Er ikke i form..

[Gjest Liviane]

Selv om jeg kan lage koselige tråder på dol betyr ikke det at jeg har det så bra likevel. Føler meg veldig nede.

Trengte bare å si det. 

Hvorfor har jeg et behov for å fortelle noen om at jeg har det vondt? Kanskje det er fordi jeg føler meg mindre aleine da. 

Har du noen ganger et behov for å fortelle noen om at du har det vondt og vanskelig? 

[AnonymBruker]

Liviane skrev (7 minutter siden):

Selv om jeg kan lage koselige tråder på dol betyr ikke det at jeg har det så bra likevel. Føler meg veldig nede.

Trengte bare å si det. 

Hvorfor har jeg et behov for å fortelle noen om at jeg har det vondt? Kanskje det er fordi jeg føler meg mindre aleine da. 

Har du noen ganger et behov for å fortelle noen om at du har det vondt og vanskelig? 

Ja. Føler ofte jeg har behov for å fortelle, men jeg gjør det ikke. Min mor brukte en gang å si at jeg hele tiden syntes synd på meg selv og var liksom et *offer*.. så nei jeg forteller ingen hva jeg føler osv, men jeg vil jo egentlig det. 

Anonymkode: 04ad7...6cd

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Føler ofte jeg har behov for å fortelle, men jeg gjør det ikke. Min mor brukte en gang å si at jeg hele tiden syntes synd på meg selv og var liksom et *offer*.. så nei jeg forteller ingen hva jeg føler osv, men jeg vil jo egentlig det. 

Anonymkode: 04ad7...6cd

Da skulle du ha hatt en god venn eller en terapeut, for jeg tror det er viktig å ha et sted å ventilere seg på et vis. Tror ikke det alltid er så riktig å holde alt for seg selv. Jeg har et par gode venner jeg kan snakke med, og også mannen min, men vil jo ikke bruke dem opp. Ikke vil eller kan jeg si så mye heller. Men har en behandler da. Ikke alt jeg tør å si der heller, men sier mer til henne enn til familie og venner. Tross alt får hun betalt for å høre på meg 😉

Endret 19. mars 2022 av Liviane

[lyseblå]

Jeg håper du får det bedre snart. Jeg tror også at man har behov for å fortelle andre om at man har det vondt for å føle seg mindre alene. For å vite at man har noen på laget (eller hva en skal kalle det?). Jeg forteller alltid psykologen om at jeg har en vanskelig periode, om hun ikke merker det selv da. Men hun er den eneste jeg åpner meg for, klarer ikke si noe til familie eller venner. 

[Nathea]

Det er så fælt å være nede og å ha det vondt. Håper du får det bedre snart.

[AnonymBruker]

Nei har ikke det ,jeg blir ikke friskere av å fortelle andre at jeg har det dårlig. Og i verste fall kan det hende at andre blir lei seg  på grunn av meg, og det synes jeg er unødvendig. 

Forteller kun til psykologen, hun har valgt å jobbe med folk med problemer,  og får betalt for det. 

Anonymkode: debfc...ee1

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei har ikke det ,jeg blir ikke friskere av å fortelle andre at jeg har det dårlig. Og i verste fall kan det hende at andre blir lei seg  på grunn av meg, og det synes jeg er unødvendig. 

Forteller kun til psykologen, hun har valgt å jobbe med folk med problemer,  og får betalt for det. 

Anonymkode: debfc...ee1

Ser den. Jeg vil ikke legge byrder på andre jeg heller, men med gode venner og nær familie kan man dele i små og tilpassede porsjoner. Vi er forskjellige, for jeg føler absolutt at det kan hjelpe å dele. Vil legge til at jeg også stiller opp for andre om de skulle trenge å prate med meg om noe. Jeg tenker at det på en måte er naturlig at gode venner og nær familie både kan gi og få. 

