Hvordan håndtere suicidalitet og et fastlåst tankemønster?

[AnonymBruker]

Jeg har vært suicidal noen år nå. Det varierer i intensitet, men er på en måte alltid der i bakgrunnen. Jeg har på mange måter kommet inn i et fastlåst tankemønster det har blitt vanskelig å komme seg ut av. Suicidaltankene blir lett redningen, der jeg tenker at "jeg kan alltid ta livet mitt". At det alltid er en løsning på en måte. Jeg vet ikke helt om en fullt ut kan kalle disse tankene for tvangstanker, men det føles ofte litt slik. 

Hvordan håndterer man suicidalitet og et fastlåst tankemønster slik som dette?

Anonymkode: 031f9...bb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har vært suicidal noen år nå. Det varierer i intensitet, men er på en måte alltid der i bakgrunnen. Jeg har på mange måter kommet inn i et fastlåst tankemønster det har blitt vanskelig å komme seg ut av. Suicidaltankene blir lett redningen, der jeg tenker at "jeg kan alltid ta livet mitt". At det alltid er en løsning på en måte. Jeg vet ikke helt om en fullt ut kan kalle disse tankene for tvangstanker, men det føles ofte litt slik. 

Hvordan håndterer man suicidalitet og et fastlåst tankemønster slik som dette?

Anonymkode: 031f9...bb9

 Har du en alvorlig psykisk sykdom er det kanskje derfor, eller mener du at det er tvangstanker? Sliter du med tvangstanker sånn ellers?

Anonymkode: 5edf3...af9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

 Har du en alvorlig psykisk sykdom er det kanskje derfor, eller mener du at det er tvangstanker? Sliter du med tvangstanker sånn ellers?

Anonymkode: 5edf3...af9

Jeg har bipolar og asperger. Jeg vet ikke helt om det virkelig er tvangstanker, for tvangstanker er vel tanker man ikke vil tenke men som likevel kommer? Selvmordstankene jeg har er på en side slik, men det hender jo også at jeg tenker på dem med vilje. Jeg har ingen tvangstanker ellers. Bortsett fra at jeg av og til tenker på hvordan familiemedlemmer dør.

Anonymkode: 031f9...bb9

[Glitter]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har bipolar og asperger. Jeg vet ikke helt om det virkelig er tvangstanker, for tvangstanker er vel tanker man ikke vil tenke men som likevel kommer? Selvmordstankene jeg har er på en side slik, men det hender jo også at jeg tenker på dem med vilje. Jeg har ingen tvangstanker ellers. Bortsett fra at jeg av og til tenker på hvordan familiemedlemmer dør.

Anonymkode: 031f9...bb9

Merker du forskjell på tankene dine om du er i en episode eller ei? 

Jeg har ikke lenger suicidale tanker bortsett fra når jeg er veldig deprimert mtp bipolar. Før derimot fikk jeg stadig tanker om det pga borderline. 

Har du perioder hvor du klarer å tenke at egentlig ønsker du å leve? At det bare er vondt? 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (22 minutter siden):

Merker du forskjell på tankene dine om du er i en episode eller ei? 

Jeg har ikke lenger suicidale tanker bortsett fra når jeg er veldig deprimert mtp bipolar. Før derimot fikk jeg stadig tanker om det pga borderline. 

Har du perioder hvor du klarer å tenke at egentlig ønsker du å leve? At det bare er vondt? 

Ja, jeg merker forskjell på tankene. Som sagt så er de nesten alltid i bakgrunnen. Men de er naturligvis verre når jeg er deprimert, fraværende når jeg er hypoman osv. Ja, jeg har perioder der jeg klarer å tenke at jeg egentlig ønsker å leve. Egentlig klarer jeg se det hele tiden, for jeg vet jo egentlig veldig godt at jeg egentlig vil leve og at det bare er dette fastlåste tankemønsteret som har gjort at jeg har det sånn. Har du gjort noe spesielt for at du ikke skulle ha de suicidale tankene lengre eller har det bare gått seg til av seg selv?

