Gå til innhold

Normalt at det går i syklus?


Anbefalte innlegg

Jeg lurer på om dette er normalt. 

Når det gjelder min grad av stabilitet så går det i en slags syklus. Altså jeg har 3-5 uker med sånn ca stabilitet hvor mellom uke tre og fem gradvis glir inn i forverring og ustabilitet. Uansett hva jeg gjør omtrent så blir det sånn. 

Nå har jeg vært deprimert siden desember, men har likevel hatt ca 4 uker med stabilitet nå. Nå begynner jeg å rakne mer igjen og alt jeg jobber for å håndtere og for å unngå blir mer og mer vanskelig. Så er det typiske at jeg til slutt gir etter og jeg rakner. Etter hvert blir jeg stabilisert igjen hvor jeg på nytt fungerer i noen uker Uansett om jeg er deprimert eller ikke, for så at jeg går inn i den ustabile fasen i denne syklusen min igjen. 

Hvorfor er det sånn? 

Forøvrig tok jeg siste pille Lamictal på fredag og lurer på om det er derfor jeg er så ekstra emosjonell akkurat nå. Jeg tror ikke det har vært bra for meg å slutte på det, men de vil absolutt det pga behandling jeg skal i. 

Før var syklusene kortere da. Det har bevegd seg fra konstant ustabilitet, til stabilitet i noen dager, en uke, to uker og til her jeg er nå. Før jul hadde jeg rekord på syv uker stabilitet på en god stund. 

Er jeg alene om dette? Jeg har jo vært deprimert i den stabile fasen nå også, men har håndtert alt veldig fint. Nå sliter jeg. Det må jo være borderline og ikke bipolar som er årsak til denne syklusen? Eller?

Endret av Glitter
Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/465747-normalt-at-det-g%C3%A5r-i-syklus/
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
Glitter skrev (5 minutter siden):

Jeg lurer på om dette er normalt. 

Når det gjelder min grad av stabilitet så går det i en slags syklus. Altså jeg har 3-5 uker med sånn ca stabilitet hvor mellom uke tre og fem gradvis glir inn i forverring og ustabilitet. Uansett hva jeg gjør omtrent så blir det sånn. 

Nå har jeg vært deprimert siden desember, men har likevel hatt ca 4 uker med stabilitet nå. Nå begynner jeg å rakne mer igjen og alt jeg jobber for å håndtere og for å unngå blir mer og mer vanskelig. Så er det typiske at jeg til slutt gir etter og jeg rakner. Etter hvert blir jeg stabilisert igjen hvor jeg på nytt fungerer i noen uker Uansett om jeg er deprimert eller ikke, for så at jeg går inn i den ustabile fasen i denne syklusen min igjen. 

Hvorfor er det sånn? 

Forøvrig tok jeg siste pille Lamictal på fredag og lurer på om det er derfor jeg er så ekstra emosjonell akkurat nå. Jeg tror ikke det har vært bra for meg å slutte på det, men de vil absolutt det pga behandling jeg skal i. 

Før var syklusene kortere da. Det har bevegd seg fra konstant ustabilitet, til stabilitet i noen dager, en uke, to uker og til her jeg er nå. Før jul hadde jeg rekord på syv uker stabilitet på en god stund. 

Er jeg alene om dette? Jeg har jo vært deprimert i den stabile fasen nå også, men har håndtert alt veldig fint. Nå sliter jeg. Det må jo være borderline og ikke bipolar som er årsak til denne syklusen? Eller?

Du forklarer veldig rotete. Hva spør du egentlig om? Vel, jeg har ikke noe psykisk sykdom men er ustabil i humøret og furten når jeg venter mens...

Anonymkode: 26745...2a7

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Du forklarer veldig rotete. Hva spør du egentlig om? Vel, jeg har ikke noe psykisk sykdom men er ustabil i humøret og furten når jeg venter mens...

