Når behandling blir viktigere enn hverdagsliv

[Glitter]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Det er så synd. Middelaldrene kvinner er hyggelige de, men for oss som er unge så blir det et savn etter jevngamle. Jeg fikk jo også tilbudet om noe sånn frisktliv sentralen og dagsenter, men alle var jo minst 25 år eldre en meg. Jeg har stor tro på at man må ha noen som er på alder og har samme interesser for å få lyst til å fortsette og få noe ut av det.

Anonymkode: 252b9...f42

Ja, enig i dette. Jeg forsøkte meg på dagsenteret her for lenge siden og var bare utilpass. Nå går jeg på kreativt verksted på røde kors hvor jeg lærer å sy. Der er det bare damer fra 60-70, og jeg er 31. Tror ikke jeg blir å fortsette å gå dit når jeg ikke lenger må det. Men hvem vet. Har ikke denne store interessen for å sitte og sy heller. Hvorfor kan de ikke komme med tilbud som ikke går på håndarbeid?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (Akkurat nå):

Ja, enig i dette. Jeg forsøkte meg på dagsenteret her for lenge siden og var bare utilpass. Nå går jeg på kreativt verksted på røde kors hvor jeg lærer å sy. Der er det bare damer fra 60-70, og jeg er 31. Tror ikke jeg blir å fortsette å gå dit når jeg ikke lenger må det. Men hvem vet. Har ikke denne store interessen for å sitte og sy heller. Hvorfor kan de ikke komme med tilbud som ikke går på håndarbeid?

Jeg har null interesse for håndarbeid. Sying og strikking er noe av det kjedeligste jeg vet om (og jeg gikk design og håndverk på videregående fordi alle mente jeg måtte siden jeg var så flink til å tegne), og det å sitte å diskutere søm og og sokker til barnebarn får det til å klø over hele kroppen. 

Nå bor jeg i Oslo, så her er det heldigvis mye å velge mellom i frivillige tilbud, men jeg er opprinnelig fra en liten plass hvor alt av slike tilbud var middelaldrende damer med håndarbeid. 

Jag skjønner ikke hvorfor håndarbeid har blitt psykiatriens nr 1 aktivitet. Er det fordi så mange får strikkevanen av å være innlagt på psykiatrisk? Det er jo tusen andre hobbyting der ute som ikke innebærer håndarbeid.

Anonymkode: 252b9...f42

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jag skjønner ikke hvorfor håndarbeid har blitt psykiatriens nr 1 aktivitet. Er det fordi så mange får strikkevanen av å være innlagt på psykiatrisk? Det er jo tusen andre hobbyting der ute som ikke innebærer håndarbeid.

Dette er så sant. Strikkepress et utbredt problem i psykiatrien. 

Anonymkode: 4316a...774

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Dette er så sant. Strikkepress et utbredt problem i psykiatrien. 

Anonymkode: 4316a...774

Strikkepress 🤣

Men det er jo sant. Jeg var i psykiatrien i mange mange år, og det var et konstant mas om den jævla strikkinga og håndarbeidet. Hadde mest av alt lyst til å bare stappe strikkepinnen langt oppi rævva på dem. 

Anonymkode: 252b9...f42

[Gjest Anonym 2]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får medlemmene noe lønn for arbeidet? Og hvor mange kommer seg ut i ordinær jobb etterpå ( jobb for trygd teller ikke )?

Anonymkode: 252b9...f42

Nei medlemmene får bare trygd. Det var noen som kom seg ut i jobb, bl.a meg, men jeg i min aldersgruppe ca.45-50 var egentlig litt uvanlig å komme ut i jobb igjen, men flere av de unge kom ut i jobb.

[AnonymBruker]

Anonym 2 skrev (1 minutt siden):

Nei medlemmene får bare trygd. Det var noen som kom seg ut i jobb, bl.a meg, men jeg i min aldersgruppe ca.45-50 var egentlig litt uvanlig å komme ut i jobb igjen, men flere av de unge kom ut i jobb.

Ikke alle skal ut i jobb heller. Noen er for syke til å kunne stå i lønnet arbeid, men får det bedre med å komme og jobbe litt etter hva formen tillater. 

Anonymkode: 4316a...774

[Glitter]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg har null interesse for håndarbeid. Sying og strikking er noe av det kjedeligste jeg vet om (og jeg gikk design og håndverk på videregående fordi alle mente jeg måtte siden jeg var så flink til å tegne), og det å sitte å diskutere søm og og sokker til barnebarn får det til å klø over hele kroppen. 

