Hvordan tilgir man seg selv?

[Glitter]

Jeg får høre slikt som at alle gjør dumme ting, og hvorfor skal jeg fortjener straff? Men de fleste mennesker i dette landet har ikke gjort så mye dumt som meg. 

Når jeg leser om hva folk skriver de har gjort, kan jeg tenke at, men jeg har jo gjort verre ting. Og det driver meg til en evig ond sirkel av selvstraff. 

Jeg har forstått nå at jeg må finne fred med meg selv for å kunne komme ut av denne onde sirkelen. Men hvordan gjør man det da? 

Jeg straffer meg selv for både milde ting og ille ting. Og alt jeg har gjort og latt andre gjøre mot meg for å straffe meg selv, øker igjen tvangen til selvstraff. Jeg er oppsplittet og min høye moralske og fornuftige side med gode verdier blir frastøtet av tenåringsjenta som bor i meg. Og selvhatet fyrer på fra morgen til kveld. 

Jeg ser ut til å være langt mer streng mot meg selv enn jeg ville vært mot andre. Jeg straffer meg selv mye mer enn til og med rettssystemet gjorde. Men er ikke bare juridisk straffbare handlinger jeg straffer meg for. Men det er kanskje veldig målbart. Likevel er det andre ting som spiser meg levende. Og alt er ikke en gang min feil. Har akkurat klart å fortelle noe fælt til min behandler, og hun forstod hvorfor jeg har vært slik mot meg selv. 

Jeg lurer på om hvordan man jobber med å forstå at alt skjedde for en grunn, at det ikke definerer meg som person, og hvordan jeg kan vinne over selvhatet for han er blitt en egen person og jeg føler meg maktesløs.

Er det i det hele tatt noen som kjenner seg igjen? 

[frosken]

Hva med å prøve å finne ut av hvilken gevinst du får selvstraffingen? Hva oppnår du - og hva unngår du gjennom å holde på sånn?

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg får høre slikt som at alle gjør dumme ting, og hvorfor skal jeg fortjener straff? Men de fleste mennesker i dette landet har ikke gjort så mye dumt som meg. 

Når jeg leser om hva folk skriver de har gjort, kan jeg tenke at, men jeg har jo gjort verre ting. Og det driver meg til en evig ond sirkel av selvstraff. 

Jeg har forstått nå at jeg må finne fred med meg selv for å kunne komme ut av denne onde sirkelen. Men hvordan gjør man det da? 

Jeg straffer meg selv for både milde ting og ille ting. Og alt jeg har gjort og latt andre gjøre mot meg for å straffe meg selv, øker igjen tvangen til selvstraff. Jeg er oppsplittet og min høye moralske og fornuftige side med gode verdier blir frastøtet av tenåringsjenta som bor i meg. Og selvhatet fyrer på fra morgen til kveld. 

Jeg ser ut til å være langt mer streng mot meg selv enn jeg ville vært mot andre. Jeg straffer meg selv mye mer enn til og med rettssystemet gjorde. Men er ikke bare juridisk straffbare handlinger jeg straffer meg for. Men det er kanskje veldig målbart. Likevel er det andre ting som spiser meg levende. Og alt er ikke en gang min feil. Har akkurat klart å fortelle noe fælt til min behandler, og hun forstod hvorfor jeg har vært slik mot meg selv. 

Jeg lurer på om hvordan man jobber med å forstå at alt skjedde for en grunn, at det ikke definerer meg som person, og hvordan jeg kan vinne over selvhatet for han er blitt en egen person og jeg føler meg maktesløs.

Er det i det hele tatt noen som kjenner seg igjen? 

høres ikke ut som om dette handler om tilgivelse men om måter å mestre på som gir resultater pos/neg

Anonymkode: 5de2c...3e1

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Hva med å prøve å finne ut av hvilken gevinst du får selvstraffingen? Hva oppnår du - og hva unngår du gjennom å holde på sånn?

Hm. Godt spørsmål. En kompis kom til meg i dag som har sviktet meg, men jeg tok han imot. Hvorfor gjør jeg det? Jeg tror ikke på han, men validerer han. Men! Jeg sa jeg kun ville ha han som venn. Nå har han sovnet på min sofa. Etter å ha sviktet meg i to år. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

høres ikke ut som om dette handler om tilgivelse men om måter å mestre på som gir resultater pos/neg

Anonymkode: 5de2c...3e1

Usikker på hva du mener?

