Er det realistisk å finne tilbake til den en var før en ble syk?

[lyseblå]

I sommer er det 7 år siden jeg ble syk. Eller, det vil si, så syk at jeg fikk hjelp i psykiatrien. For meg går det tydelig ett skille. Den jeg var før og den jeg ble etter jeg ble syk. Jeg har nok blitt litt for opphengt i det å "finne tilbake til meg selv". Men i det siste har jeg tenkt litt på: Må man kanskje egentlig bare akseptere det at en har endret seg?

Hva tenker dere?

[stjernestøv]

lyseblå skrev (3 minutter siden):

I sommer er det 7 år siden jeg ble syk. Eller, det vil si, så syk at jeg fikk hjelp i psykiatrien. For meg går det tydelig ett skille. Den jeg var før og den jeg ble etter jeg ble syk. Jeg har nok blitt litt for opphengt i det å "finne tilbake til meg selv". Men i det siste har jeg tenkt litt på: Må man kanskje egentlig bare akseptere det at en har endret seg?

Hva tenker dere?

Det går vel an å bli frisk, noen blir jo det. 

[AnonymBruker]

Ja og nei. Man endrer seg uansett en del på 7 år. Så får man gjøre noe med det man kan, og så akseptere at det er ikke alt man får gjort noe med. 

Anonymkode: 200d5...460

[lyseblå]

stjernestøv skrev (25 minutter siden):

Det går vel an å bli frisk, noen blir jo det. 

Ja, det er sant. Jeg kan nok aldri bli frisk, men mulig jeg kan bli symptomfri. Men vet ikke om jeg tør håpe på det. 

[stjernestøv]

lyseblå skrev (1 minutt siden):

Ja, det er sant. Jeg kan nok aldri bli frisk, men mulig jeg kan bli symptomfri. Men vet ikke om jeg tør håpe på det. 

Det er lov å håpe  Selv har jeg gitt opp. 

[lyseblå]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja og nei. Man endrer seg uansett en del på 7 år. Så får man gjøre noe med det man kan, og så akseptere at det er ikke alt man får gjort noe med. 

Anonymkode: 200d5...460

Det er et godt poeng. Jeg burde nok jobbe mer med å akseptere at det har blitt som det har blitt, som du sier så er det jo ikke alt man kan gjøre noe med. 

[Fru2020]

Alle i helsevesenet rundt meg et opptatt av at jeg ikke skal tilbake der jeg var. At dette har endret meg. Jeg synes det er vanskelig å akseptere. Jeg vil ha det jeg hadde minus eksmannen. 

Men det er vel å innse at en endrer seg. Ikke bare fordi man er syk, men også fordi man blir eldre. 

[lyseblå]

Fru2020 skrev (22 timer siden):

Alle i helsevesenet rundt meg et opptatt av at jeg ikke skal tilbake der jeg var. At dette har endret meg. Jeg synes det er vanskelig å akseptere. Jeg vil ha det jeg hadde minus eksmannen. 

Men det er vel å innse at en endrer seg. Ikke bare fordi man er syk, men også fordi man blir eldre. 

Ja, det er nok den mest fornuftige måten å tenke på, at en alltid endrer seg. Både på grunn av det en går igjennom som syk men også alder. Man kan vel forsøke se at det kommer noe positivt ut av det negative og? At en vokser på det og utvikler seg til det bedre som menneske.