Anonymkode: 26745...2a7

Jeg snakker ikke om mens-syklus. Jeg snakker om en syklus jeg ser ut til å ha mtp hvor jeg er i min psykiske form. Har stabil fase på noen uker for så å bli ustabil/ekstra sårbar igjen for så at syklusen starter på nytt med ny fase med stabilitet. 

Jeg spør om det er normalt. Og da i forbindelse med psykisk sykdom. Jeg har bipolar, borderline, Asperger osv. 

Denne syklusen viser seg også ved hvordan jeg håndterer livet mitt og også behov for økt hjelp fra helsevesenet. Det er i forbindelse med den fasen jeg blir ustabil at jeg får forebyggende innleggelse.

Usikker på hvordan forklare det på en bedre måte.  

Endret av Glitter

Jeg har det litt lignende. Bare at det ikke er så konkret antall uker da det kan gå alt fra to uker til tre måneder. Og om jeg er deprimert så fungerer jeg dårlig uansett. Tre måneder er i alle fall den lengste stabile perioden jeg har hatt på lenge. Jeg svinger altså fortsatt, selv om jeg er godt medisinert. Så for min del er det sannsynligvis bipolar som gjør dette vil jeg tro. Akkurat hvorfor det er slik har jeg ikke klart å finne ut av eller klart å resonnere meg frem til. Jeg vil nok tro at det at du har sluttet med lamictal gjør at du er mer emosjonell nå uten at jeg har kompetanse på å si noe om det sånn egentlig. 

lyseblå skrev (20 minutter siden):

Jeg har det litt lignende. Bare at det ikke er så konkret antall uker da det kan gå alt fra to uker til tre måneder. Og om jeg er deprimert så fungerer jeg dårlig uansett. Tre måneder er i alle fall den lengste stabile perioden jeg har hatt på lenge. Jeg svinger altså fortsatt, selv om jeg er godt medisinert. Så for min del er det sannsynligvis bipolar som gjør dette vil jeg tro. Akkurat hvorfor det er slik har jeg ikke klart å finne ut av eller klart å resonnere meg frem til. Jeg vil nok tro at det at du har sluttet med lamictal gjør at du er mer emosjonell nå uten at jeg har kompetanse på å si noe om det sånn egentlig. 

Okei. Ja kan jo hende det har med det bipolare å gjøre hos meg også. Er vanskelig å si. Men måten jeg kan reagere på i forbindelse med forverring kan jo være borderline. For eksempel at jeg reagerer med å ruse meg eller overspise. Eller i verste fall skade meg. 

Jeg føler meg skikkelig dårlig og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Denne dagen har vært uvanlig vanskelig. Det pleier ikke å være så vanskelig og så emosjonelt på denne tiden av døgnet. Pleier å være flat/depressiv, men ikke sånn som jeg er nå, og jeg kjenner på et sterkt behov for å snakke om det vanskelige hele tiden, for det virker som at jeg rakner. Men jeg har allerede snakket med behandler på tlf så må bare klare meg selv. 

Gjest Liviane
Glitter skrev (2 timer siden):

Hvorfor er det sånn? 

Forøvrig tok jeg siste pille Lamictal på fredag og lurer på om det er derfor jeg er så ekstra emosjonell akkurat nå. Jeg tror ikke det har vært bra for meg å slutte på det, men de vil absolutt det pga behandling jeg skal i. 

Vanskelig å si hvorfor du har det sånn, men det har jo med diagnosene dine å gjøre. Hva som er hva kan nok noen ganger være vanskelig å skille. 

Men jeg kjenner jeg reagerer sterkt på at du så innstendig er blitt anbefalt å slutte med Lamictal. Er det bipolar som er årsaken til din ustabilitet så er ikke løsningen å kutte ut medisiner! Men når de likevel gjør det så tenker jeg at årsaken kan være at de mener hovedgrunnen til din ustabilitet skyldes borderline og ikke bipolar. Hvis hovedformålet med BET er å få en til å bedre stå i kaotiske følelser og hindre eller minske selvskading, så er det jo en behandling som først og fremst retter seg mot borderline og ikke bipolar.

