Føler meg mislykket

[AnonymBruker]

Hvorfor føler jeg meg så mislykket og ubrukelig? Jeg er fortsatt ung, og har ikke engang fullført videregående, men likevel sitter jeg med en konstant følelse av å ha mislykkes totalt i livet mitt. Denne følelsen gnager i meg hver eneste dag.

Anonymkode: cb7eb...8cf

[Glitter]

Jeg vet ikke hvorfor du føler deg mislykket. Hvis det ikke er konkrete hendelser du ikke har mestret, så ligger det nok noe i din egen selvfølelse. Det er hardt å være ung og de fleste kjenner nok på det i den alderen. Men om det hemmer deg veldig kanskje du skulle snakket med helsesøster? Hvis de har helsesøster på VGS det husker jeg ikke. Hun kan i hvert fall hjelpe deg med samtaler, men også vurdere om du trenger ytterligere hjelp.

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 4.4.2022 den 19.55):

Hvorfor føler jeg meg så mislykket og ubrukelig? Jeg er fortsatt ung, og har ikke engang fullført videregående, men likevel sitter jeg med en konstant følelse av å ha mislykkes totalt i livet mitt. Denne følelsen gnager i meg hver eneste dag.

Anonymkode: cb7eb...8cf

Et tilsvarende emnet husker jeg godt at jeg tok opp med min terapeut for en tid tilbake. Det gikk da på at jeg følte at andre mestret så mye en god del bedre enn hva jeg gjorde. Hva svarte han? At vi alle har våre ting vi mestrer, og vi alle har våre ting vi ikke mestrer. At de personene jeg så på og så opp til fordi de var flinke til det og det trolig strevde med et eller annet. Mulig de strevde med noe jeg fikk til eller tok som en selvfølge.

Vi alle har et eller annet område i livet vi er flinke på. Noe annet nekter jeg faktisk å tro på. Da fornekter man seg selv. Det må ikke nødvendigvis være noe du gjør fysisk sett, men noe mentalt arbeid kanskje? At du interesserer deg innenfor et tema og kan mye ang. det? Det er også nyttig, det være seg innen historie, musikk, programmering, geografi, media, gaming e.l.

Tørr å vær ærlig mot deg selv og se på hva du kan fremfor alt hva du ikke kan...

[Glitter]

Eva Sofie skrev (31 minutter siden):

Et tilsvarende emnet husker jeg godt at jeg tok opp med min terapeut for en tid tilbake. Det gikk da på at jeg følte at andre mestret så mye en god del bedre enn hva jeg gjorde. Hva svarte han? At vi alle har våre ting vi mestrer, og vi alle har våre ting vi ikke mestrer. At de personene jeg så på og så opp til fordi de var flinke til det og det trolig strevde med et eller annet. Mulig de strevde med noe jeg fikk til eller tok som en selvfølge.

Vi alle har et eller annet område i livet vi er flinke på. Noe annet nekter jeg faktisk å tro på. Da fornekter man seg selv. Det må ikke nødvendigvis være noe du gjør fysisk sett, men noe mentalt arbeid kanskje? At du interesserer deg innenfor et tema og kan mye ang. det? Det er også nyttig, det være seg innen historie, musikk, programmering, geografi, media, gaming e.l.

Tørr å vær ærlig mot deg selv og se på hva du kan fremfor alt hva du ikke kan...

Det er et godt poeng. At alle har jo ett eller annet de mestrer. For min del er det trening. I min verden er det en selvfølge, en høy prioritet og noe jeg har god selvdisiplin på. Men jeg har skjønt det at for mange andre er det utelukkende et ork, noe de føler de må gjøre, men som de egentlig ikke vil. Da blir det jo tungt også da. 

Et todelt sverd det der da fordi at siden jeg føler det er alt jeg kan i verden så har jeg jo også utviklet spiseforstyrrelse. Men det er så mye positivt med treningen også så. 

For jeg får høre at jeg er så flink som trener selv når jeg er langt nede. Men for min del koster det bare ikke like mye innsats å opprettholde som det gjør for veldig mange andre. 

Endret 6. april 2022 av Glitter

[AnonymBruker]

Det er mange som har slitt og fått det bedre.Hva er det du savner,kanskje en eller flere på forumet har råd.

Anonymkode: 51ead...d08