Går det an å bli kvitt/redusere en ubehagelig «sjenerthet»?

[AnonymBruker]

Er det mulig å «gjøre noe med» en del av personligheten, uten at det er noe sykt/unormalt med det? Altså, viss jeg en gang hadde spart opp en del penger, og ønsker å bruke dette og litt tid - kunne det funket og dermed ført til enda bedre livskvalitet? Eller noe selvhjelp-greier som faktisk funker?

 

Mitt «problem» (som jeg regner som normalt, det er bare slitsomt), er at jeg er så ufattelig sjenert/usikker/vet ikke helt. For eksempel:

- Jeg har en sånn grunnleggende innstilling om at folk ikke liker meg eller egentlig har lyst til å tilbringe tid med meg. Hater å komme inn i sosiale settinger der jeg ikke er veldig trygg på iallefall  noen, som jeg kan stå/sitte med. Da lar jeg heller være å gå 🙈En sånn teit frykt for å bli oversett eller avvist.. Tror ikke egentlig at jeg er en «ulikbar» person, men blir så enormt usikker. Opplevd mange ganger i oppveksten/ungdomstiden å bli valgt bort/ikke inkludert eller prioritert, så har sikkert litt dårlig erfaring. Uten at det var noe alvorlig! Og med litt tid (ift enkeltpersoner) blir jeg overbevist om at det stemmer at de trives med meg, jeg kommuniserer aldri til andre at jeg i starten tenker at deres intensjon er en annen (synes synd på meg feks). Kan ta kontakt med en ny bekjent om vedkommende har tatt kontakt med meg 2-3 ganger først.
 

- Klarer nesten aldri å åpne meg, eller fortelle om personlige tanker. Kan nok fort oppleves som innesluttet av venner, byr ikke like mye på meg selv som det jeg opplever andre gjør. Er ekstremt ubehagelig å skulle snakke om meg selv, eller vanskelige ting. Det være seg med mannen (!), venner, legen eller på medarbeidersamtale. Blitt god til å føre samtalen over på den andre da.. altså, jeg synes det er skikkelig kleint og ubehagelig. Både om noen spør konkret, eller enda verre å ta opp noe selv.

- Så lett å tenke at at alle andre kan så mye mer, klarer mer, forstå mer, takler mer. Vet jo at det umulig kan stemme altså..men det holder meg tilbake. Og vet jeg fort overtolker ting (kroppsspråk, kommentarer). Prøver å være bevisst på det, og snakke fornuft til meg selv.
 

Har et ok liv jeg altså, men tenker ukentlig på at det hadde vært godt å slappe litt mer av i slike situasjoner. Hadde trodd jeg lærte det av å leve i verden liksom, men nå nærmer jeg meg 40. Ikke foreløpig. Så går det an? Hva må til? (Merker at jeg slengte på det med selvhjelp bare fordi da hadde jeg sluppet å snakke med et menneske 🙄)

Anonymkode: 387b7...804

[helseangst]

Har du en form for sosial angst, kanskje? I såfall ville jeg sjekket ut videoene til psykologspesialist Magnus Nordmo på YouTube eller NHI sine sider. Han har veldig gode selvhjelpsvideoer for mange forskjellige typer angstlidelser, deriblant sosial angst. Jeg liker godt videoene hans 😊

Endret 28. februar 2022 av helseangst

[Gjest Hurja]

Dette kunne vært skrevet av meg, og jeg har sosial angst og unnvikende/engstelig Pf. 
Terapi kombinert med trening i rl er det som hjelper meg 😃

[Vhanja]

Jeg har vært, og er til dels fortsatt, akkurat lik. Jeg ble mobbet gjennom hele grunnskolen noe som har gitt meg en evig tanke om at jeg er "utenfor". Dvs det koster mye å ta plass i en etablert gruppe fordi jeg føler at jeg trenger meg på, at de ikke vil ha meg der. Det gjør at jeg ofte, helt ubevisst, ender opp med å sette meg selv mer utenfor enn jeg hadde trengt å være. Noe jeg ikke trives med.

Jeg har blitt veldig mye bedre gjennom å rett og slett pushe meg selv litt. Småting som å f.eks sette meg på et bord med folk jeg ikke kjenner i en jobbkantine (akkurat begynt i ny jobb) i stedet for å trekke meg tilbake og spise på kontoret som var min umiddelbare tanke. Jeg har også blitt aktiv med interesser og hobbyer (litt satt tilbake i koronatiden). Det gir meg veldig mye å våge å være aktiv og se at jeg blir behandlet likt som alle andre. Samt at det gir meg selvtillit når jeg kan utveksle erfaringer og kunnskaper innenfor ting som interesserer meg.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for svar! 
 