Hva sier behandleren din som kjenner deg best (og som har gitt deg bipolardiagnosen) om dette? Synes hun det er en god ide at du skal være helt uten medisiner når du har bipolar? For meg virker det i alle fall helt uforståelig og er på grensa til hårreisende. 

Annonse

Glitter skrev (6 minutter siden):

Okei. Ja kan jo hende det har med det bipolare å gjøre hos meg også. Er vanskelig å si. Men måten jeg kan reagere på i forbindelse med forverring kan jo være borderline. For eksempel at jeg reagerer med å ruse meg eller overspise. Eller i verste fall skade meg. 

Jeg føler meg skikkelig dårlig og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Denne dagen har vært uvanlig vanskelig. Det pleier ikke å være så vanskelig og så emosjonelt på denne tiden av døgnet. Pleier å være flat/depressiv, men ikke sånn som jeg er nå, og jeg kjenner på et sterkt behov for å snakke om det vanskelige hele tiden, for det virker som at jeg rakner. Men jeg har allerede snakket med behandler på tlf så må bare klare meg selv. 

Ja, det er ikke lett å si. Vil tro det er flere grunner som kan gjøre at man får det slik. Så leit å høre at du føler deg dårlig. Skulle ønske det var noe jeg kunne hjelpe med eller si. Håper det blir bedre for deg snart. 

Liviane skrev (28 minutter siden):

Vanskelig å si hvorfor du har det sånn, men det har jo med diagnosene dine å gjøre. Hva som er hva kan nok noen ganger være vanskelig å skille. 

Men jeg kjenner jeg reagerer sterkt på at du så innstendig er blitt anbefalt å slutte med Lamictal. Er det bipolar som er årsaken til din ustabilitet så er ikke løsningen å kutte ut medisiner! Men når de likevel gjør det så tenker jeg at årsaken kan være at de mener hovedgrunnen til din ustabilitet skyldes borderline og ikke bipolar. Hvis hovedformålet med BET er å få en til å bedre stå i kaotiske følelser og hindre eller minske selvskading, så er det jo en behandling som først og fremst retter seg mot borderline og ikke bipolar.

Hva sier behandleren din som kjenner deg best (og som har gitt deg bipolardiagnosen) om dette? Synes hun det er en god ide at du skal være helt uten medisiner når du har bipolar? For meg virker det i alle fall helt uforståelig og er på grensa til hårreisende. 

Nei det er ikke derfor. BET er medisinfritt tilbud i hovedsak og de vil jeg ikke skal stå på noe som regulerer meg for at jeg skal kunne stå i alt helt uten medikamentell hjelp. De på BET sier at jeg ikke har borderline så det har ikke med det å gjøre. Det er heller ikke en behandling som er rettet mot noen diagnoser. De mener feks at grunnen til at folk er deprimert er fordi de ikke vil forholde seg til sine tanker og følelser. Det kommer folk med mange ulike diagnose til BET. Både borderline, bipolar, psykoselidelser etc. 

Jeg mener at borderline ikke er hovedårsak til min ustabilitet. Depresjoner og slikt har jeg slitt med fra jeg var ni år. Jeg var 25-26 da jeg knakk på den måten at jeg fikk adferd som er typisk borderline. Men mine symptomer på borderline blusser opp når jeg er veldig deprimert. Har ellers roet meg veldig i forhold til de første årene. 

Min behandler er usikker på om Lamictalen har hatt effekt. Jeg tror den har hatt det, at ting ville vært verre uten. Så tung depresjon som jeg nylig har hatt, har jeg ikke hatt siden før jeg startet på Lamictal. Og den ble altså så tung samtidig som dosen Lamictal ble halvert. 

