Uføretrygd

[Fru2020]

Jeg hatt idag mottatt brev om at jeg er 100% ufør fra 1.mars.

Jeg har tusen tanker. Først og fremst en lettelse over at jeg kommer til å ha en inntekt fremover. Men samtidig en sorg over at jeg har kommet så langt.

Så kjenner jeg på en slags skam, eller en skyldfølelse. Dette fortjener jeg ikke. Jeg burde jo vært i jobb. Litt sånn som jeg skrev i en tråd i går, at hvis jeg bare hadde skjerpet meg så hadde jeg kunnet jobbe.

Hvordan tenker dere andre?

 

 

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (13 minutter siden):

Jeg hatt idag mottatt brev om at jeg er 100% ufør fra 1.mars.

Jeg har tusen tanker. Først og fremst en lettelse over at jeg kommer til å ha en inntekt fremover. Men samtidig en sorg over at jeg har kommet så langt.

Så kjenner jeg på en slags skam, eller en skyldfølelse. Dette fortjener jeg ikke. Jeg burde jo vært i jobb. Litt sånn som jeg skrev i en tråd i går, at hvis jeg bare hadde skjerpet meg så hadde jeg kunnet jobbe.

Hvordan tenker dere andre?

 

 

Tror det er normalt å føle på sånt,for meg var det et nederlag men det sikret meg jo inntekt. Er glad for det i dag mange år etter. 

[Glitter]

Vet ikke om man sier gratulerer til slikt da det jo er en trist sak på en måte. Men godt det med økonomien da.

Tror jeg blir å føle det ca som deg. Forutsatt at den blir innvilget da. Hvor lang tid fra søknaden var sendt til du fikk det? 

[Ikkeanonymnok]

Fru2020 skrev (57 minutter siden):

Jeg hatt idag mottatt brev om at jeg er 100% ufør fra 1.mars.

Jeg har tusen tanker. Først og fremst en lettelse over at jeg kommer til å ha en inntekt fremover. Men samtidig en sorg over at jeg har kommet så langt.

Så kjenner jeg på en slags skam, eller en skyldfølelse. Dette fortjener jeg ikke. Jeg burde jo vært i jobb. Litt sånn som jeg skrev i en tråd i går, at hvis jeg bare hadde skjerpet meg så hadde jeg kunnet jobbe.

Hvordan tenker dere andre?

 

 

Hadde akkurat samme følelse som deg.

[Fru2020]

Glitter skrev (46 minutter siden):

Vet ikke om man sier gratulerer til slikt da det jo er en trist sak på en måte. Men godt det med økonomien da.

Tror jeg blir å føle det ca som deg. Forutsatt at den blir innvilget da. Hvor lang tid fra søknaden var sendt til du fikk det? 

Jeg sendte søknaden i starten av november så nesten fire måneder. Når sendte du inn din?

[Glitter]

Fru2020 skrev (9 minutter siden):

Jeg sendte søknaden i starten av november så nesten fire måneder. Når sendte du inn din?

Okei. Jeg sendte den 27 januar. Den ble registrert 2 februar. Fikk brev i posten forrige uke om at det tar max 4 mnd. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg hatt idag mottatt brev om at jeg er 100% ufør fra 1.mars.

Jeg har tusen tanker. Først og fremst en lettelse over at jeg kommer til å ha en inntekt fremover. Men samtidig en sorg over at jeg har kommet så langt.

Så kjenner jeg på en slags skam, eller en skyldfølelse. Dette fortjener jeg ikke. Jeg burde jo vært i jobb. Litt sånn som jeg skrev i en tråd i går, at hvis jeg bare hadde skjerpet meg så hadde jeg kunnet jobbe.

Hvordan tenker dere andre?

 

 

Er vel derfor du blir avsluttet på dps også da. 

Anonymkode: f8588...176

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Er vel derfor du blir avsluttet på dps også da. 

Anonymkode: f8588...176

Jeg tror ikke det har en sammenheng. Jeg tror at avslutningen på DPS har med min manglende fremgang å gjøre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er vel derfor du blir avsluttet på dps også da. 

Anonymkode: f8588...176

Man blir ikke automatisk avsluttet fordi man får innvilget uføretrygd. Jeg ble ufør for 5 år siden og går fortsatt til DPS hver uke.

Anonymkode: 32cd4...1c9

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke det har en sammenheng. Jeg tror at avslutningen på DPS har med min manglende fremgang å gjøre.

Så du ser ingen sammenheng i at du har gått dit i flere år men akkurat samme måned som du får ufør så blir du avsluttet? 

Anonymkode: f8588...176

[Glitter]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Så du ser ingen sammenheng i at du har gått dit i flere år men akkurat samme måned som du får ufør så blir du avsluttet? 

