Har jeg sagt ja til for mye?

[cathlin]

Fru2020 skrev (2 minutter siden):

Jeg tror jeg tenker at jeg kan ha gjort noe galt fordi at behandleren min nok ikke vil støtte meg i dette. Hun mener at det er typisk meg og slite meg ut for så å få en suicidal krise. Jeg er litt redd for det jeg også. At jeg ikke kommer til å klare dette uten å måtte be om hjelp fra helsevesenet. 

Akkurat nå er det så mye å tenke på at jeg ikke sover på nettene og overspiser noe veldig. Det kan jo tenkes at flere verv vil gjøre meg stresset.

Du kjenner deg best. Om du kjenner at du ikke orker alt, kan du helt fint si noe i fra deg. Verden går ikke under eller vil stå opp på ny om du gjør det ene eller det andre. 

[Fru2020]

cathlin skrev (1 minutt siden):

Du kjenner deg best. Om du kjenner at du ikke orker alt, kan du helt fint si noe i fra deg. Verden går ikke under eller vil stå opp på ny om du gjør det ene eller det andre. 

Nei det har du rett i. Men hvis jeg sier ja til noe så har jeg en tendens til å gå all inn uten å tenke konsekvenser for min egen helse 

[cathlin]

Fru2020 skrev (5 minutter siden):

Nei det har du rett i. Men hvis jeg sier ja til noe så har jeg en tendens til å gå all inn uten å tenke konsekvenser for min egen helse 

Og det er ute av stand til noe annet? Eller hva mener du? 

[Fru2020]

cathlin skrev (1 minutt siden):

Og det er ute av stand til noe annet? Eller hva mener du? 

Nei, jeg øver meg jo på å ta mer hensyn til meg selv. Men jeg vet ikke helt om jeg er det at jeg klarer det enda.

[cathlin]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg øver meg jo på å ta mer hensyn til meg selv. Men jeg vet ikke helt om jeg er det at jeg klarer det enda.

Du har lov å ombestemme deg hvis du har sagt ja til for mye. 

[Glitter]

Det virker som at du prøver å overbevise deg selv veldig hardt om noe som du innerst inne kjenner at kanskje blir i overkant? Jeg vet ikke, men hvorfor kan du ikke ta det mer gradvis? Så slipper du å kjenne på stresset rundt om du klarer dette eller ikke. 

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (48 minutter siden):

Jeg tror jeg tenker at jeg kan ha gjort noe galt fordi at behandleren min nok ikke vil støtte meg i dette. Hun mener at det er typisk meg og slite meg ut for så å få en suicidal krise. Jeg er litt redd for det jeg også. At jeg ikke kommer til å klare dette uten å måtte be om hjelp fra helsevesenet. 

Akkurat nå er det så mye å tenke på at jeg ikke sover på nettene og overspiser noe veldig. Det kan jo tenkes at flere verv vil gjøre meg stresset.

Du trenger ikke din behandlers velsignelse til alt. De kan også ofte ta feil. Mine behandlere som jeg hadde før undervurderte meg i flere år, og var veldig imot at jeg skulle klare utdanning og jobb igjen. Der tok de feil  

Anonymkode: d9c33...8f9

[Kayia]

AnonymBruker skrev (På 30.3.2022 den 17.20):

Det som har bitt seg fast i hukommelsen min om din historie er dine utallige selvmordskriser med blålys og innleggelser. Har du noen tanker om hvordan du kan klare å være en stabil hjelp og støtte for andre som er psykisk syke når du er så syk selv? Er det ikke best å vente til du er helt ute av dette og har vært stabil og frisk minst et halvt år?

Anonymkode: 06a67...aa4

Om ikke styrene i Mental Helse skiller seg mye fra andre styrer er styrearbeidet knyttet til å utvikle organisasjonen, planlegge og styre økonomien og utvikle strategi som skal bidra til å tjene vedtekter og organisasjonens formål. Daglig leder skal dessuten rapportere til styret.  Det er slettes ikke sikkert en i styret trenger eller er tenkt å skulle ha brukerkontakt. 