 

Endret 19. mars 2022 av Liviane

[AnonymBruker]

Liviane skrev (35 minutter siden):

Ser den. Jeg vil ikke legge byrder på andre jeg heller, men med gode venner og nær familie kan man dele i små og tilpassede porsjoner. Vi er forskjellige, for jeg føler absolutt at det kan hjelpe å dele. Vil legge til at jeg også stiller opp for andre om de skulle trenge å prate med meg om noe. Jeg tenker at det på en måte er naturlig at gode venner og nær familie både kan gi og få. 

 

Jeg mener ikke at det er galt å dele problemer med familien og venner. Det kan være en fordel. 

Men passer ikke for meg.  Og så synes jeg det er litt forskjellig på nye problemer eller sykdom, og vis en har hatt det samme i lang tid, da kan folk blir litt lei av å høre om de samme gamle problemene. 

Anonymkode: debfc...ee1

[Gjest Liviane]

Liviane skrev (43 minutter siden):

Ser den. Jeg vil ikke legge byrder på andre jeg heller, men med gode venner og nær familie kan man dele i små og tilpassede porsjoner. Vi er forskjellige, for jeg føler absolutt at det kan hjelpe å dele. Vil legge til at jeg også stiller opp for andre om de skulle trenge å prate med meg om noe. Jeg tenker at det på en måte er naturlig at gode venner og nær familie både kan gi og få. 

 

Det spørs jo hva det gjelder også. Har jeg f.eks problemer med barneoppdragelse (lenge siden jeg hadde små barn nå da) eller ekteskap kan jeg fortelle om det til ei venninne og få støtte og råd. Er det ting som direkte dreier seg om psykiske problemer og sykdom, bruker jeg selvfølgelig behandleren. Bestevenninna mi og min nærmeste familie vet at jeg har bipolar, og da holder det å bare si at det f.eks er tøft for tida eller at det går i 100 for tida. Mannen min får vite litt mer. Det er blant annet det jeg mener med små og tilpassede porsjoner. 

Og alt jeg ikke tør, kan, eller klarer å si til noen i rl, kan jeg heldigvis skrive anonymt på et nettforum som dette. 

[Gjest Liviane]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg mener ikke at det er galt å dele problemer med familien og venner. Det kan være en fordel. 

Men passer ikke for meg.  Og så synes jeg det er litt forskjellig på nye problemer eller sykdom, og vis en har hatt det samme i lang tid, da kan folk blir litt lei av å høre om de samme gamle problemene. 

Anonymkode: debfc...ee1

Det er helt klart. Det kan være ganske utmattende (og også irriterende) å måtte høre på andres gnåling om de samme tingene hele tida. Min mor var sånn. De historiene hun pleide å fortelle hadde jeg hørt "hundrevis" av ganger. Hun var bitter og glemte ikke ting så lett, kom seg aldri videre. I tillegg snakket hun mye om div symptomer hun trodde var ledd i alvorlig sykdom, i flere tiår, før hun til slutt på sine eldre dager fikk en alvorlig sykdom som hun døde av. Huff, stakkars mamma 😢

... Nei, nå får jeg vel prøve å sove litt. Søvn hjelper for psyken har jeg hørt.. 😉

Endret 20. mars 2022 av Liviane

[Gjest Liviane]

Og takk til dere som bidro her. Det hjalp å få litt tilbakemeldinger og å "snakke" litt med noen. 

Endret 20. mars 2022 av Liviane

[hattifnattus]

Jeg kan også ha det behovet, særlig fordi jeg ikke har så mange rundt meg og heller ikke går i behandling mer. Noen ganger har jeg bare et behov for å bli sett og kanskje få høre et par ord om at det går bra, blir bedre og at man ikke er alene om å føle det sånn. 

