med sterk angst

[helseangst]

Jeg våkner opp til sterk angst hver natt/morgen. Det er det første som skjer når jeg kommer til meg selv. Før jeg engang får åpnet øynene har angsten hugget tak i meg. Hvordan er det mulig? Det er som om den ligger klar inni meg og bare venter. Det virker ikke som den blir utløst av en tanke engang, men at jeg nå om dagen bare er programmert til å ha angsten fra morgen til kveld. 

Hva er mekanismene bak dette? Kan det være zoloften eller sobrilen jeg tar kvelden før? Det føles som om dette bare blir verre og verre, og jeg er så redd for at livet mitt er over.

[Sommerblomsten9]

Føler det samme!

[Sommerblomsten9]

Hvordan overlever du? Jeg orker ikke mer

[helseangst]

Jeg føler det dessverre litt sånn jeg også. Skjønner ikke helt hvordan dette skal gå over😓 Er så sliten av å være redd konstant. Det føles som om jeg har fått fobi mot å leve.

[Sommerblomsten9]

helseangst skrev (31 minutter siden):

Jeg føler det dessverre litt sånn jeg også. Skjønner ikke helt hvordan dette skal gå over😓 Er så sliten av å være redd konstant. Det føles som om jeg har fått fobi mot å leve.

Angsten min kommer helt plutselig. Får nesten ikke sove pga angst. Våkner på natta pga angst, angst med en gang jeg står opp. Masse uro , skjelvinger

[helseangst]

Sommerblomsten9 skrev (13 minutter siden):

Angsten min kommer helt plutselig. Får nesten ikke sove pga angst. Våkner på natta pga angst, angst med en gang jeg står opp. Masse uro , skjelvinger

Det er grusomt. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å bli bedre. Og det varer ikke for evig (selv om det kanskje føles sånn for oss begge nå). Har du snakket med psykolog for å få hjelp med angsten? 

[Sommerblomsten9]

helseangst skrev (4 minutter siden):

Det er grusomt. Heldigvis er det mye man kan gjøre for å bli bedre. Og det varer ikke for evig (selv om det kanskje føles sånn for oss begge nå). Har du snakket med psykolog for å få hjelp med angsten? 

Nei ingen psykolog, har endelig tatt skrittet der jeg skal ringe legen om det. Har hatt 2 små panikkanfall siden jeg begynte å slite med søvn , men trodde ikke det var så «alvorlig», men hvis angsten og søvnen har en sammenheng så vil jeg nå få hjelp angående angsten så kanskje søvnen blir bedre også. Sliter spesielt med pusten og hjertebank. Legen min er borte denne uken, så skal ringe han etter helga.

[helseangst]

Sommerblomsten9 skrev (12 minutter siden):

Nei ingen psykolog, har endelig tatt skrittet der jeg skal ringe legen om det. Har hatt 2 små panikkanfall siden jeg begynte å slite med søvn , men trodde ikke det var så «alvorlig», men hvis angsten og søvnen har en sammenheng så vil jeg nå få hjelp angående angsten så kanskje søvnen blir bedre også. Sliter spesielt med pusten og hjertebank. Legen min er borte denne uken, så skal ringe han etter helga.

Så bra at du skal snakke med legen. Angsten og søvnen har definitivt en sammenheng, så jeg tipper at begge deler blir bedre når du får hjelp. For meg kan det hjelpe med mindfulness og pusteøvelser når angsten er ille. Hvis du sjekker ut YouTube så finner du mange gode guided meditation videoer for å få en rolig pust. Jeg liker spesielt godt Caroline McCready meditation.

[ISW]

Hei.

Jeg tror veldig mye (for ikke å si alt) av det du opplever i forbindelse med angsten din kan kalles normalfenomener når man har angst. Det er helt normalt og vanlig å våkne med sterk angst når du har angst. Og som du vet, så er angsten forsterket i forbindelse med oppstart av Zoloft.