Jeg og min behandler er ikke helt enig om dette med medisiner. Hun sier at det er mange med bipolar som ikke går på medisiner, og at så mye som jeg har reagert på diverse medisiner så er det ikke ønskelig å prøve noe nytt. Men hun har sagt at det kan jo være de på DPS har en annen mening. 

Jeg kan ikke helt stole på min behandler mtp hvor mye hun vurderer at min borderline er styrende. For først mente hun jeg kun hadde borderline, etter to år la hun til tilbakevendende depressiv lidelse, og etter nesten to år til la hun til bipolar lidelse nr to. Og jeg mener at hun fortsatt nå legger litt for mye skyld på borderline. 

som sagt så skåret jeg under på å ha boborderline da de på BET utredet meg i fjor høst. Dvs subterskel, slik at jeg akkurat ikke har det. Jeg tenker jeg har det, men i svakere grad enn min behandler tenker. Hun har jo gradvis sett at ikke alt kan legges til borderline, og hun sier selv at det er vanskelig å vurdere meg. Men jeg selv kjenner jo en del hva som skjer inni meg. Jeg har vært ganske sikker på bipolar ganske lenge. Siden 2017 da en annen behandler jeg hadde kortvarig mente jeg hadde det. 

De på BET mener jeg kun har unnvikende PF og en dysfunksjonell måte å håndtere følelser på, og at det er derfor jeg blir deprimert. Fordi jeg stenger følelser ute og gjør alt jeg kan for å ikke føle på ting. Sånn er det ikke lenger da. Jeg har blitt mye mye bedre på å la det vonde være der. At jeg ikke har stukket på butikken og kjøpt øl i dag, når dagen er som den er, hadde ikke skjedd for ett år siden. 

Jeg bare kommer meg ikke ut av denne depresjonen her, og jeg er sliten. 

Uansett er det jo slik at jeg blir jo gradvis bedre mtp min borderline. Men depresjoner og hypomanier fortsetter som før. Borderline kan ikke medisineres, men jeg burde få hjelp til det bipolare. Jeg fikk jo det da jeg var på mitt mest deprimerte. Jeg var innlagt lenger enn normalt og alt sånt, men jeg trenger noe som stabiliserer de svingningene der. 

lyseblå skrev (24 minutter siden):

Ja, det er ikke lett å si. Vil tro det er flere grunner som kan gjøre at man får det slik. Så leit å høre at du føler deg dårlig. Skulle ønske det var noe jeg kunne hjelpe med eller si. Håper det blir bedre for deg snart. 

Takk. :)

Endret av Glitter
Gjest Liviane
Glitter skrev (14 minutter siden):

Nei det er ikke derfor. BET er medisinfritt tilbud i hovedsak og de vil jeg ikke skal stå på noe som regulerer meg for at jeg skal kunne stå i alt helt uten medikamentell hjelp. De på BET sier at jeg ikke har borderline så det har ikke med det å gjøre. Det er heller ikke en behandling som er rettet mot noen diagnoser. De mener feks at grunnen til at folk er deprimert er fordi de ikke vil forholde seg til sine tanker og følelser. 

Jeg mener at borderline ikke er hovedårsak til min ustabilitet. Depresjoner og slikt har jeg slitt med fra jeg var ni år. Jeg var 25-26 da jeg knakk på den måten at jeg fikk adferd som er typisk borderline. Men mine symptomer på borderline blusser opp når jeg er veldig deprimert. Har ellers roet meg veldig i forhold til de første årene. 

Min behandler er usikker på om Lamictalen har hatt effekt. Jeg tror den har hatt det, at ting ville vært verre uten. Så tung depresjon som jeg nylig har hatt, har jeg ikke hatt siden før jeg startet på Lamictal. Og den ble altså så tung samtidig som dosen Lamictal ble halvert. 

Jeg og min behandler er ikke helt enig om dette med medisiner. Hun sier at det er mange med bipolar som ikke går på medisiner, og at så mye som jeg har reagert på diverse medisiner så er det ikke ønskelig å prøve noe nytt. Men hun har sagt at det kan jo være de på DPS har en annen mening. 