 

[hattifnattus]

Liviane skrev (1 time siden):

Det er helt klart. Det kan være ganske utmattende (og også irriterende) å måtte høre på andres gnåling om de samme tingene hele tida. Min mor var sånn. De historiene hun pleide å fortelle hadde jeg hørt "hundrevis" av ganger. Hun var bitter og glemte ikke ting så lett, kom seg aldri videre. I tillegg snakket hun mye om div symptomer hun trodde var ledd i alvorlig sykdom, i flere tiår, før hun til slutt på sine eldre dager fikk en alvorlig sykdom som hun døde av. Huff, stakkars mamma 😢

... Nei, nå får jeg vel prøve å sove litt. Søvn hjelper for psyken har jeg hørt.. 😉

Høres ut som faren min det siste tiåret han levde.😕 Han var bitter, alt var jævlig og uansett hva vi gjorde så var det galt. Det var nok mye sykdommen som snakket, men herregud for en energivampyr han ble. Det finnes jo heldigvis en mellomting mellom å  slite ut sine nærmeste og det å bare dele litt.

[cilie]

hattifnattus skrev (2 timer siden):

energivampyr

For et fantastisk ord! Energivampyr!  (For øvrig trist med faren din da) Det skal jeg huske og minne  meg selv når jeg har lyst til å sette i gang med klagingen- som nå når jeg er lysvåken før halv 5😒😒 Og nå hører jeg fuglekvitter og blir bekymret for at det vil vekke meg hver natt framover… 

-Det kan imidlertid også være slitsomt med de som sier at det går bra helt til de omtrent er i grava. 
 

 

[Gjest Liviane]

hattifnattus skrev (4 timer siden):

Det finnes jo heldigvis en mellomting mellom å  slite ut sine nærmeste og det å bare dele litt.

Ja, heldigvis gjør det det. 

cilie skrev (1 time siden):

Det kan imidlertid også være slitsomt med de som sier at det går bra helt til de omtrent er i grava. 

Det er sant, men generelt liker jeg bedre å omgås folk som er positive og ikke negative.  

Endret 20. mars 2022 av Liviane

[Glitter]

Jeg unngår å dele for mye med venner. Vil jo ikke slite de ut. Men jeg er litt lei av å svare at det er tungt for tiden, når de spør hvordan det går. Noen ganger sier jeg bare at det går opp og ned. Men av og til sier jeg mer ærlig og detaljert hvordan jeg har det, men jeg utelater at jeg evt er suicidal eller at jeg har skadet meg. Det trenger de ikke vite. Ikke at jeg skader meg så ofte lenger da, men. 

 

Skjønner behovet for å ønske å sette ord på det for å føle seg litt mindre alene. Håper du har det litt bedre i dag. Jeg synes ofte helgene er litt ekstra tung. Er det slik for deg eller? 

[hattifnattus]

cilie skrev (6 timer siden):

For et fantastisk ord! Energivampyr!  (For øvrig trist med faren din da) Det skal jeg huske og minne  meg selv når jeg har lyst til å sette i gang med klagingen- som nå når jeg er lysvåken før halv 5😒😒 Og nå hører jeg fuglekvitter og blir bekymret for at det vil vekke meg hver natt framover… 

-Det kan imidlertid også være slitsomt med de som sier at det går bra helt til de omtrent er i grava. 
 

 

Det ordet er ganske beskrivende ihvertfall😅 

Andre veien er også frustrerende, særlig hvis man merker at vedkommende ikke har det så bra som de gir uttrykk for.Jeg vil gjerne få høre om det hvis noen av mine nærmeste har det vondt eller vanskelig eller bare generelt trenger å få ut litt frustrasjoner. Jeg har troen på en sunn balanse.

Jeg for også våken til over 5. Hørte noen som plystret utenfor huset mitt i 4tiden og det var så sykt ubehagelig at jeg hadde ikke sjans til å sovne. 😬

[Gjest Liviane]

Glitter skrev (3 timer siden):

Skjønner behovet for å ønske å sette ord på det for å føle seg litt mindre alene. Håper du har det litt bedre i dag. Jeg synes ofte helgene er litt ekstra tung. Er det slik for deg eller? 