Jeg tror du lager en selvforsterkende effekt ved at du hele tiden monitorerer symptomene dine. Det er normalfenomener du opplever, dvs. ikke "normalt" i så måte, men de følger av angstdiagnosen. Akkurat som en som har hjerteinfarkt har vondt i brystet, vil du oppleve de plager man normalt ser ved en angstlidelse (og opptrapping av SSRI).

Det trenger ikke å være noe mål å aldri kjenne på angst igjen. Men det må være et mål at du avdramatiserer betydningen angsten har i livet ditt. Jeg kjenner iblant på angst selv - og jeg øver meg på å bare la den være der. Jeg har, og har alltid hatt, mye ekle tanker. Men jeg tillegger de ingen vekt, kan hende jeg registrerer at tanken kom, men jeg ønsker ikke å grave meg ned i den eller reflektere noe mer over den.

Det virker som du nærmest blir overrasket over angstsymptomene dine og tankene dine. Du er rutinert nå i dette med å ha angst. Du vet hvilke tanker du får, og du vet også at disse tankene ikke medfører noen konsekvens for deg. Det er derfor litt rart at du velger å bruke så mye tid og energi på lidelsen din, hvorfor du ikke i større grad lar tankene passere og ikke tillegger de vekt. Det må da være mye i livet ditt som er bedre å bruke din tid og kompetanse på enn å grave deg ned i irrasjonelle tanker, lure på hvorfor tanken kom, vurdere om den er sann, osv. osv.

Du kan ikke bruke livet ditt på å vente på at Zoloft eller Sobril skal virke, vurdere hva som er medikamentbivirkninger og hva som er sykdommen. Det er psykologiske metoder som fungerer her, og så får du ta virkningen av Zoloft som en bonus når den kommer. Poenget mitt er at når du i så stor grad som du gjør nå, bruker all din tid på grubling og bekymring, så er det ingen medisin (kanskje med unntak av antipsykotika) som fjerner dette fullt og helt. Du må ta et oppgjør med hvordan du selv velger å vedlikeholde angsten din ved å stadig monitorere symptomer og gå inn i irrasjonelle tanker.

Jeg får en følelse når jeg leser spørsmålene dine at det ikke er "helseangst" som stiller dette spørsmålet, men en engstelig tanke som du tar på største alvor. Det blir på samme måte som jeg hele tiden etterspurte forsikringer, fra spesialister, fra folk på dette forumet, fra fastlege, osv. Selv om jeg egentlig skjønte at det ikke var noen fare. Du er nødt til å mobilisere fornuften din, du er nødt til å slutte og følge med symptomene dine, og du er nødt til å ta ditt vanlige liv tilbake.

Gå på jobb. Vær sosial. Spis nok mat. Lev livet ditt som om du ikke har angst, ikke lev livet ditt på angstens premisser. Glem farmakologiske vurderinger rundt medisinene du tar. Og viktigst - gi blaffen i symptomene dine. De er helt ufarlige, bare ubehagelige. Aksepter at de er der uten å gå inn i dem. Og ikke tenk at "dette tåler du ikke". Du er ung og frisk, tåler dette godt, og det er bare reseptorene i hjernen din som spiller deg et puss.

Litteratur:

https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/angst-for-angsten/69120713

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/hvorfor-utvikler-noen-tvangstanker-og-ocd

Lykke til

[helseangst]

ISW skrev (8 minutter siden):

Hei.

Jeg tror veldig mye (for ikke å si alt) av det du opplever i forbindelse med angsten din kan kalles normalfenomener når man har angst. Det er helt normalt og vanlig å våkne med sterk angst når du har angst. Og som du vet, så er angsten forsterket i forbindelse med oppstart av Zoloft.