@helseangst Jeg har aldri tenkt tanken på å bruke ordet angst om meg selv, og det tror jeg ikke jeg vil heller. Min oppfatning av hva angst er, passer ikke til meg. Ingen hyperventilering eller panikk her, bare veldig ubehagelig. Men skal sjekke ut videoene, kan være nyttige tips! 😊 Måtte ta to sånne online-tester, mest for å se at det var rett å avvise. Men sånne tester er nok ganske overflatiske og fort misvisende? Forstår ikke at det skal kunne stemme. 🤷‍♀️ 
 

@Hurja Lyst å si noe om hva det er som hjelper deg? På hvilken måte hjelper det å snakke, og hva øver du på?

@Vhanja Takk for innspill! Føler egentlig at det er dette jeg har gjort i hele mitt voksne liv. Eller, iallefall de siste 15 årene der jeg har vært bevisst på «utfordringen min». Jeg utfordrer meg selv hver eneste uke, både på jobb og i relasjon med venner/ektefelle. Problemet er at jeg ikke opplever å komme noe lengre nå. Ser ikke veldig mørkt på å leve sånn resten av livet, er jo vant med det - men hadde vært så ubeskrivelig deilig å slippe litt av det.. 🙈 
 

 

 

Anonymkode: 387b7...804

[Gjest Hurja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

TS her.

Tusen takk for svar! 
 

@helseangst Jeg har aldri tenkt tanken på å bruke ordet angst om meg selv, og det tror jeg ikke jeg vil heller. Min oppfatning av hva angst er, passer ikke til meg. Ingen hyperventilering eller panikk her, bare veldig ubehagelig. Men skal sjekke ut videoene, kan være nyttige tips! 😊 Måtte ta to sånne online-tester, mest for å se at det var rett å avvise. Men sånne tester er nok ganske overflatiske og fort misvisende? Forstår ikke at det skal kunne stemme. 🤷‍♀️ 
 

@Hurja Lyst å si noe om hva det er som hjelper deg? På hvilken måte hjelper det å snakke, og hva øver du på?

@Vhanja Takk for innspill! Føler egentlig at det er dette jeg har gjort i hele mitt voksne liv. Eller, iallefall de siste 15 årene der jeg har vært bevisst på «utfordringen min». Jeg utfordrer meg selv hver eneste uke, både på jobb og i relasjon med venner/ektefelle. Problemet er at jeg ikke opplever å komme noe lengre nå. Ser ikke veldig mørkt på å leve sånn resten av livet, er jo vant med det - men hadde vært så ubeskrivelig deilig å slippe litt av det.. 🙈 
 

 

 

Anonymkode: 387b7...804

Jeg legger frem utfordringer jeg har med behandler. Så diskuterer vi det, der jeg får råd om og støtte i hva jeg skal trene på. Jeg utsetter meg for vanskelige situasjoner i sosiale sammenhenger. Feks sliter jeg med å være synlig i grupper, jeg vil jo helst gjemme meg. Jeg kan feks trene på å ikke gjemme meg. Jeg sliter også med å møte opp når jeg ikke føler meg trygg, da må jeg øve på «just do it» og få erfaringer som ikke støtter angsten. 
Ps. Jeg var også, som deg, sikker på at det ikke var angst, før jeg ble utredet og diagnostisert. Jeg var sikker på at jeg ikke passet inn i psykiatrien. 

Endret 1. mars 2022 av Hurja

[AnonymBruker]

Kjenner jeg delvis angrer hele innlegget jeg 😬 men tusen takk for erfaringer og svar! 
 

Hvordan finner man ut hvor grensen går mellom «bare sjenert» og sosial angst? 
 

Tolker svarene uansett som ja på hovedspørsmålet mitt, at det faktisk går an å endre. Uavhengig av navn. Det har jeg aldri trodd..men litt sent når en er 40 🙈

Dessuten lurer jeg på hvordan folk klarer å snakke om dette. Ansikt til ansikt med en «fremmed». Jeg liker jo ikke å snakke om meg selv i det hele tatt, selv ikke med mannen 😬

Anonymkode: 387b7...804