Nå bor jeg i Oslo, så her er det heldigvis mye å velge mellom i frivillige tilbud, men jeg er opprinnelig fra en liten plass hvor alt av slike tilbud var middelaldrende damer med håndarbeid. 

Jag skjønner ikke hvorfor håndarbeid har blitt psykiatriens nr 1 aktivitet. Er det fordi så mange får strikkevanen av å være innlagt på psykiatrisk? Det er jo tusen andre hobbyting der ute som ikke innebærer håndarbeid.

Anonymkode: 252b9...f42

Det var på psykiatrisk jeg lærte meg å strikke litt. Hehe. Jeg liker innimellom å strikke, men egentlig kun som tidsfordriv i en tom hverdag. Jeg kunne ønsket å finne noe jeg faktisk liker. Det skulle vært et slags gårds-fontenehus her. Hvor jeg kunne jobbet fysisk og med dyr. Men det er det ikke. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Det var på psykiatrisk jeg lærte meg å strikke litt. Hehe. Jeg liker innimellom å strikke, men egentlig kun som tidsfordriv i en tom hverdag. Jeg kunne ønsket å finne noe jeg faktisk liker. Det skulle vært et slags gårds-fontenehus her. Hvor jeg kunne jobbet fysisk og med dyr. Men det er det ikke. 

Å jobbe med dyr er veldig bra. Jeg var på besøk ute i TInn kommune engang, hvor de hadde alpakkagård hvor psykisk syke kunne ta del i stell. Skulle ønske jeg bodde der, for det var noe jeg faktisk likte. Her kan jeg jo jobbe for dyrebeskyttelsen eller FOD i det minste, men jeg savner de herlige alpakkaene ❤️ 

Er det ingenting i en nabokommune eller noe? 

Anonymkode: 252b9...f42

[FjellOgDalar]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Får medlemmene noe lønn for arbeidet? Og hvor mange kommer seg ut i ordinær jobb etterpå ( jobb for trygd teller ikke )?

Anonymkode: 252b9...f42

Det man gjør på fontenehuset får man ikke betalt for, men overgangsarbeid får man betalt for. 

[stjernestøv]

Når jeg var i 20 årene var det bare eldre folk på dagsenteret nesten, skikkelige kronikere. Nå er de gått bort og det er flere folk på min alder, men nå nærmer jeg meg 50 år. Men det er yngre folk der også, men jeg er ikke så glad i å sitte der å drikke kaffe. Når jeg var i 20 årene hadde de i hvert fall aktivitør, jeg malte en del på silke. Synd de ikke har det nå for da hadde jeg sikkert gått der. 

[aa-k-j]

Jeg ble ufør pga jeg var på feil tiltak hos NAV 2 ganger. Istedenfor å vurdere et annet tiltak etter første forsøk var mislykket måtte jeg på samme tiltak igjen. Det var enten det tiltaket eller bli uten penger. Hva jeg sa brydde de seg lite om. Her har de bare VTA og "attførings" bedrifter og VTA er utelukket for er ikke så bra arbeidsmiljø der. Dagsenteret er og utelukket for jeg blir bare sliten av for mye folk og slik har det vært for meg siden videregående. Har oppfølging hos psykiater en gang i måneden så er lite fokus på behandling i forhold til jobb. Har kommunal tjeneste, men planen nå er å redusere fra daglig hjemmesykepleie til ukentlig og kanskje søke miljøarbeidertjenesten en gang i uken så jeg får gjøre noe med utryggheten jeg har fått etter feilslått behandling, men det blir ikke varig. Vil jo helst klare meg selv. Og så vil jeg ut i litt jobb og blir fornøyd om jeg bare får noen få timer i uken. Litt er bedre enn ingenting. Jeg har i det minste begynt å gå litt tur. Ca 2 kilometer flere ganger i uken. 

Endret 26. mars 2022 av aa-k-j

[Glitter]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Å jobbe med dyr er veldig bra. Jeg var på besøk ute i TInn kommune engang, hvor de hadde alpakkagård hvor psykisk syke kunne ta del i stell. Skulle ønske jeg bodde der, for det var noe jeg faktisk likte. Her kan jeg jo jobbe for dyrebeskyttelsen eller FOD i det minste, men jeg savner de herlige alpakkaene ❤️ 

Er det ingenting i en nabokommune eller noe? 

Anonymkode: 252b9...f42

Jeg har ikke bil og nærmeste kommune tar en time med buss og der har de i hvert fall ingenting, det er en by folk flest bare kjører gjennom. Neste kommune igjen er bare knøtt liten. Så i min nærhet er min kommune størst med størst tilbud. Jeg bor i fylkets største kommune.

Endret 26. mars 2022 av Glitter