Hvilken antidepressiva passer godt i kombinasjon med Lamictal for BP2?

[emilie321]

Fugl-ut-av-buret skrev (40 minutter siden):

Kjære dere.

Fint og lærerikt med gode diskusjoner rundt skillene mellom de ulike bipolare grupperingene. Her skal imidlertid jeg ta på meg skylden for å ha skapt denne diskusjonen mellom dere. Kupton har rett i at jeg kom med en forenklet og unyansert versjon. Jeg tenkte ikke på at sykdomsbildet i sin helhet burde vært presentert, jeg tenkte alene på om det eksisterer en kunnskap om hvilke antidepressiva som fungerer godt med Lamictal, om noen er bedre enn andre. Legger meg flat for å i denne sammenhengene ikke ha presentere nok saksfakta og nøyaktige opplysninger som selvsagt er fordelaktig for å kunne besvare mitt spørsmål. Ser og at jeg kan jobbe av meg det teatralske språket da det kan fremkomme unyansert. 
 

Jeg har lært noe av dere begge i dag. Jeg har nemlig flere venner som i mange år har sagt at jeg nok har en BP1-lidelse nettopp pga denne historien om min mani. Jwg hadde også en runde som tenåring hvor jeg trodde jeg var utvalgt sv Gud til å være et forsøksprosjekt, at alle aviser og tv-nyheter jeg så bare var konstruert for meg så jegbikkenskullenvitebat slle på jordkloden fulgte denne forskningen nøye og at i de ekte nyhetene jeg ikke var disponert for, så vwr dette hovedsakene. At vennene mine fikk lønn for å være «venner» osv. Endte det med å sulte meg halvt i hel og bli innlagt, sikkert for å slippe unna disse skrekkelige følelsene. Sult er jo en strålende stemningsstabiliserende mekanisme og nummenhet stenger for tankekjør. Jeg har imidlertid ikke blitt slept inn på akutten med en blomstrende mani og har forstått det som at det nærmest er et kriterie for å katalogiseres som BP1. Har også tenkt at avtalespesialisten jeg gikk til, som jeg opplever som meget kompetent og kunnskapsrik, mente at siden min mani som voksen (eller kanskje det ikke var mani siden jeg ikke havna på akutten) hadde sammenheng med høy dose Cipralex og dermed ikke var i BP1-landskapet. Jeg har aldri forsøkt Litium og mye er min egen feil, det kostet meg så mange år og så mye kraft å i det hele tatt dele av historien min og sykdomshendelser. Har vært hemmet av mye skam som jo har vært et hinder for avtalespesialisten som den gang skulle hjelpe meg å finne rett medikasjon. Og siden jeg ikke er helt kvitt denne skammen, så våger jeg ikke gå tilbake nå og si at «forresten, da jeg jeg sist var her og sa 100% sikkert at Lamictal alene fungerer utmerket, at jeg ikke behøver samtaleterapi eller mer medikasjon, at alt i livet er topp og at Seroquel som søvnstøtte er mer enn hva jeg kan drømme om, takk for meg, jaja, bare avslutt saken, jeg har ingen ubearbeidede traumer eller behov for medisinsk oppfølging». Kjenner meg som en usedvanlig vanskelig pasient som har brukt år på å inder hele tatt fortelle noe, og så litt mer og så rygge ut døra med påstanden om at alt er aldeles perfekt. Usikker på om denne avtalespesialisten egentlig har avsluttet, tror ikke fastlege har fått noen epikrise. Men forfengeligheten er altså den som nå står i veien mellom meg og Litium. Og som er grunn til at jeg spør er forum på nett og fastlege om antidepressiva nå fremfor å spørre en spesialist i levende live. 

 Jeg har bipolar 1 og bruker cipralex sammen med abilify og quetiapin, det fungerer for meg. Har tidligere prøvd ut et rekke medisiner med god virkning, men med så  store bivirkninger at det ikke gikk.