Forventninger

[Gjest Liviane]

Jeg holdt på å svare en person i en tråd som plutselig bare hadde blitt borte (slettet) da jeg skulle sende inn svaret. Men siden det var noen gode poeng i det svaret vil jeg gjerne lage en egen tråd om det og gjenta noe av det siden flere kanskje kan ha nytte av det. "Budskapet" er ikke hovedsakelig tatt fra meg selv, men noe jeg faktisk prøvde å lære av fastlegen min for mange år siden, og det går på hvilke forventninger man har til livet. 

Kort fortalt går det ut på å senke forventningene og kravene til både seg selv og andre i samhandlinger/interaksjoner. Det er lettere å bli både skuffet og fornærmet over andre om en har for høye forventninger til dem. Om en også er perfeksjonistisk anlagt når det kommer til seg selv, vil en også lettere bli skuffet og selvkritiserende og lettere føle at en har tabbet seg ut. Og fallet kan da føles høyere når en først faller, spesielt om en har en lav selvfølelse i bunnen.  

Om en i stedet senker forventningene til både seg selv og andre (f.eks i ting som sies) og forsøker å ha en mer avslappet holdning til ting, vil det rett og slett bli enklere å samhandle med andre. Om en ikke forventer at andre skal oppføre seg mot en slik en ønsker, og heller ikke forventer at en selv skal fremstå perfekt, glir ting mye lettere. Det går an å mer tenke "Jaja, hva så" eller "ok, det der var bra nok". 

Dette er selvfølgelig ikke ment som noen kritikk av de som sliter med sånne ting (jeg kan gjøre det av og til selv), men ment som en hjelp. Om en forandrer innstillingene sine  forandres også en selv, i denne sammenhengen på områdene som går på krenkbarhet, såre følelser og skuffelser. 

Dette er på ingen måte utfyllende, for mye mer kan sies rundt temaet, men det var det jeg kom på i denne omgangen. Jeg sier heller ikke at det er lett å endre innstillingene sine, men her som på så mange andre områder i livet gjelder kanskje ordtaket "Øvelse gjør mester"? 

[Gjest Liviane]

Og det rare er at nå føler jeg at jeg har driti meg ut med å skrive dette, for kanskje jeg har bommet totalt på denne ts sin problemstilling, men jeg får "live as I preach" og tenke: "Jaja, hva så" og "Det var bra nok" 😆

Endret 10. mars 2022 av Liviane

[stjernestøv]

Liviane skrev (53 minutter siden):

Og det rare er at nå føler jeg at jeg har driti meg ut med å skrive dette, for kanskje jeg har bommet totalt på denne ts sin problemstilling, men jeg får "live as I preach" og tenke: "Jaja, hva så" og "Det var bra nok" 😆

Det var bra nok, flere kan nok ha nytte av å lese dette  

[AnonymBruker]

Liviane skrev (2 timer siden):

Og det rare er at nå føler jeg at jeg har driti meg ut med å skrive dette, for kanskje jeg har bommet totalt på denne ts sin problemstilling, men jeg får "live as I preach" og tenke: "Jaja, hva så" og "Det var bra nok" 😆

Syntes det var klokt jeg er det andre ting som kan være kjekt å si til seg selv tror du?

Anonymkode: ea9a1...42f

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Syntes det var klokt jeg er det andre ting som kan være kjekt å si til seg selv tror du?

Anonymkode: ea9a1...42f

Det er det garantert

F.eks kan man gå litt mer detaljert inn på denne "hva så- tanken" og sette flere ord til som passer inn i den konkrete sammenhengen en trenger. Eks.: "Hva så om noen misforstod meg/kikket rart på meg/sa en nedlatende kommentar til meg? Hva så om noen synes at jeg er rar/dum, osv. Det spiller da ingen rolle og har ikke noe med meg å gjøre som person. Jeg vet jeg har gjort mitt beste etter ærlig og redelig evne og har ikke vært slem mot noen. (Her må en imidlertid være litt forsiktig og være klar over at ting ikke nødvendigvis er slik man føler at det er, dvs holde døren åpen for at folk faktisk ikke misforstod/kikket rart på/sa nedlatende ting om/syntes en var dum og rar, osv. En må også holde døren åpen for at en faktisk kan ha vært utydelig og at ting en sa eller gjorde kan ha blitt misoppfattet og at reaksjonene hos de andre derfor kan være berettigede utifra deres forståelse av situasjonen). 

Jeg skrev over at man ikke bør ha for høye forventninger til andre, men vil legge til at det er minst like viktig å ikke ha for lave. Har man for lave kan det føre til at man forventer å få dritt og man kan da lettere få følelsen av at folk vil en vondt, og det er ikke bra (eller friskt). 

"Den gylne middelvei" er best også her. Tror man kan komme langt med å ha en helt vanlig positiv og nysgjerrig innstilling til andre sammen med en god vilje til å ikke ta ting galt opp, en god vilje til å møte andre på halvveien/samarbeide, en stor dose vennlighet og en liten dose sunn skepsis. Og gi seg selv og andre litt mer slakk og ikke ta ting så høytidelig. 