[hipohopp2022]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Hm. Godt spørsmål. En kompis kom til meg i dag som har sviktet meg, men jeg tok han imot. Hvorfor gjør jeg det? Jeg tror ikke på han, men validerer han. Men! Jeg sa jeg kun ville ha han som venn. Nå har han sovnet på min sofa. Etter å ha sviktet meg i to år. 

Usikker på hva du mener?

Man sier unnskyld og så går man videre 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

 

Usikker på hva du mener?

Du fremstiller deg som om du er en fulltids slave av egne følelser, du er et voksent menneske fullt i stand til å ta valg.

Merk at du også du tjener på de negative valgene, har du oppdaget hva det er enda ?

Anonymkode: 5de2c...3e1

[cathlin]

Glitter skrev (3 timer siden):

Har akkurat klart å fortelle noe fælt til min behandler, og hun forstod hvorfor jeg har vært slik mot meg selv. 

Hjalp det? Etter hvert når man opplever øyeblikk av forståelse og aksept, blir man gjerne mer venn med seg selv. 

(NB ikke prøv for hardt på å få alle mulige til å forstå deg, det er helt uoppnåelig). 

[Osten]

Hvis det er ting du gjorde mens du var ruset, er det ikke du som gjorde det, men pillene/stoffet/alkoholen. Tenk deg ferdig og la det fare. Det blir ikke bedre av å gruble. Jeg lærte en gang å tenke om ting jeg har gjort som jeg angrer på: «hvis jeg kunne, hadde jeg gjort det annerledes» (underforstått at det kunne jeg ikke akkurat da). Det har hjulpet meg å tilgi meg selv. 

[Glitter]

hipohopp2022 skrev (11 timer siden):

Man sier unnskyld og så går man videre 

Det er ikke noen jeg trenger å si unnskyld til i den sammenheng. 

cathlin skrev (10 timer siden):

Hjalp det? Etter hvert når man opplever øyeblikk av forståelse og aksept, blir man gjerne mer venn med seg selv. 

(NB ikke prøv for hardt på å få alle mulige til å forstå deg, det er helt uoppnåelig). 

Ja, det hjalp å se at hun ikke så annerledes på meg i hvert fall. 

Ja det er vel uoppnåelig det. Bruker ikke mye tid på det egentlig. 

Osten skrev (10 timer siden):

Hvis det er ting du gjorde mens du var ruset, er det ikke du som gjorde det, men pillene/stoffet/alkoholen. Tenk deg ferdig og la det fare. Det blir ikke bedre av å gruble. Jeg lærte en gang å tenke om ting jeg har gjort som jeg angrer på: «hvis jeg kunne, hadde jeg gjort det annerledes» (underforstått at det kunne jeg ikke akkurat da). Det har hjulpet meg å tilgi meg selv. 

Noe er skjedd i rus, men det skjedde også noe for noen år siden i forbindelse med noe nærpsykotisk greier. Jeg har nedverdiget meg selv på de verste måter. 

[AnonymBruker]

Hei! Opp med hodet! Alle gjør feil og det må man bare legge bak seg og gå videre i tiden. 

Anonymkode: 2e98a...8ce

[frosken]

Jeg tror at utgangspunktet må være å ikke bagatellisere de dårlige valgene man har tatt. Dersom man forsøker å bortforklare dem, så tror jeg heller ikke den dårlige samvittigheten vil forsvinne. Deretter tenker jeg at fokuset må være på fremtiden, - du får ikke gjort noe med dårlige valg/handlinger i fortiden, men du kan la være å gjøre tilsvarende i fremtiden. En del av det å fokusere på fremtiden, innebærer også å ikke tillate seg å synke ned i selvhat og selvdestruktivitet. 

