Hvor ofte er det vanlig å svinge i humøret for friske kontra bipolare?

[Gjest Liviane]

Antakeligvis et rotete innlegg som sikkert ikke er lett å forstå, men jeg prøver meg likevel. Jeg lurer altså på hvor vanlig det er å svinge i humøret for friske og for bipolare?Det er helt sikkert veldig individuelt, og det finnes nok ikke noe godt svar på det. Likevel lurer jeg. 

For alle gjelder nok hva slags stabilitet som finnes i en selv fra fødselen av og hvor robust en er i utgangspunktet til å takle motgang og prøvelser. Og sikkert også hvor stabilt livet ens er til vanlig. Lever en med mye turbulens og stress (herunder sykdom) så kan det nok bli vanskelig for enhver å opprettholde et stabilt humør over tid. 

Så til bipolare: Her gjelder vel hvor hyppige svingninger selve sykdommen gir, men også faktorene over. Jeg har bipolar og synes jeg til tider er så ustabil, og jeg er så lei av det! Tror ikke at det er bipolaren min aleine som er årsaken til den stadige ustabiliteten, og da tenker jeg at det må skyldes noe i meg selv. På den annen side har jeg lange perioder av gangen hvor jeg er stabil og normal i humøret, så det kan ikke skyldes personligheten aleine heller. Da gjenstår ytre stress, og det kan jeg kjøpe. Jeg kan også kjøpe at det er en god blanding av alle tre faktorer (gener, psykisk sykdom og stress). Det er nok vanskelig å legge skylden på en  enkelt faktor. 

Og hva kan gjøres med det? Jo, jeg kan jobbe med meg selv, ta medisinene mine etter forskriftene og redusere stressnivået i hverdagen. De to første tingene går relativt greit, verre er det med det siste. Så da må vel konklusjonen bli at jeg bare må finne meg i at jeg er ustabil i blant og gi meg selv forståelse og aksept for det? Men hvor stor grad av ustabilitet er akseptabelt? "Ustabilitet" som begrep er jo forsåvidt en abstrakt, i tillegg finnes den gradert på en skala. Hvor mye eller lite en aksepterer av det er sikkert også individuelt, og det er mulig jeg er en av de som aksepterer lite av det. Og hvis jeg aksepterer lite av det vil jeg nok oftere føle at jeg er ustabil. 

Gir det mening? 

[Glitter]

Blir nok litt for komplisert for meg å svare på. 

Men vil tro at toleransen har noe å si for om man opplever seg som ustabil og ikke. Og dessuten, hva er normal ustabilitet, og hva er unormal grad av det? Da tenker jeg på indre svigninger i følelseslivet. Jeg vet jo ikke hva som er normalt, for jeg har jo diagnoser som gir et unormalt svigningsmønster. 

Men jeg forsøker å akseptere og forholde meg til at noen dager er bedre/verre enn andre. Slik er det vel for alle. Så er det jo ikke alltid lett å vite hvor grensen går for unormal/normal i befolkningen. Jeg forsøker å måle ut fra min personlige normal. 

Endret 17. mars 2022 av Glitter

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Blir nok litt for komplisert for meg å svare på. 

Men vil tro at toleransen har noe å si for om man opplever seg som ustabil og ikke. Og dessuten, hva er normal ustabilitet, og hva er unormal grad av det? Da tenker jeg på indre svigninger i følelseslivet. Jeg vet jo ikke hva som er normalt, for jeg har jo diagnoser som gir et unormalt svigningsmønster. 

Men jeg forsøker å akseptere og forholde meg til at noen dager er bedre/verre enn andre. Slik er det vel for alle. Så er det jo ikke alltid lett å vite hvor grensen går for unormal/normal i befolkningen. Jeg forsøker å måle ut fra min personlige normal. 

Ja, det ble kanskje litt komplisert mtp alle ordene jeg brukte og at innholdet var litt rotete. Kunne sikkert med fordel også ha endret overskriften til "mine betraktninger rundt egen ustabilitet" eller noe sånt. 

Men takk for et godt svar! Synes det er vanskelig å vite hva som er normalt og ikke, og hvor grensene går for normalt/unormalt. Og hva som er relatert til bipolar og hva som ikke er det. Tror det er viktig det du sier om å akseptere at noen dager er bedre/verre enn andre og at det er sånn for alle. Må bare i større grad innse at jeg også innbefattes i "alle". Tror det er sånn for meg at jeg ikke tolererer så godt å ikke ha det bra med meg selv, og noen ganger frykter jeg veldig raskt at jeg har begynt på en ny episode når ting blir litt ustabilt innvendig. Men sånn er det jo ikke. 