Jeg kan ikke helt stole på min behandler mtp hvor mye hun vurderer at min borderline er styrende. For først mente hun jeg kun hadde borderline, etter to år la hun til tilbakevendende depressiv lidelse, og etter nesten to år til la hun til bipolar lidelse nr to. Og jeg mener at hun fortsatt nå legger litt for mye skyld på borderline. 

som sagt så skåret jeg under på å ha boborderline da de på BET utredet meg i fjor høst. Dvs subterskel, slik at jeg akkurat ikke har det. Jeg tenker jeg har det, men i svakere grad enn min behandler tenker. Hun har jo gradvis sett at ikke alt kan legges til borderline, og hun sier selv at det er vanskelig å vurdere meg. Men jeg selv kjenner jo en del hva som skjer inni meg. Jeg har vært ganske sikker på bipolar ganske lenge. Siden 2017 da en annen behandler jeg hadde kortvarig mente jeg hadde det. 

Skjønner. Du har sikkert forklart mye rundt dette før, det er nok bare jeg som ikke husker helt. Og så er jeg så vant med nå å tenke utifra egen bipolar 1 diagnose at jeg tror at alle bipolare må bruke medisiner. Men det stemmer sikkert som din behandler sier at mange med type 2 kan klare seg uten. 

Må si jeg synes det er veldig leit at du skal slite sånn, og vet det kan være vanskelig å ikke helt få tak på hva ting skyldes. Jeg har selv behov for "knagger" å henge symptomer på, for jeg er veldig opptatt av årsaker (i alle fall i blant).  

Jeg håper uansett (som jeg sikkert har sagt mange ganger før) at ting etterhvert vil ordne seg for deg og at du vil få en mye bedre fungering enn du har hatt til nå. Hold ut og stå på videre så godt du kan! Du har jo kommet et stykke på vei allerede, og jeg krysser fingrene for at veien videre mest mulig vil gå rett framover. 

Endret av Liviane
Liviane skrev (5 minutter siden):

Skjønner. Du har sikkert forklart mye rundt dette før, det er nok bare jeg som ikke husker helt. Og så er jeg så vant med nå å tenke utifra egen bipolar 1 diagnose at jeg tror at alle bipolare må bruke medisiner. Men det stemmer sikkert som din behandler sier at mange med type 2 kan klare seg uten. 

Må si jeg synes det er veldig leit at du skal slite sånn, og vet det kan være vanskelig å ikke helt få tak på hva ting skyldes. Jeg har selv behov for "knagger" å henge symptomer på, for jeg er veldig opptatt av årsaker (i alle fall i blant).  

Jeg håper uansett (som jeg sikkert har sagt mange ganger før) at ting etterhvert vil ordne seg for deg og at du vil få en mye bedre fungering enn du har hatt til nå! Hold ut og stå på videre så godt du kan! Du har jo kommet et stykke på vei allerede, og jeg krysser fingrene for at veien videre mest mulig vil gå rett framover. 

Nei er ikke lett å få med seg alt! Er helt i orden at du spør. :)

Ja, det er jo nettopp det å ønske å forstå og vite hva som er hva. Tenker jo da at det blir lettere å jobbe med. Tenk hvis feks Litium kunne fått denne syklusen til å vare i seks måneder i stedet for noen uker. Som et eksempel da. 

Takk. Ja jeg håper det. Er derfor jeg har tenkt å gjøre dette med BET. Det er en del der jeg ikke er enig i, og som jeg selv følte var helt feil. Men det var også bra ting der, så selv om jeg gruer meg så må jeg bare gi alt jeg har. 

Det er nok forskjell på hvor viktig medisiner er med type en og to, men jeg tror jeg kunne fått god hjelp av å finne rett(e) medisiner. Men har jo reagert sånn på så mye.

Endret av Glitter

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...