Kupton angst pga medisiner?

[helseangst]

Jeg prøver igjen, for jeg forstår ikke dette helt. Jeg har nå stått på zoloft i ca 9 uker (tre uker på 75mg som jeg har landet på). Kan den økte angsten min komme av at jeg rett og slett ikke tåler dette legemiddelet lenger? Jeg har stått på det tidligere (50mg) med god effekt. Eller kan det komme av at jeg har stått på Sobril (15mg én gang daglig i 8 uker) for lenge, og at angsten jeg opplever rett og slett er abstinenssymptomer? Det skal sies at angsten min var helt forferdelig før jeg begynte på noe av dette også, det var jo derfor jeg begynte på medisiner. Men jeg ser virkelig ingen bedring, og det bekymrer meg veldig.

[kupton]

Jeg tror du får angst uansett hvilke medisiner og doser du velger. Løsningen på dine angstproblemer er ikke medisiner.

Skal du bli bedre, må du ta et valg hvordan du ønsker å forholde deg til angsten. Jeg anbefaler deg å finne en god behandler som kan behandle deg med metakognitiv terapi.

[Duken]

helseangst skrev (3 timer siden):

Jeg prøver igjen, for jeg forstår ikke dette helt. Jeg har nå stått på zoloft i ca 9 uker (tre uker på 75mg som jeg har landet på). Kan den økte angsten min komme av at jeg rett og slett ikke tåler dette legemiddelet lenger? Jeg har stått på det tidligere (50mg) med god effekt. Eller kan det komme av at jeg har stått på Sobril (15mg én gang daglig i 8 uker) for lenge, og at angsten jeg opplever rett og slett er abstinenssymptomer? Det skal sies at angsten min var helt forferdelig før jeg begynte på noe av dette også, det var jo derfor jeg begynte på medisiner. Men jeg ser virkelig ingen bedring, og det bekymrer meg veldig.

Usikker her, men kan det være for mye fokus på at medisinering skal være den endelige løsning? Eg var i en lignende situasjon (går i dag også på Sertralin) men den primære og viktigeste hjelpen eg fikk, og får i dag var samtaleterapi og eksponering. Det var heeelt jæ… men det gikk, litt etter litt.. 
 

Det høres grufult ut og si det, men nå er eg blitt en venn med angsten, i steden for å gjøre alt eg kan, for å distansere meg fra den.. 

Min diagnose er depresjon med panikk-angst.. 

[helseangst]

Duken skrev (9 timer siden):

Usikker her, men kan det være for mye fokus på at medisinering skal være den endelige løsning? Eg var i en lignende situasjon (går i dag også på Sertralin) men den primære og viktigeste hjelpen eg fikk, og får i dag var samtaleterapi og eksponering. Det var heeelt jæ… men det gikk, litt etter litt.. 
 

Det høres grufult ut og si det, men nå er eg blitt en venn med angsten, i steden for å gjøre alt eg kan, for å distansere meg fra den.. 

Min diagnose er depresjon med panikk-angst.. 

Hvordan klarte du å bli venn med angsten, og hva slags eksponering gjorde du? Jeg er så voldsomt redd for angsten , og klarer ikke å forstå hvordan jeg skal klare å bli venn med den. Klarte du å eksponere deg på egenhånd? Hva gjorde du da panikkangsten kom? Prøvde du å gjøre det verre/altså tenke de tankene du var redd for for å maksimere? Jeg synes det er så utrolig vanskelig.

[Duken]

helseangst skrev (På 3.3.2022 den 8.39):

Hvordan klarte du å bli venn med angsten, og hva slags eksponering gjorde du? Jeg er så voldsomt redd for angsten , og klarer ikke å forstå hvordan jeg skal klare å bli venn med den. Klarte du å eksponere deg på egenhånd? Hva gjorde du da panikkangsten kom? Prøvde du å gjøre det verre/altså tenke de tankene du var redd for for å maksimere? Jeg synes det er så utrolig vanskelig.

Beklager sent svar. Det tok meg lang tid, men litt etter litt eksponerte eg meg for det eg fryktet (var mye redd for korona og alt rundt dette) angsten kom som forventet, men hver gang forsvant den igjen også.. Det handler jo ikke om at du blir mindre redd, du blir heller litt og litt modigere. Eg husker det hjalp og tenke ”det får skje det som skjer” det tok meg lang tid å akseptere det at eg ikke klarer å få kontroll på ting, som eg gjerne ville ha kontroll på. Det eneste eg har kontroll på, og vil ha kontroll på, er hvordan eg forholder meg til ting. 
 

Et godt hjelpemiddel når eg var som værst, var at eg snakket med angsten som om eg snakket med en person.. I steden for å gjøre den feilen, å distansere seg ifra den. For det klarer man aldri…

[helseangst]

Duken skrev (10 timer siden):

Beklager sent svar. Det tok meg lang tid, men litt etter litt eksponerte eg meg for det eg fryktet (var mye redd for korona og alt rundt dette) angsten kom som forventet, men hver gang forsvant den igjen også.. Det handler jo ikke om at du blir mindre redd, du blir heller litt og litt modigere. Eg husker det hjalp og tenke ”det får skje det som skjer” det tok meg lang tid å akseptere det at eg ikke klarer å få kontroll på ting, som eg gjerne ville ha kontroll på. Det eneste eg har kontroll på, og vil ha kontroll på, er hvordan eg forholder meg til ting. 
 

Et godt hjelpemiddel når eg var som værst, var at eg snakket med angsten som om eg snakket med en person.. I steden for å gjøre den feilen, å distansere seg ifra den. For det klarer man aldri…

Tusen takk for at du delte. 😊🌺