Det du sier om å måle utifra personlig normal er veldig bra, og noe jeg vil prøve. Takk igjen! 👍😊

[Glitter]

Liviane skrev (1 time siden):

Ja, det ble kanskje litt komplisert mtp alle ordene jeg brukte og at innholdet var litt rotete. Kunne sikkert med fordel også ha endret overskriften til "mine betraktninger rundt egen ustabilitet" eller noe sånt. 

Men takk for et godt svar! Synes det er vanskelig å vite hva som er normalt og ikke, og hvor grensene går for normalt/unormalt. Og hva som er relatert til bipolar og hva som ikke er det. Tror det er viktig det du sier om å akseptere at noen dager er bedre/verre enn andre og at det er sånn for alle. Må bare i større grad innse at jeg også innbefattes i "alle". Tror det er sånn for meg at jeg ikke tolererer så godt å ikke ha det bra med meg selv, og noen ganger frykter jeg veldig raskt at jeg har begynt på en ny episode når ting blir litt ustabilt innvendig. Men sånn er det jo ikke. 

Det du sier om å måle utifra personlig normal er veldig bra, og noe jeg vil prøve. Takk igjen! 👍😊

Vi hadde litt om dette med normal/unormal i dag som tema her jeg er, men det er et skikkelig stort og vanskelig spørsmål. Eller en veldig vid definisjon uten et veldig klart svar. Eller, når man utredes så skiller de jo det normale fra det unormale, men samtidig, er det unormale så unormalt i seg selv? Noen må jo være litt unormal for at vi skal ha en normal. 

Haha dette ble rot. 

Jeg skjønner du blir redd/engstelig når du merker endringer i forhold til om det er en begynnende episode opp eller ned. Tror det er normalt å kjenne på det. 

Bare hyggelig om jeg kunne si noe nyttig.

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (29 minutter siden):

Vi hadde litt om dette med normal/unormal i dag som tema her jeg er, men det er et skikkelig stort og vanskelig spørsmål. Eller en veldig vid definisjon uten et veldig klart svar. Eller, når man utredes så skiller de jo det normale fra det unormale, men samtidig, er det unormale så unormalt i seg selv? Noen må jo være litt unormal for at vi skal ha en normal. 

Haha dette ble rot. 

Jeg skjønner du blir redd/engstelig når du merker endringer i forhold til om det er en begynnende episode opp eller ned. Tror det er normalt å kjenne på det. 

Bare hyggelig om jeg kunne si noe nyttig.

Synes det er nyttig det du sier i dette svaret også. Interessante ting å reflektere over. 

Til det uthevede: Jeg er litt usikker på om jeg er helt ute av den episoden jeg har vært i en stund. Skal til legen på DPS i morgen så får høre hva hun sier. 

[Glitter]

Liviane skrev (9 minutter siden):

Synes det er nyttig det du sier i dette svaret også. Interessante ting å reflektere over. 

Til det uthevede: Jeg er litt usikker på om jeg er helt ute av den episoden jeg har vært i en stund. Skal til legen på DPS i morgen så får høre hva hun sier. 

Så bra du skal dit i morgen.

[Bøtteknotten]

Jeg kan ikke si noen ting i forhold til psykisk sykdom/bipolar og humørsvingninger - for det har jeg ikke erfaring med. Men mine tanker om «normale» (for et ord? 🙈) svingninger i humøret blant «folk flest»:

Jeg tror vi mennesker er enormt ulike i personlighet. Jeg har, fra tidlig barndom og til nå (40), hatt et relativt stabilt humør. Dvs at det skal mer til å påvirke mitt humør i begge retninger, enn det jeg opplever hos en god del andre. F.eks min søster, som alltid har hatt et mer..berg-og dalbanehumør (men hun er frisk altså, så kanskje en sånn barneberg-og-dal-bane viss å være bipolar er å kjøre en sånn hard core bane som kommer i dokumentarer om fornøyelsesparker). Der jeg blir glad, blir hun begeistra. Der jeg blir lei meg, blir hun knust. På godt og vondt.. Jeg kan også bli begeistra og knust, og blir absolutt det - men det skal mer til på et vis. Opplever jeg iallfall.

Mitt humør kan absolutt svinge fort, men da er det stort sett ting jeg kan sette fingen på som gjør det: har en vanskelig periode i livet (da svinger det lett nedover), hormoner/syklus, ytre omstendigheter, stress+++

Jeg tror «normalspekteret» er veeeeeldig vidt. Kjenner så mange «psykisk friske» som er vidt forskjellig i forhold til dette. En MÅ ikke ha en psykisk vanske for å streve litt med svingninger i humøret 😅 (hvor grensa går får andre ta seg av)