Dysmorfofobi (kroppsdysmorfisk lidelse)

[lyseblå]

Jeg hadde time med psykologen i dag og hun sa at hun tenkte at det jeg beskrev minnet om dysmorfofobi. Og at jeg kunne google det og lese mer om det. Fant en del nyttige artikler, men lite om personlige erfaringer. Vet ikke om man kan si at dysmorfofobi er det samme som eller likt som det å hate sin egen kropp, men jeg kjenner i alle fall på det. Det er ikke noe jeg konstant tenker på, selv om jeg sjekker kroppen min nesten hver dag. Likevel påvirker det meg jo. Jeg er også overvektig noe som jeg føler gjør det verre. For meg er det slik at jeg tenker at jeg er virkelig stygg, også spesielt enkelte deler av kroppen min. Jeg vil tro jeg ikke har diagnosen da jeg ikke er så påvirket av det. Men jeg kjenner meg igjen likevel og jeg tenker at det ville vert fint å kanskje høre andres erfaringer og tanker rundt det. 

Noen som har erfaringer? Eller som bare har noen tanker?

[Glitter]

Jeg vet ikke om det blir helt det samme, men jeg ser muligens kroppen min som større enn den er. Jeg er normalvektig, men føler meg ofte stor og det plager meg. Men det er vel knyttet til spiseforstyrrelse da. Det er ikke kroppsdeler jeg har problemer med, men at jeg ikke veier det jeg egentlig vil. Det virker som at andre synes jeg fortsatt er tynn, selv om jeg har lagt på meg. 

Vil kanskje tro det ligger litt i samme gate? Et forvrengt kroppssyn i hvert fall. 

Det er sliten i alle fall. Min behandler sa jeg skulle prøve å si i mot tankene med fakta, siden jeg liker fakta. Og fakta er at jeg har en normal kropp. Har bare så vidt begynt å prøve det så vet ennå ikke effekten. Men jeg også sjekker kroppen min daglig. Men jeg prøver å roe ned sjekkingen.

Kanskje du kunne gjort noe lignende. Feks hvis det er armene du ikke liker, si til deg selv at du har like normale armer som alle andre?

Endret 31. mars 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (2 timer siden):

Jeg hadde time med psykologen i dag og hun sa at hun tenkte at det jeg beskrev minnet om dysmorfofobi. Og at jeg kunne google det og lese mer om det. Fant en del nyttige artikler, men lite om personlige erfaringer. Vet ikke om man kan si at dysmorfofobi er det samme som eller likt som det å hate sin egen kropp, men jeg kjenner i alle fall på det. Det er ikke noe jeg konstant tenker på, selv om jeg sjekker kroppen min nesten hver dag. Likevel påvirker det meg jo. Jeg er også overvektig noe som jeg føler gjør det verre. For meg er det slik at jeg tenker at jeg er virkelig stygg, også spesielt enkelte deler av kroppen min. Jeg vil tro jeg ikke har diagnosen da jeg ikke er så påvirket av det. Men jeg kjenner meg igjen likevel og jeg tenker at det ville vert fint å kanskje høre andres erfaringer og tanker rundt det. 

Noen som har erfaringer? Eller som bare har noen tanker?

Tror du deler dette med flertallet av de som er overvektige i større eller mindre grad. 

Anonymkode: 56f7a...a7b

[Othea]

Sitat

 

[Othea]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg hater kroppen min veldig. Jeg føler meg så stygg og fæl og jeg hater utseendet mitt. Spesielt hater jeg ansiktet mitt da folk sier jeg ser sur ut når jeg ikke er sur. Jeg ser sikkert streng ut kanskje? Jeg vet ikke. Også har jeg sånne sinna rynker i panna. Og de synes skikkelig. Disse rynkene plager meg veldig. Jeg har også store komplekser over at jeg har så stor mage som disser. Og lår som disser. Jeg føler alt hopper opp og ned mens jeg går. Og jeg tror at alle legger merke til at jeg er så stygg. Jeg er veldig overvektig også noe som gjør det enda værre og jeg klarer ikke å gå ned i vekt. Noe som også gjør at mestringsfølelsen er ødelagt. Jeg har innmari mindreverdighetskomplekser ovenfor utseendet mitt. Og ovenfor kroppen min. Men jeg tenker ikke sånn ovenfor andre. Bare mitt eget utseende. Og jeg skammer meg. Mange dager så er jeg kun hjemme eller i skogen fordi jeg ikke klarer å være ute blant folk for siden jeg er så stygg. Da klarer jeg heller ikke gå i matbutikken engang. Så det plager meg veldig.

[Othea]

Jeg vet ikke hva som skjedde over her. Så det ikke først nå🙈 Flaut

[lyseblå]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg vet ikke om det blir helt det samme, men jeg ser muligens kroppen min som større enn den er. Jeg er normalvektig, men føler meg ofte stor og det plager meg. Men det er vel knyttet til spiseforstyrrelse da. Det er ikke kroppsdeler jeg har problemer med, men at jeg ikke veier det jeg egentlig vil. Det virker som at andre synes jeg fortsatt er tynn, selv om jeg har lagt på meg. 