Jeg tror du lager en selvforsterkende effekt ved at du hele tiden monitorerer symptomene dine. Det er normalfenomener du opplever, dvs. ikke "normalt" i så måte, men de følger av angstdiagnosen. Akkurat som en som har hjerteinfarkt har vondt i brystet, vil du oppleve de plager man normalt ser ved en angstlidelse (og opptrapping av SSRI).

Det trenger ikke å være noe mål å aldri kjenne på angst igjen. Men det må være et mål at du avdramatiserer betydningen angsten har i livet ditt. Jeg kjenner iblant på angst selv - og jeg øver meg på å bare la den være der. Jeg har, og har alltid hatt, mye ekle tanker. Men jeg tillegger de ingen vekt, kan hende jeg registrerer at tanken kom, men jeg ønsker ikke å grave meg ned i den eller reflektere noe mer over den.

Det virker som du nærmest blir overrasket over angstsymptomene dine og tankene dine. Du er rutinert nå i dette med å ha angst. Du vet hvilke tanker du får, og du vet også at disse tankene ikke medfører noen konsekvens for deg. Det er derfor litt rart at du velger å bruke så mye tid og energi på lidelsen din, hvorfor du ikke i større grad lar tankene passere og ikke tillegger de vekt. Det må da være mye i livet ditt som er bedre å bruke din tid og kompetanse på enn å grave deg ned i irrasjonelle tanker, lure på hvorfor tanken kom, vurdere om den er sann, osv. osv.

Du kan ikke bruke livet ditt på å vente på at Zoloft eller Sobril skal virke, vurdere hva som er medikamentbivirkninger og hva som er sykdommen. Det er psykologiske metoder som fungerer her, og så får du ta virkningen av Zoloft som en bonus når den kommer. Poenget mitt er at når du i så stor grad som du gjør nå, bruker all din tid på grubling og bekymring, så er det ingen medisin (kanskje med unntak av antipsykotika) som fjerner dette fullt og helt. Du må ta et oppgjør med hvordan du selv velger å vedlikeholde angsten din ved å stadig monitorere symptomer og gå inn i irrasjonelle tanker.

Jeg får en følelse når jeg leser spørsmålene dine at det ikke er "helseangst" som stiller dette spørsmålet, men en engstelig tanke som du tar på største alvor. Det blir på samme måte som jeg hele tiden etterspurte forsikringer, fra spesialister, fra folk på dette forumet, fra fastlege, osv. Selv om jeg egentlig skjønte at det ikke var noen fare. Du er nødt til å mobilisere fornuften din, du er nødt til å slutte og følge med symptomene dine, og du er nødt til å ta ditt vanlige liv tilbake.

Gå på jobb. Vær sosial. Spis nok mat. Lev livet ditt som om du ikke har angst, ikke lev livet ditt på angstens premisser. Glem farmakologiske vurderinger rundt medisinene du tar. Og viktigst - gi blaffen i symptomene dine. De er helt ufarlige, bare ubehagelige. Aksepter at de er der uten å gå inn i dem. Og ikke tenk at "dette tåler du ikke". Du er ung og frisk, tåler dette godt, og det er bare reseptorene i hjernen din som spiller deg et puss.

Litteratur:

https://www.lommelegen.no/annet/artikkel/angst-for-angsten/69120713

https://www.metakognitivterapi-oslo.no/blog/hvorfor-utvikler-noen-tvangstanker-og-ocd

Lykke til

Takk for gode og riktige råd. Du har helt rett, jeg gir angsten og tankene mine altfor mye oppmerksomhet. Dette vet jeg med fornuften. Problemet er bare at det er som om fornuften min er skrudd av om dagen, og jeg følger angsten slavisk. Den har all makt. Og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal komme ut av den onde sirkelen. Tvangstankene er verst, og skrekkscenarioene jeg ser for meg. Pluss at alt dette er henger sammen med et traume som gjør det hele veldig overbevisende og "virkelig" for meg. Tvangstanker kan være veldig overbevisende 😥