[Kayia]

Fru2020 skrev (På 30.3.2022 den 17.56):

Akkurat nå føler jeg at dette er noe jeg trenger samtidig vet jeg at psykiateren min er uenig og det gjør meg usikker.

Hvordan begrunner psykiateren sin holdning?

Ellers, er det mulig å sitte i styret en periode først, for så å evt ta mer ansvar når du har blitt tryggere på hva styrevervet innebærer? 

[Grendel]

Du har i alle fall sagt ja, så nå finnes det ikke noe annet enn å gå inn og gjøre ditt beste. Tiden for å tvile er over.

Du må ha som utgangspunkt at dette er riktig og bra for deg.

Hvis du skulle gå på en smell så tenker Mental helse, av alle, vil forstå det. Verden går ikke under av den grunn.

[Fru2020]

Glitter skrev (14 timer siden):

Det virker som at du prøver å overbevise deg selv veldig hardt om noe som du innerst inne kjenner at kanskje blir i overkant? Jeg vet ikke, men hvorfor kan du ikke ta det mer gradvis? Så slipper du å kjenne på stresset rundt om du klarer dette eller ikke. 

Jeg er veldig delt. Jeg tror størstedelen av meg tror at dette er en bra ting, men så er det den lille tvilen som innimellom blir stor. Det har jo ikke alltid gått som jeg vil etter at jeg ble syk. De suicidale tankene lever sitt eget liv. 

Jeg skal jo være med i styret et år før jeg blir leder så det blir jo litt gradvis. Det eventuelle styrevervet i fylket starter om noen uker.

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Du trenger ikke din behandlers velsignelse til alt. De kan også ofte ta feil. Mine behandlere som jeg hadde før undervurderte meg i flere år, og var veldig imot at jeg skulle klare utdanning og jobb igjen. Der tok de feil  

Anonymkode: d9c33...8f9

Nei, du har nok rett i det. Behandlene mine ser jo bare den syke delen av meg og ikke den friske.

Kayia skrev (10 timer siden):

Om ikke styrene i Mental Helse skiller seg mye fra andre styrer er styrearbeidet knyttet til å utvikle organisasjonen, planlegge og styre økonomien og utvikle strategi som skal bidra til å tjene vedtekter og organisasjonens formål. Daglig leder skal dessuten rapportere til styret.  Det er slettes ikke sikkert en i styret trenger eller er tenkt å skulle ha brukerkontakt. 

Styret arrangerer medlemsmøte en gang i måneden så da blir det brukerkontakt. Men det blir ikke meg som leder alle disse møtene. 

Jeg kommer til å få en erfaren kasserer med meg, siden økonomi ikke er min sterkeste side.

Kayia skrev (10 timer siden):

Hvordan begrunner psykiateren sin holdning?

Ellers, er det mulig å sitte i styret en periode først, for så å evt ta mer ansvar når du har blitt tryggere på hva styrevervet innebærer? 

Psykiateren mener at når jeg tar på meg for mye har jeg en tendens til å slite meg ut og da bli suicidal. Hun mente at jeg burde vente med å ta på meg et sånt tungt verv.

Jeg er i utgangspunktet veldig trygg på rollen som styremedlem. Jeg har oftere vært leder for de styrene jeg har vært i enn ikke. Jeg var også nestleder i den organisasjonen jeg jobbet i så jeg har ledererfaring fra før av, så det vil ikke koste meg så mye som om jeg var helt ny i rollen. Men jeg er ny i mental helse da. Jeg kjenner ikke den organisasjonen.

Grendel skrev (4 timer siden):

Du har i alle fall sagt ja, så nå finnes det ikke noe annet enn å gå inn og gjøre ditt beste. Tiden for å tvile er over.

Du må ha som utgangspunkt at dette er riktig og bra for deg.

Hvis du skulle gå på en smell så tenker Mental helse, av alle, vil forstå det. Verden går ikke under av den grunn.

Lederen i dag snakket om verdien av å ha en god nestleder slik at jeg hadde en backup hvis jeg gikk inn i en dårlig periode så det er nok vanlig at styremedlemmene er opp og ned i funksjon.