Ellers: Consult your doctors for full details

 

Endret 10. mars 2022 av Liviane

[AnonymBruker]

Liviane skrev (24 minutter siden):

Det er det garantert

F.eks kan man gå litt mer detaljert inn på denne "hva så- tanken" og sette flere ord til som passer inn i den konkrete sammenhengen en trenger. Eks.: "Hva så om noen misforstod meg/kikket rart på meg/sa en nedlatende kommentar til meg? Hva så om noen synes at jeg er rar/dum, osv. Det spiller da ingen rolle og har ikke noe med meg å gjøre som person. Jeg vet jeg har gjort mitt beste etter ærlig og redelig evne og har ikke vært slem mot noen. (Her må en imidlertid være litt forsiktig og være klar over at ting ikke nødvendigvis er slik man føler at det er, dvs holde døren åpen for at folk faktisk ikke misforstod/kikket rart på/sa nedlatende ting om/syntes en var dum og rar, osv. En må også holde døren åpen for at en faktisk kan ha vært utydelig og at ting en sa eller gjorde kan ha blitt misoppfattet og at reaksjonene hos de andre derfor kan være berettigede utifra deres forståelse av situasjonen). 

Jeg skrev over at man ikke bør ha for høye forventninger til andre, men vil legge til at det er minst like viktig å ikke ha for lave. Har man for lave kan det føre til at man forventer å få dritt og man kan da lettere få følelsen av at folk vil en vondt, og det er ikke bra (eller friskt). 

"Den gylne middelvei" er best også her. Tror man kan komme langt med å ha en helt vanlig positiv og nysgjerrig innstilling til andre sammen med en god vilje til å ikke ta ting galt opp, en god vilje til å møte andre på halvveien/samarbeide, en stor dose vennlighet og en liten dose sunn skepsis. Og gi seg selv og andre litt mer slakk og ikke ta ting så høytidelig. 

Ellers: Consult your doctors for full details

 

Takk Liviane! 🌹

Anonymkode: ea9a1...42f

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Takk Liviane! 🌹

Anonymkode: ea9a1...42f

Bare hyggelig hvis det kunne være til hjelp, men jeg kjenner at jeg egentlig ikke er så veldig trygg på om det jeg sier er helt riktig. Det er derfor jeg mener at det beste nok er å ta sånne ting med egen lege/behandler, for det er de som kan dette best. 

[hipohopp2022]

Liviane skrev (5 timer siden):

Jeg holdt på å svare en person i en tråd som plutselig bare hadde blitt borte (slettet) da jeg skulle sende inn svaret. Men siden det var noen gode poeng i det svaret vil jeg gjerne lage en egen tråd om det og gjenta noe av det siden flere kanskje kan ha nytte av det. "Budskapet" er ikke hovedsakelig tatt fra meg selv, men noe jeg faktisk prøvde å lære av fastlegen min for mange år siden, og det går på hvilke forventninger man har til livet. 

Kort fortalt går det ut på å senke forventningene og kravene til både seg selv og andre i samhandlinger/interaksjoner. Det er lettere å bli både skuffet og fornærmet over andre om en har for høye forventninger til dem. Om en også er perfeksjonistisk anlagt når det kommer til seg selv, vil en også lettere bli skuffet og selvkritiserende og lettere føle at en har tabbet seg ut. Og fallet kan da føles høyere når en først faller, spesielt om en har en lav selvfølelse i bunnen.  

Om en i stedet senker forventningene til både seg selv og andre (f.eks i ting som sies) og forsøker å ha en mer avslappet holdning til ting, vil det rett og slett bli enklere å samhandle med andre. Om en ikke forventer at andre skal oppføre seg mot en slik en ønsker, og heller ikke forventer at en selv skal fremstå perfekt, glir ting mye lettere. Det går an å mer tenke "Jaja, hva så" eller "ok, det der var bra nok". 

Dette er selvfølgelig ikke ment som noen kritikk av de som sliter med sånne ting (jeg kan gjøre det av og til selv), men ment som en hjelp. Om en forandrer innstillingene sine  forandres også en selv, i denne sammenhengen på områdene som går på krenkbarhet, såre følelser og skuffelser. 

Dette er på ingen måte utfyllende, for mye mer kan sies rundt temaet, men det var det jeg kom på i denne omgangen. Jeg sier heller ikke at det er lett å endre innstillingene sine, men her som på så mange andre områder i livet gjelder kanskje ordtaket "Øvelse gjør mester"? 

Nyttig innlegg. Takk! 

[AnonymBruker]

Liviane skrev (47 minutter siden):

Bare hyggelig hvis det kunne være til hjelp, men jeg kjenner at jeg egentlig ikke er så veldig trygg på om det jeg sier er helt riktig. Det er derfor jeg mener at det beste nok er å ta sånne ting med egen lege/behandler, for det er de som kan dette best. 

Kan virkelig ikke se at du skulle ha skrevet noe som helst galt her. 

Anonymkode: ea9a1...42f

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Kan virkelig ikke se at du skulle ha skrevet noe som helst galt her. 

Anonymkode: ea9a1...42f

Hehe takk. Jeg kan få sånne relativt plutselige attakker hvor jeg blir usikker og begynner å tvile på meg selv, men det går vanligvis også relativt raskt over igjen. Nå har jeg lest gjennom alt på nytt, og det er faktisk ikke så galt som jeg fryktet. Egentlig er det jo bare "sunt bondevett". Det eneste jeg er litt usikker på nå er om det er i samsvar med problemstillingen til den tidligere nevnte ts fra den tråden som ble slettet. Oppstarten av denne tråden var jo mtp den, men det får være underordnet akkurat nå. Hovedsaken er jo at i alle fall noen kunne ha nytte av det som er blitt skrevet, og da skal jeg være fornøyd.