[Glitter]

frosken skrev (2 timer siden):

Jeg tror at utgangspunktet må være å ikke bagatellisere de dårlige valgene man har tatt. Dersom man forsøker å bortforklare dem, så tror jeg heller ikke den dårlige samvittigheten vil forsvinne. Deretter tenker jeg at fokuset må være på fremtiden, - du får ikke gjort noe med dårlige valg/handlinger i fortiden, men du kan la være å gjøre tilsvarende i fremtiden. En del av det å fokusere på fremtiden, innebærer også å ikke tillate seg å synke ned i selvhat og selvdestruktivitet. 

Jeg har ikke bagatellisert eller bortforklart det. Men noe av det jeg har gjort handler ikke om å ha gjort dårlige handlinger, men tillatt at andre gjorde dårlige handlinger mot meg, fordi jeg hatet meg sånn at det ble en form for selvstraff. 

 

[frosken]

Glitter skrev (1 time siden):

Jeg har ikke bagatellisert eller bortforklart det. Men noe av det jeg har gjort handler ikke om å ha gjort dårlige handlinger, men tillatt at andre gjorde dårlige handlinger mot meg, fordi jeg hatet meg sånn at det ble en form for selvstraff. 

 

Høres ut som om det da mest er dårlige valg som er relevant for deg. Forøvrig har jeg ikke påstått at du bagatelliserer eller bortforklarer, men skrevet en generell kommentar om mine tanker om temaet. 

[Glitter]

frosken skrev (1 time siden):

Høres ut som om det da mest er dårlige valg som er relevant for deg. Forøvrig har jeg ikke påstått at du bagatelliserer eller bortforklarer, men skrevet en generell kommentar om mine tanker om temaet. 

Ja det kan nok stemme det. 

[aa-k-j]

Jeg har selv gjort dårlige valg i livet mitt, men jeg straffer ikke meg selv for det. Iallefall ikke lenger. Jeg har mer fokus på det som preger meg nå. Ting jeg har opplevd og vært utsatt for jeg sliter med prøver jeg nå å gjøre noe med for å endre det. Du fortjener ikke straff. Jeg synes heller du bør fokusere på hva positive ting du fortjener, hva du har lært og se på feil som lærdom og fortid. Gi deg selv lov til å ha det bra og si nei til det som ikke er bra. 

[Pils]

Håper at dere ser at Jesus kan redde dere fra dette ,  ber for at alle må klare å finne tro på Jesus å bli frelst... ✝️❤✝️  

[Eva Sofie]

Glitter skrev (20 timer siden):

Det er ikke noen jeg trenger å si unnskyld til i den sammenheng. 

Kanskje det er én person i livet ditt du bør si unnskyld til? Deg selv. Du har en tendens til å dømme deg selv altfor hardt, skriver du selv, og jeg synes @frosken her stiller gode spørsmål og det samme med @osten . Mulig du kan tenke litt over hva det kan gjøre for fremtiden din at du fortsetter på denne måten. Vil det bringe deg fremover dit du ønsker deg? Om ikke, hva bør/må du justere? Hva hindrer deg ev. i å justere deg i det og hvorfor? Kan du gjøre noe med det som hindrer deg og ev. hvorfor ikke? Viktige spørsmål - og vanskelige spørsmål. Ikke tolerer de enkle svarene av deg selv som "jeg vet ikke" eller "er ikke sikker". Som min egen terapeut da sier: "Det var et dårlig svar - og det vet du".

En historiker sa en gang at: "Det eneste vi kan gjøre med historien er å lære av den". Jeg synes det var godt sagt, og jeg tenker at det gjelder også i våre egne liv. Ikke bare på makronivå.

[hipohopp2022]

Støtter truseløse damer skrev (8 timer siden):

Håper at dere ser at Jesus kan redde dere fra dette ,  ber for at alle må klare å finne tro på Jesus å bli frelst... ✝️❤✝️  

Jesus kan ikke redde alle, Jesus kan hjelpe noen. Flott han har hjulpet deg. 

[Glitter]

aa-k-j skrev (10 timer siden):

Jeg har selv gjort dårlige valg i livet mitt, men jeg straffer ikke meg selv for det. Iallefall ikke lenger. Jeg har mer fokus på det som preger meg nå. Ting jeg har opplevd og vært utsatt for jeg sliter med prøver jeg nå å gjøre noe med for å endre det. Du fortjener ikke straff. Jeg synes heller du bør fokusere på hva positive ting du fortjener, hva du har lært og se på feil som lærdom og fortid. Gi deg selv lov til å ha det bra og si nei til det som ikke er bra. 