Vil kanskje tro det ligger litt i samme gate? Et forvrengt kroppssyn i hvert fall. 

Det er sliten i alle fall. Min behandler sa jeg skulle prøve å si i mot tankene med fakta, siden jeg liker fakta. Og fakta er at jeg har en normal kropp. Har bare så vidt begynt å prøve det så vet ennå ikke effekten. Men jeg også sjekker kroppen min daglig. Men jeg prøver å roe ned sjekkingen.

Kanskje du kunne gjort noe lignende. Feks hvis det er armene du ikke liker, si til deg selv at du har like normale armer som alle andre?

Jeg kjenner meg igjen i det å ha et forvrengt kroppssyn. Jeg gikk ned 20 kg for 1 års tid siden og jeg ser på meg selv som like stor nå som det jeg var da. Jeg klarer rett og slett ikke å se noe forskjell. Nå har jeg ikke spiseforstyrrelse da, men har definitivt en forvridd tankegang rundt kropp. Det å si i mot tankene høres ut som en fornuftig strategi, men utrolig vanskelig. For alle stemmene skriker at det ikke stemmer. At det at jeg er normal er løyn og umulig kan stemme fordi fordi. Det å sjekke alt omtrent hver eneste dag er jo ikke sunt, jeg vet det godt. Men likevel er det vanskelig å bryte ut av. Jeg skal definitivt prøve det som du sier.  

[lyseblå]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tror du deler dette med flertallet av de som er overvektige i større eller mindre grad. 

Anonymkode: 56f7a...a7b

Det tror jeg også. Er nok ikke så veldig uvanlig vil jeg tro.

[lyseblå]

Tror dere det vil bli bedre når jeg går ned i vekt?

[Glitter]

lyseblå skrev (1 minutt siden):

Jeg kjenner meg igjen i det å ha et forvrengt kroppssyn. Jeg gikk ned 20 kg for 1 års tid siden og jeg ser på meg selv som like stor nå som det jeg var da. Jeg klarer rett og slett ikke å se noe forskjell. Nå har jeg ikke spiseforstyrrelse da, men har definitivt en forvridd tankegang rundt kropp. Det å si i mot tankene høres ut som en fornuftig strategi, men utrolig vanskelig. For alle stemmene skriker at det ikke stemmer. At det at jeg er normal er løyn og umulig kan stemme fordi fordi. Det å sjekke alt omtrent hver eneste dag er jo ikke sunt, jeg vet det godt. Men likevel er det vanskelig å bryte ut av. Jeg skal definitivt prøve det som du sier.  

Det er ganske vanlig å at hodet ikke henger ned på vektnedgangen. 

Ja ikke sant. Jeg sliter også med å si de i mot. Og når jeg sier de i mot, så svarer de med at "du lyver". Ikke bare om kropp, men mest om andre selvhatende greier. 

Prøv på det du. Min behandler sa at det tar tid før det virker. 

[Glitter]

lyseblå skrev (2 minutter siden):

Tror dere det vil bli bedre når jeg går ned i vekt?

Tror kanskje dette vil være slik uavhengig av vekt. Jeg tenker slik om meg selv uansett om jeg er undervektig eller overvektig. Det er hodet som må jobbes med teor jeg.

[lyseblå]

Othea skrev (23 minutter siden):

Kjenner meg veldig igjen. Jeg hater kroppen min veldig. Jeg føler meg så stygg og fæl og jeg hater utseendet mitt. Spesielt hater jeg ansiktet mitt da folk sier jeg ser sur ut når jeg ikke er sur. Jeg ser sikkert streng ut kanskje? Jeg vet ikke. Også har jeg sånne sinna rynker i panna. Og de synes skikkelig. Disse rynkene plager meg veldig. Jeg har også store komplekser over at jeg har så stor mage som disser. Og lår som disser. Jeg føler alt hopper opp og ned mens jeg går. Og jeg tror at alle legger merke til at jeg er så stygg. Jeg er veldig overvektig også noe som gjør det enda værre og jeg klarer ikke å gå ned i vekt. Noe som også gjør at mestringsfølelsen er ødelagt. Jeg har innmari mindreverdighetskomplekser ovenfor utseendet mitt. Og ovenfor kroppen min. Men jeg tenker ikke sånn ovenfor andre. Bare mitt eget utseende. Og jeg skammer meg. Mange dager så er jeg kun hjemme eller i skogen fordi jeg ikke klarer å være ute blant folk for siden jeg er så stygg. Da klarer jeg heller ikke gå i matbutikken engang. Så det plager meg veldig.

Jeg tenker også mye over hvordan andre må legge merke til hvor stygg jeg er. Jeg tenker heller ikke slik om andre og tenker at det mest fornuftige å tenke er de ikke tenker slik om meg heller. Men de tankene er vanskelig å legge fra seg. I alle fall når man har tenkt slik i så lang tid. Tror egentlig det har vert slik nesten hele livet for meg når jeg tenker over det. Jeg skammer meg også veldig. Har det heldigvis ikke slik at jeg ikke klarer gå ut, men jeg synes det er veldig stressende og krevende å skulle være blandt andre da jeg hele tiden tenker over hvordan jeg fremstår og hva de måtte tenke.

