Det er saa urettferdig!

[Gjest Ninana]

...at noen har oedelagt ungdomstida til den nydelige gutten min. At noen har tatt kontroll over kroppen din og brukt den til akkurat det han ville.

At du har "gjemt" alt i et teppe, aar med alkohol og dop for aa ikke kjenne. At du fremdeles delvis tror det er din egen skyld.

Det er saa urettferdig at du fremdeles forakter den nydelige kroppen din, at han greide aa formidle til deg at du ikke er noe annet enn en bruksgjenstand. At du fremdeles har et stort monster av vonde foelelser inni deg som gjoer deg selvdestruktiv, selvutslettende.

At gutter fremdeles ikke kan snakke aapent om dette, uten aa bli stempelt som homse, uten aa bli sett paa som "svak". I alle fall er det det du er redd for.

Jeg er alikevel utrolig takknemlig for at du fortalte det til meg, og du vet at med meg kan du snakke om det du vil naar det passer DEG. Ingen presser deg.

Det er saa urettferdig at det skjedde med min gutt, det er saa inderlig vondt at det skjer med saa mange, barn og voksne.

Og jeg er saa fyllt med sinne, og har saa inderlig lyst til aa hevne meg paa en viss avskyelig gammel gubbe...

Bare en liten utblaasning fra meg...

[Hawkwind]

Ja, det føles forferdelig urettferdig; det kan jeg godt forstå.

Og når slikt skjer med ens nærmeste, får man så forferdelig vondt selv....bak hevntanker og reaksjoner har man jo mye smerte selv og...