Takk for det. Vet ikke om det er verre i helger enn ellers, men i alle fall er det ikke uvanlig for meg få en liten nedtur innimellom, spesielt ikke etter å ha hatt en stund med noe mer "energi i hjernen". Jeg har hatt (og kanskje har fremdeles) en blandet episode. Jeg får vel aldri alvorlige episoder lenger (heldigvis) siden jeg bruker litium, men har hatt kortvarige symptomer på både mani og depresjon i denne perioden. Så egentlig vet jeg ikke 100% hva dette er, om det er en naturlig reaksjon på lengre tids "hjerneuro" eller bare er en nedtur ifm den evt allerede eksisterende episoden. Ved sistnevnte kan jeg for alt jeg vet bli økende oppstemt i løpet av dagen. 

Legen på DPS ville legge meg inn på fredag siden hun mener det er viktig å få dette under kontroll nå, for det har jo vart noen uker, men jeg ønsket ikke det. Ny vurdering ang innleggelse i morgen, men det er frivillig, og siden jeg tror jeg vet hva årsaken til denne ustabiliteten er, vil jeg helst ordne opp i det selv og klare dette på egenhånd hjemme.

Men er det å motarbeide legen? Jeg er jo vanligvis en fornuftig person og vil jo samarbeide. 

[hattifnattus]

Glitter skrev (3 timer siden):

Jeg unngår å dele for mye med venner. Vil jo ikke slite de ut. Men jeg er litt lei av å svare at det er tungt for tiden, når de spør hvordan det går. Noen ganger sier jeg bare at det går opp og ned. Men av og til sier jeg mer ærlig og detaljert hvordan jeg har det, men jeg utelater at jeg evt er suicidal eller at jeg har skadet meg. Det trenger de ikke vite. Ikke at jeg skader meg så ofte lenger da, men. 

 

Skjønner behovet for å ønske å sette ord på det for å føle seg litt mindre alene. Håper du har det litt bedre i dag. Jeg synes ofte helgene er litt ekstra tung. Er det slik for deg eller? 

Kan jeg spørre hva som gjør helgene ekstra tunge?

[Glitter]

Liviane skrev (44 minutter siden):

Takk for det. Vet ikke om det er verre i helger enn ellers, men i alle fall er det ikke uvanlig for meg få en liten nedtur innimellom, spesielt ikke etter å ha hatt en stund med noe mer "energi i hjernen". Jeg har hatt (og kanskje har fremdeles) en blandet episode. Jeg får vel aldri alvorlige episoder lenger (heldigvis) siden jeg bruker litium, men har hatt kortvarige symptomer på både mani og depresjon i denne perioden. Så egentlig vet jeg ikke 100% hva dette er, om det er en naturlig reaksjon på lengre tids "hjerneuro" eller bare er en nedtur ifm den evt allerede eksisterende episoden. Ved sistnevnte kan jeg for alt jeg vet bli økende oppstemt i løpet av dagen. 

Legen på DPS ville legge meg inn på fredag siden hun mener det er viktig å få dette under kontroll nå, for det har jo vart noen uker, men jeg ønsket ikke det. Ny vurdering ang innleggelse i morgen, men det er frivillig, og siden jeg tror jeg vet hva årsaken til denne ustabiliteten er, vil jeg helst ordne opp i det selv og klare dette på egenhånd hjemme.

Men er det å motarbeide legen? Jeg er jo vanligvis en fornuftig person og vil jo samarbeide. 

Jeg vet ikke om det er å motarbeide legen. Jeg har noe motvillig fulgt slike råd noen ganger og har innsett etter litt at det var nok det lureste. Men da har jeg jo innerst inne visst at det var det beste. Kanskje du innerst inne kjenner at dette klarer du selv? Hvis du ikke gjør det, kanskje en liten innleggelse er lurt?

hattifnattus skrev (39 minutter siden):

Kan jeg spørre hva som gjør helgene ekstra tunge?

Ja. Det er litt vanskelig å si, men jeg har mye mindre å fylle tiden med, har ikke noe oppfølging fra helsevesenet og jeg har lavere terskel for rus da, nettopp fordi jeg ikke har noe å gjøre da. Lørdag og søndag er bare så fryktelig lang og jeg føler meg veldig alene. Samtidig er jo ikke en typisk tirsdag noe mer innholdsrik, men likevel er helgene ofte tyngre.