Anonymkode: 031f9...bb9

[kupton]

Jeg vet ikke om dette er relevant for deg, men jeg har hatt mange pasienter som fortalte at de orket å leve nettopp fordi de hadde suicid som en nødutgang om livet ble for ille.

[AnonymBruker]

kupton skrev (15 minutter siden):

Jeg vet ikke om dette er relevant for deg, men jeg har hatt mange pasienter som fortalte at de orket å leve nettopp fordi de hadde suicid som en nødutgang om livet ble for ille.

Så de hadde suicidaltankene som en hjelpetanke på en måte?

Anonymkode: 031f9...bb9

[technician]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært suicidal noen år nå. Det varierer i intensitet, men er på en måte alltid der i bakgrunnen. Jeg har på mange måter kommet inn i et fastlåst tankemønster det har blitt vanskelig å komme seg ut av. Suicidaltankene blir lett redningen, der jeg tenker at "jeg kan alltid ta livet mitt". At det alltid er en løsning på en måte. Jeg vet ikke helt om en fullt ut kan kalle disse tankene for tvangstanker, men det føles ofte litt slik. 

Hvordan håndterer man suicidalitet og et fastlåst tankemønster slik som dette?

Anonymkode: 031f9...bb9

Hvilke medisiner bruker du? 

[AnonymBruker]

technician skrev (51 minutter siden):

Hvilke medisiner bruker du? 

To forskjellige stemningsstabiliserende og en antipsykotika (også ennå en antipsykotika for søvn som eventuell). 

Anonymkode: 031f9...bb9

[Fru2020]

kupton skrev (4 timer siden):

Jeg vet ikke om dette er relevant for deg, men jeg har hatt mange pasienter som fortalte at de orket å leve nettopp fordi de hadde suicid som en nødutgang om livet ble for ille.

Det kan jeg til en viss grad kjenne meg igjen i. Når jeg er i gode perioder og ikke er suicidal klarer jeg fremdeles ikke kvitte meg med pillene mine og diverse. Jeg trenger dem der som en backupløsning. Da vet jeg at om verden blir helt mørk igjen så har jeg en vei ut 

[technician]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

To forskjellige stemningsstabiliserende og en antipsykotika (også ennå en antipsykotika for søvn som eventuell). 

Anonymkode: 031f9...bb9

Høres ut som noe du bør ta med behandler hvertfall, at du stadig har selvmordstanker

[Glitter]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Ja, jeg merker forskjell på tankene. Som sagt så er de nesten alltid i bakgrunnen. Men de er naturligvis verre når jeg er deprimert, fraværende når jeg er hypoman osv. Ja, jeg har perioder der jeg klarer å tenke at jeg egentlig ønsker å leve. Egentlig klarer jeg se det hele tiden, for jeg vet jo egentlig veldig godt at jeg egentlig vil leve og at det bare er dette fastlåste tankemønsteret som har gjort at jeg har det sånn. Har du gjort noe spesielt for at du ikke skulle ha de suicidale tankene lengre eller har det bare gått seg til av seg selv?

Anonymkode: 031f9...bb9

Jeg tror ikke jeg har gjort noe spesielt for at det skulle endre seg, annet enn at jeg har brukt mye tid på å reflektere rundt dette etter at det gikk veldig galt i fjor sommer hvor jeg var heldig som kom ut av det i live, men med store skader. Har bare hatt mindre slike tanker til tross for at det virkelig har vært mye, mye ytre belastning (rettsak blant annet). Også har jeg klart å legge merke til at til tross for det så har jeg fungert til en viss grad og uten at det utløste så mye selvmordstanker. 

Men godt mulig jeg kan ta mer ære enn jeg gjør, for jeg har jobbet veldig mye med meg selv, men samtidig er det jo ikke slik at jeg ikke jobbet med meg selv tidligere. Det har nok ligget inni meg lenge, men så har jeg blitt mer bevisst på det eller tenkt mer aktivt over ting i det siste.