Anonymkode: f8588...176

Jeg har nå blitt forespeilet å bli henvist til DPS igjen om et års tid når jeg har gjennomført en behandling jeg skal i. Min behandler sa at hvis DPS mener det min tidligere psykolog der sa om at de ikke har kompetanse til å hjelpe meg der så får DPS fikse meg plass et annet sted og at jeg skal ha evidensbasert behandling og ikke slike "støttesamtaler" som er det jeg faktisk har fått der. Og jeg også blir ufør nå. 

Det er en mye at alle blir avsluttet idet de får ufør. Men jeg ble (gjensidig ønske) avsluttet fordi jeg dro bare ikke nytte av tilbudet jeg hadde der. Men kanskje er jeg mer klar senere. Må bare få litt mer stabilitet i livet i tillegg må jeg ha en behandler som vet litt mer om å hjelpe slike som meg. 

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så du ser ingen sammenheng i at du har gått dit i flere år men akkurat samme måned som du får ufør så blir du avsluttet? 

Anonymkode: f8588...176

Nei, jeg tror bare det er en tilfeldighet.

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (På 23.2.2022 den 14.39):

Jeg tror ikke det har en sammenheng. Jeg tror at avslutningen på DPS har med min manglende fremgang å gjøre.

Jeg føler det samme. Jeg avslutta hos DPS når det ble snakk om uføretrygd. De har jo en begrenset kapasitet, og prioriterer vel folk som mest sannsynlig kan komme i arbeid, eller er suicidale og sånn. Men jeg håper å få en liten jobb en dag.

Anonymkode: 0efb7...38f

[hattifnattus]

Jeg kjenner også mye på sorg og skam, og det å bli ufør gjorde den sosiale angsten min enda verre en den var i utgangspunktet. Jeg har til og med gjemt meg for naboene de siste to årene etter at jeg ble ufør fordi jeg er så redd for å innrømme at jeg ikke mestret livet og endte på trygd. Timer hvor smalltalk er vanlig er noe jeg kan grue meg til i flere uker i forveien.

Jeg unngår for alt i verden å bli kjent med nye mennesker også, fordi jeg er så redd for å bli dømt eller mistenkeliggjort. Kuttet kontakten med noen gamle venner fra videregående fordi jeg skammer meg og er misunnelig på dem. Har kun sporadisk kontakt med 2 stykker.

Hadde det fantes en pille som kunne kurert meg på dagen så hadde jeg tatt den uten å nøle.

Endret 26. februar 2022 av hattifnattus

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler det samme. Jeg avslutta hos DPS når det ble snakk om uføretrygd. De har jo en begrenset kapasitet, og prioriterer vel folk som mest sannsynlig kan komme i arbeid, eller er suicidale og sånn. Men jeg håper å få en liten jobb en dag.

Anonymkode: 0efb7...38f

Så du avsluttet når du ikke lenger ble tvunget til å gå til dps for å få utbetalt aap'en da er det det du sier? 

Anonymkode: f8588...176

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Så du avsluttet når du ikke lenger ble tvunget til å gå til dps for å få utbetalt aap'en da er det det du sier? 

Anonymkode: f8588...176

Når jeg var ferdig utredet og hadde prøvd ut diverse medisiner syntes psykologen min at vi skulle avslutte. Og jeg protesterte ikke. Jeg synes ikke det er noe særlig å gå til psykolog, og unngår det hvis jeg kan. 

Anonymkode: 0efb7...38f

[Fru2020]

hattifnattus skrev (6 timer siden):

Jeg kjenner også mye på sorg og skam, og det å bli ufør gjorde den sosiale angsten min enda verre en den var i utgangspunktet. Jeg har til og med gjemt meg for naboene de siste to årene etter at jeg ble ufør fordi jeg er så redd for å innrømme at jeg ikke mestret livet og endte på trygd. Timer hvor smalltalk er vanlig er noe jeg kan grue meg til i flere uker i forveien.

Jeg unngår for alt i verden å bli kjent med nye mennesker også, fordi jeg er så redd for å bli dømt eller mistenkeliggjort. Kuttet kontakten med noen gamle venner fra videregående fordi jeg skammer meg og er misunnelig på dem. Har kun sporadisk kontakt med 2 stykker.

Hadde det fantes en pille som kunne kurert meg på dagen så hadde jeg tatt den uten å nøle.

Så trist at det har påvirket deg i så stor grad. Håper du etterhvert klarer å krype ut av skallet ditt.

Jeg har noen venninner som jeg har god kontakt med, men kjenner også at det er vanskelig å treffe nye folk. Jeg føler meg ikke særlig relevant når jeg ikke har noe å bidra med.