[lyseblå]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Det er ganske vanlig å at hodet ikke henger ned på vektnedgangen. 

Ja ikke sant. Jeg sliter også med å si de i mot. Og når jeg sier de i mot, så svarer de med at "du lyver". Ikke bare om kropp, men mest om andre selvhatende greier. 

Prøv på det du. Min behandler sa at det tar tid før det virker. 

Slik er det for meg også. Jeg har et så stort selvhat at enkelte ganger bryter det meg ned fullstendig. Snakket med psykologen om det i dag og kom ikke frem til noe egentlig, men konklusjonen min er at jeg tror jeg virkelig trenger å jobbe med det fremover for å klare å lære meg å godta meg selv. Det tar nok tid ja. Jeg tenker at når man er så vandt til å se seg selv på den måten så skal det en del til for å klare å endre det.

[lyseblå]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Tror kanskje dette vil være slik uavhengig av vekt. Jeg tenker slik om meg selv uansett om jeg er undervektig eller overvektig. Det er hodet som må jobbes med teor jeg.

Ja, det har du nok rett i. Jeg håper på å få jobbet med det sammen med psykolog fremover. For jeg trenger virkelig å bli bedre. Slik som jeg har det nå er ikke tålbart i lengden. 

[Glitter]

lyseblå skrev (3 minutter siden):

Slik er det for meg også. Jeg har et så stort selvhat at enkelte ganger bryter det meg ned fullstendig. Snakket med psykologen om det i dag og kom ikke frem til noe egentlig, men konklusjonen min er at jeg tror jeg virkelig trenger å jobbe med det fremover for å klare å lære meg å godta meg selv. Det tar nok tid ja. Jeg tenker at når man er så vandt til å se seg selv på den måten så skal det en del til for å klare å endre det.

Ja. Samme her. Og jeg har gjort, og gjør fæle ting som selvhatet mitt tvinger meg til å gjøre. Tvangstanker og slikt. 

Jeg også snakker en del med behandler om dette for tiden. Det er nok viktig å ta tak i. 

lyseblå skrev (Akkurat nå):

Ja, det har du nok rett i. Jeg håper på å få jobbet med det sammen med psykolog fremover. For jeg trenger virkelig å bli bedre. Slik som jeg har det nå er ikke tålbart i lengden. 

Det skjønner jeg. Jeg tror du vil klare å få det bedre med deg selv. Med tiden. 

[lyseblå]

Glitter skrev (8 minutter siden):

Ja. Samme her. Og jeg har gjort, og gjør fæle ting som selvhatet mitt tvinger meg til å gjøre. Tvangstanker og slikt. 

Jeg også snakker en del med behandler om dette for tiden. Det er nok viktig å ta tak i. 

Det skjønner jeg. Jeg tror du vil klare å få det bedre med deg selv. Med tiden. 

Ja, det er viktig og jeg har også troen på at jeg bil klare å få det bedre. Man må bare tørre åpne seg, jobbe med det og gi det tid.

[AnonymBruker]

lyseblå skrev (1 time siden):

Tror dere det vil bli bedre når jeg går ned i vekt?

Ja, vektnedgang fører gjerne til en mer positiv kroppsopplevelse. 

Anonymkode: 56f7a...a7b

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 time siden):

Tror kanskje dette vil være slik uavhengig av vekt. Jeg tenker slik om meg selv uansett om jeg er undervektig eller overvektig. Det er hodet som må jobbes med teor jeg.

Tipper det vil bli mye mer fremtredende dersom du blir 30 kg mer. 

Anonymkode: 56f7a...a7b

[Glitter]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tipper det vil bli mye mer fremtredende dersom du blir 30 kg mer. 

Anonymkode: 56f7a...a7b

Jeg har veid 30 kg mer. La på meg i 2017 pga overspising, så vet hvordan det er. Jeg er like opptatt av det nå som da, selv om jeg muligens slet noe mer med det. Jeg var også like opptatt av det da jeg var undervektig i fjor.

Så jeg synes det er et godt eksempel på at uansett hvordan det er, hvis man har slik problematikk så vil man måtte jobbe med det psykiske også selv om man kommer seg ned/opp til en sunn vekt.

Endret 1. april 2022 av Glitter

[hipohopp2022]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Jeg har veid 30 kg mer. La på meg i 2017 pga overspising, så vet hvordan det er. Jeg er like opptatt av det nå som da, selv om jeg muligens slet noe mer med det. Jeg var også like opptatt av det da jeg var undervektig i fjor.

Så jeg synes det er et godt eksempel på at uansett hvordan det er, hvis man har slik problematikk så vil man måtte jobbe med det psykiske også selv om man kommer seg ned/opp til en sunn vekt.

Du skal ha for å klare og stå i dette Glitter. Fint svar du gav til AB.