Vennskap i gode og onde dager.

[Othea]

Hvordan får man vennskap vare i gode og onde dager? Jeg var veldig dårlig psykisk etter at jeg tok tre operasjoner som ikke gikk noe bra og jeg var ofte på sykehuset i en lang periode. Dette var en operasjon som var frivillig og jeg angrer meg ennå på at jeg lot meg ta akkurat den operasjonen. Jeg skriver ikke hvilken operasjon her i frykt for at folk kjenner meg igjen. Jeg er så redd for å bli gjenkjent. Siden jeg angrer sånn så gikk det veldig innpå meg psykisk sett. Jeg var veldig dårlig lenge etter dette.

Ett til to år etter siste operasjon så forsvant alle vennene mine samtidig. Dessverre. Jeg vet ikke hvorfor og jeg aner ikke hva jeg har gjort noe galt. Jeg var bare veldig psykisk dårlig etterpå. Er det vanlig at venner ikke er der i gode og onde dager? Jeg trodde ekte vennskap var noe helt annet men jeg tok helt feil igjen. Jeg tar alltid feil av folk. Jeg tror folk er sånn og sånn også opplever jeg at venner ikke var sånn som jeg trodde.

Etter dette så stoler jeg ikke på noen mere. Jeg klarer det bare ikke. Det skjedde også mye annet som jeg ikke kan skrive her fordi det egner seg ikke på trykk fordi jeg er redd folk skal kjenne meg igjen. Jeg skammer meg sånn og denne skammen er så grusom å ha. Jeg føler jeg ble lurt. Jeg kan ikke ha venner mere siden jeg ikke er sterk nok psykisk når venner bare vender meg ryggen til og går sin vei. Den psykiske helsa mi er ikke frisk nok så jeg kan aldri ha noen venner mere. Jeg tør bare ikke. Jeg har opplevd så mye mobbing i hele livet og utestenging og baksnakking og utfrysning opp gjennom årene. At jeg ikke stoler på noen mennesker mer. Venner bare går sin vei. Derfor må jeg være alene.

Hvordan takler dere andre ensomhet? Hvordan klarer dere å leve helt uten venner? Jeg er så alene og ensom men det er min egen skyld. Jeg gjør bare alt galt og jeg er så klossete og jeg er gal. Jeg er ikke riktig skrudd sammen. Jeg er en sosial kløne. 

[Ekstra]

Vennskap må være gjensidige, og man bør ikke forvente mer av venner enn man er villig til å gi selv. Om vennskapet er godt fundert, dvs. har vart i lang tid og man kanskje har gått gjennom litt av hvert begge parter, tåler vennskapet gjerne at det er litt enveis i en periode. Man kan imidlertid ikke forvente at venner stiller opp over lang tid uten at man yter noe tilbake. Jeg sier ikke at dette var tilfellet med deg, det vet jeg lite om.  

Uansett om venner har vært fraværende noe tid, er det aldri for sent å forsøke å gjenoppta kontakten, nettopp ved å være litt på tilbudssiden og forsøke å finne ut hvordan vennene egentlig har det. De fleste har det bedre med litt omgang med andre mennesker.

Endret 29. mars 2022 av Ekstra

[Othea]

Ekstra skrev (På 29.3.2022 den 12.20):

Vennskap må være gjensidige, og man bør ikke forvente mer av venner enn man er villig til å gi selv. Om vennskapet er godt fundert, dvs. har vart i lang tid og man kanskje har gått gjennom litt av hvert begge parter, tåler vennskapet gjerne at det er litt enveis i en periode. Man kan imidlertid ikke forvente at venner stiller opp over lang tid uten at man yter noe tilbake. Jeg sier ikke at dette var tilfellet med deg, det vet jeg lite om.  

Uansett om venner har vært fraværende noe tid, er det aldri for sent å forsøke å gjenoppta kontakten, nettopp ved å være litt på tilbudssiden og forsøke å finne ut hvordan vennene egentlig har det. De fleste har det bedre med litt omgang med andre mennesker.

Men hvordan kan jeg gjenoppta kontakten når alle har blokkert meg både på mobil og på Facebook? Eller ikke svarer. Ingen i hele den tidligere gjengen svarer meg. Så jeg skjønner jo at de alle er enige om å fryse meg ut. Så alt er for sent. Jeg må ha gjort noe alvorlig alvorlig galt. Noe virkelig virkelig virkelig ille.

Kanskje jeg ikke er skapt for å ha venner? Men jeg trives ikke alene heller.😔

[AnonymBruker]

Othea skrev (20 minutter siden):

Men hvordan kan jeg gjenoppta kontakten når alle har blokkert meg både på mobil og på Facebook? Eller ikke svarer. Ingen i hele den tidligere gjengen svarer meg. Så jeg skjønner jo at de alle er enige om å fryse meg ut. Så alt er for sent. Jeg må ha gjort noe alvorlig alvorlig galt. Noe virkelig virkelig virkelig ille.

Kanskje jeg ikke er skapt for å ha venner? Men jeg trives ikke alene heller.😔

Jeg ville heller prøvd å sett meg om etter andre venner. Om alle kutter kontakten på en gang så må jo noe ha skjedd, om det er din feil eller deres er jo vanskelig for oss andre å vite. Om de ikke hadde svart på en direkte konfrontasjon der jeg hadde bedt om å få en forklaring så hadde jeg ikke kastet bort mer energi på dem. Det er mange andre der ute og vi bytter ofte venner gjennom livet. Se deg om etter en ny omgangskrets.

Anonymkode: 36687...82c

[hipohopp2022]

Othea skrev (33 minutter siden):

Men hvordan kan jeg gjenoppta kontakten når alle har blokkert meg både på mobil og på Facebook? Eller ikke svarer. Ingen i hele den tidligere gjengen svarer meg. Så jeg skjønner jo at de alle er enige om å fryse meg ut. Så alt er for sent. Jeg må ha gjort noe alvorlig alvorlig galt. Noe virkelig virkelig virkelig ille.

Kanskje jeg ikke er skapt for å ha venner? Men jeg trives ikke alene heller.😔

Hvorfor vil du ha de venene som behandler deg på den måten? Et vennskap består av gjensidig respekt, tillit og glede. En venn som blokkerer er ingen venn.