Problemet er vel at disse tingene preger meg mye enda. Men jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre for å få det lettere. Å jobbe med spiseforstyrrelsen er en av de tingene. Har egentlig ikke tatt så godt tak i det før slik som jeg gjør nå. Men alle tvangstanker og følelser som kommer av selvhat, skam osv. Påvirkes ikke så mye av akkurat den jobben. Annet enn at jeg jo jobber med å gjøre ting som er bra for kroppen min med riktig og god mat og at jeg prøver å ikke la tankene om at jeg er bare god nok under en viss vekt styre meg. 

Eva Sofie skrev (3 timer siden):

Kanskje det er én person i livet ditt du bør si unnskyld til? Deg selv. Du har en tendens til å dømme deg selv altfor hardt, skriver du selv, og jeg synes @frosken her stiller gode spørsmål og det samme med @osten . Mulig du kan tenke litt over hva det kan gjøre for fremtiden din at du fortsetter på denne måten. Vil det bringe deg fremover dit du ønsker deg? Om ikke, hva bør/må du justere? Hva hindrer deg ev. i å justere deg i det og hvorfor? Kan du gjøre noe med det som hindrer deg og ev. hvorfor ikke? Viktige spørsmål - og vanskelige spørsmål. Ikke tolerer de enkle svarene av deg selv som "jeg vet ikke" eller "er ikke sikker". Som min egen terapeut da sier: "Det var et dårlig svar - og det vet du".

En historiker sa en gang at: "Det eneste vi kan gjøre med historien er å lære av den". Jeg synes det var godt sagt, og jeg tenker at det gjelder også i våre egne liv. Ikke bare på makronivå.

Vet ikke er ikke gode svar nei, men må si jeg er ganske rådvill. For selvmedfølelse er et slags fremmed språk for meg. Jeg har på en måte blitt avhengig av mishandling, det er en slags trygghet. Nå er det ikke lenger noen andre som mishandler meg så da ble det skapt en slags selvstendig del inni meg som tok over den rollen. Den har for øvrig vært der fra jeg var barn, men den ble mye sterkere og styrende for noen år siden. 

Behandler har hjulpet meg til å finne enkelte mot-tanker til det som ufrivillig popper opp i hodet mitt, og jeg prøver å skrive og reflektere rundt det i skriveboken min. Men jeg forstår nå at det er virkelig en lang jobb å bryte ned selvhat, skam og selvbebreidelse, og at det muligens er mye mer sentralt å jobbe med enn jeg har trodd. Jeg har ikke hatt ork, energi og kanskje også vilje å begynne å virkelig utfordre dette, men jeg har forstått nå at det er helt avgjørende hvis jeg skal klare å slutte med selvstraff. 

Jeg har jo lyst til å føle meg bedre med meg selv, men jeg falmer litt i blinde. 

Men det var noe hjelp i min behandler sin betraktning på hvorfor det har blitt som det har blitt. At det handler ikke om at jeg er en fæl person, men at det er komplekse psykologiske greier som har ført til en slik utvikling. Men også her er jeg rask på å slå det ned med at det fins da mange som har opplevd lignende ting uten at de ble slik som meg. Men min behandler sier også at jeg har en kombinasjon av diagnoser som sammen forsterker hverandre. At det kompliserer ting mer enn om man skulle se på hver diagnose isolert sett. 

Likevel vil jeg jo si at jeg har jobbet veldig godt med meg selv siste seks måneder. Ett eller annet har løsnet litt i forhold til min kapasitet til å jobbe mer aktivt og ikke bare ri hver eneste bølge oppover og nedover. 

Endret 4. april 2022 av Glitter

[Pils]

hipohopp2022 skrev (På 4/4/2022 den 8.43):

Jesus kan ikke redde alle, Jesus kan hjelpe noen. Flott han har hjulpet deg. 

Herren kan , men er ikke alle som velger og ta imot hjelpen...   problemet er at man selv må fysisk ta et valg om å tro og komme til Jesus...  hjerter er så forferdet i dag at veldig mange ikke ser at vi trenger Jesus...