Endret 1. april 2022 av Fru2020

[AnonymBruker]

Tror dette er så bra for deg! Å ha noe friskt å rette fokus mot mens man er i en bedringsprosess er nøkkelen til suksess tror jeg! Kanskje vil du oppleve å bli dårligere, men fordi du har noe utenfor deg selv å fokusere på og noen andre som forventer noe av deg så er det min erfaring at det er litt lettere å komme seg gjennom og du vil etterhvert opparbeide deg en større evne til å forsette med hverdagslivet og forpliktelsene dine selvom du har det dårlig. Å være suicidal trenger ikke bety at du ikke kan dra på styremøte feks.  Motivasjonen for å klare noe når man er langt nede er større når det involverer andre mennesker og en forpliktelse og at andre forventer noe av deg’ ! Det er dumt å tenke at man skal la være å gjøre noe fordi man kan bli verre. Synes du er tøff som kaster deg uti det! Lykke til!! 

Anonymkode: 9f5c9...72c

[stjernestøv]

Syns du er tøff jeg også som gjør dette, og klarer du det ikke er det ingen krise. Da har du prøvd og det er det viktige her, gi deg selv en sjanse  

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tror dette er så bra for deg! Å ha noe friskt å rette fokus mot mens man er i en bedringsprosess er nøkkelen til suksess tror jeg! Kanskje vil du oppleve å bli dårligere, men fordi du har noe utenfor deg selv å fokusere på og noen andre som forventer noe av deg så er det min erfaring at det er litt lettere å komme seg gjennom og du vil etterhvert opparbeide deg en større evne til å forsette med hverdagslivet og forpliktelsene dine selvom du har det dårlig. Å være suicidal trenger ikke bety at du ikke kan dra på styremøte feks.  Motivasjonen for å klare noe når man er langt nede er større når det involverer andre mennesker og en forpliktelse og at andre forventer noe av deg’ ! Det er dumt å tenke at man skal la være å gjøre noe fordi man kan bli verre. Synes du er tøff som kaster deg uti det! Lykke til!! 

Anonymkode: 9f5c9...72c

Det er det jeg håper på. At dette er nøkkelen til suksess. Du har jo rett i at det går an å både være suicidal og leder på et styremøte samtidig. Jeg gleder meg til helgen etter påske. Da er det fylkesårsmøtet og natt på hotell. I ungdomstiden/ung voksen. Var jeg på hotellkonferanser over hele Norge både titt og ofte. Nå har det bare vært en håndfull ganger etter at jeg ble sammen med eksen. Jeg kunne ikke overlate han til seg selv pga alkoholforbruket. 

stjernestøv skrev (3 timer siden):

Syns du er tøff jeg også som gjør dette, og klarer du det ikke er det ingen krise. Da har du prøvd og det er det viktige her, gi deg selv en sjanse  

Takk😊

[frosken]

Jeg har ingen formening om du har tatt på deg for mye eller ikke. Synes imidlertid at du bør prioritere i følgende rekkefølge:

1. Ha overskudd til å ta deg av sønnen din

2. Unngå innleggelser som følge av kriser hvor du opplever deg selv som suidical

3. Andre ting. 

Dersom vervene øker risiko for innleggelser og manglende overskudd til sønnen, så synes jeg du gjør dårlige prioriteringer. 

[Fru2020]

frosken skrev (13 timer siden):

Jeg har ingen formening om du har tatt på deg for mye eller ikke. Synes imidlertid at du bør prioritere i følgende rekkefølge:

1. Ha overskudd til å ta deg av sønnen din

2. Unngå innleggelser som følge av kriser hvor du opplever deg selv som suidical

3. Andre ting. 

Dersom vervene øker risiko for innleggelser og manglende overskudd til sønnen, så synes jeg du gjør dårlige prioriteringer. 

Jeg er helt enig i prioriteringslisten din. Det er slik jeg tenker også. Litt derfor jeg er redd jeg prøver å gape over for mye.

Samtidig tror jeg at det å bruke den friske delen av meg kan trekke frem flere friske deler. Jeg håper iallefall det. At det å ta i bruk den delen av meg faktisk gjør meg bedre i stand til å ta vare på sønnen min. Jeg vet ikke. Det er det jeg håper på iallefall.