nå har dagen begynt

[Gjest calestia]

Holdt ut i gårkveld. Modern var pratesjuk, så filmen på tv2, og klokka ble ett før jeg fill lagt meg. Håpte jo jeg skulle sove leeenge..

Det hjalp å skrive litt er også, det letta hjertet mitt litt godt.

Synes det er skummelt å sitte her nå da, klarer ikke helt å holde pos. tankegang, begynner stadig å se på klokka å tenke på hvor mange timer det er igjen.

Burde jo glede meg over at dagen ser ut til å kunne bli fin, disig ennå, men det kan jo gå over.

Jeg er engstelig, fordi jeg vet at dagen kan bli like ille som i går og dagene før der. og fortsatt ingen her, dette er en ventedag, jeg år kanskje besøk litt sent i kveld.

kommer sikkert til å skrive mer her i dag..

håper jeg slipper det verste. Tenkte på å ringe ei venninne jeg ikke har snakket med på veldig lenge. Hun fikk greie på i går at jeg og x hadde flyttet fra hverandre, så hun forstår jeg har det vondt, og hun er flink sånn,, men jeg har aldri pratet om sånt før..

Har så lyst til at x skal ligg eover også, bare på sofaen, for jeg gruer meg sånn til i morra, og vil så gjerne slappe av litt. det tør jeg ikke spørre om. han vil helt sikkert hjem til seg siden han kommer hjem først i kveld.

Håper jeg får et par piller i morra, for jeg takler ikke alt dette så bra nå, må ha noe som kan stagge denna angsten litt.. skulle helst hatt de nå. lurer så på hvordan resten av dagen blir.

Håper den blir fin for oss alle. : )

[frosken]

Hva med å gå en lang tur, calestia?

Lykke til imorgen forresten!

[Gjest calestia]

Hva med å gå en lang tur, calestia?

Lykke til imorgen forresten!

: )

har gått tur. ikke alene, men med en fremmed faktisk.. og to av dyra.

Hadde et tlf nr ved en tilfeldighet. sendte en meld. til vedkommende, og spurte om han ville gå en liten tur..

Var ute over en time, satt utenfor leiligheten mens folk kom og gikk, hilste på ene nabo`n.. uææ...

Fikk liksom gjort det FØR dagen begynte å bli grusom, så selv om jeg begynner å bli veldig uroli igjen nå, så har jeg fått slått ihjel noen timer, det er normal dag på tv, (!) kan jeg sitte å ha på tv`n ihvertfall utover. Følger ikke akkurat med på Hotel c og det, men det lager da litt liv..

Har spurt x om han vil spise pizza dersom han kommer hjem før midnatt. Har ikke fått svar ennå. Litt redd for nei, men mått jo spørre, sa modern.. ellers fikk jeg aldri noe svar..

Er litt redd jeg skal få en av disse falske oppturene igjen.

dersom angsten plutselig forsvinner helt snart nå, så er det fare på ferde.

ekkelt, vet aldri om det er " jeg" som kommer frem, og at jeg så smått er blitt sterkere, eller om det er disse svingningene, det vet jeg aldri før det er forsent.. dvs når jeg har stupt.. for helt i kontakt med meg selv er jeg ikke der oppe, alt blir jo så utrolig fortreffelig..

vet ikke.. men har sovet veldig dårlig og lite de siste dagene, og jeg vet jo at det er sånn det har begynt tidligere. Men det kan like godt være "bare" angsten. vet ikke om jeg er litt overtrøtt nå, eller om ting begynner å gå litt fort, så det er vel på tide med en psyk-time i morra.

Men hvis jeg fortsatt er urolig, sånn.. ubehagelig rastløs og det gjør vondt og jeg ikke har noen særlige ideer og prosjekter.. da er jeg vel på den sikre siden..?

Problemet er jo at dersom jeg fyker til værs.. så mister jeg helt tanken om at det ikke er bra det heller.. mister helt kontakten med det vonde og.. alt det der. så jeg sier jo ikke at jeg ikke har det bra, for da har jeg det jo veldig bra.. og det kommer jeg liksom alltid til å ha..

rart det der..

OIIIIII... nå har jeg tulla meg inn i disse orda igjen.. men det hjelper litt.. hjelper meg å se ting litt bedre. blir svart på hvitt.

så bær over..

Godt å få noen tilbakemeldinger innimellom oxo. hender du blir sittende i ditt eget snørr .. ( :::?)

klems fra

[frosken]

: )

har gått tur. ikke alene, men med en fremmed faktisk.. og to av dyra.

Hadde et tlf nr ved en tilfeldighet. sendte en meld. til vedkommende, og spurte om han ville gå en liten tur..

Var ute over en time, satt utenfor leiligheten mens folk kom og gikk, hilste på ene nabo`n.. uææ...

Fikk liksom gjort det FØR dagen begynte å bli grusom, så selv om jeg begynner å bli veldig uroli igjen nå, så har jeg fått slått ihjel noen timer, det er normal dag på tv, (!) kan jeg sitte å ha på tv`n ihvertfall utover. Følger ikke akkurat med på Hotel c og det, men det lager da litt liv..

Har spurt x om han vil spise pizza dersom han kommer hjem før midnatt. Har ikke fått svar ennå. Litt redd for nei, men mått jo spørre, sa modern.. ellers fikk jeg aldri noe svar..

Er litt redd jeg skal få en av disse falske oppturene igjen.

dersom angsten plutselig forsvinner helt snart nå, så er det fare på ferde.

ekkelt, vet aldri om det er " jeg" som kommer frem, og at jeg så smått er blitt sterkere, eller om det er disse svingningene, det vet jeg aldri før det er forsent.. dvs når jeg har stupt.. for helt i kontakt med meg selv er jeg ikke der oppe, alt blir jo så utrolig fortreffelig..

vet ikke.. men har sovet veldig dårlig og lite de siste dagene, og jeg vet jo at det er sånn det har begynt tidligere. Men det kan like godt være "bare" angsten. vet ikke om jeg er litt overtrøtt nå, eller om ting begynner å gå litt fort, så det er vel på tide med en psyk-time i morra.

Men hvis jeg fortsatt er urolig, sånn.. ubehagelig rastløs og det gjør vondt og jeg ikke har noen særlige ideer og prosjekter.. da er jeg vel på den sikre siden..?

Problemet er jo at dersom jeg fyker til værs.. så mister jeg helt tanken om at det ikke er bra det heller.. mister helt kontakten med det vonde og.. alt det der. så jeg sier jo ikke at jeg ikke har det bra, for da har jeg det jo veldig bra.. og det kommer jeg liksom alltid til å ha..

rart det der..

OIIIIII... nå har jeg tulla meg inn i disse orda igjen.. men det hjelper litt.. hjelper meg å se ting litt bedre. blir svart på hvitt.

så bær over..

Godt å få noen tilbakemeldinger innimellom oxo. hender du blir sittende i ditt eget snørr .. ( :::?)

klems fra

Hva med å ta utskrift av en del av det du har skrevet her og gi det til terapeuten din? Ikke fordi det vil "frita" deg for ansvaret om å forsøke å formidle direkte til vedkommende hvordan du har det - men fordi tekstene viser , etter min mening, ganske tydelig hvor kaotisk du har det i perioder.