I gang med utredning.

[stjernestøv]

Nå er jeg i gang med utredning, var en test med masse spørsmål om mani, depresjon og psykose, ja klart jeg har hatt alt det. Men betyr det at man er schizoaffektiv når jeg ikke har vært manisk etter fylte 40 år? Sykepleieren mente det kunne dø ut når man blir eldre, det maniske men skulle høre med psykiater. Kanskje det er bare en test jeg skal ta da? Vi ble ikke ferdig heller. Men spørs om jeg kommer meg ut av psykose diagnosen, får jo spørsmål om slike ting. Og spørsmål om hvor mange depresjoner og manier jeg har hatt, det er jo umulig. Det er mange ganger det, har begynt å bli oppi årene nå. Er bare redd det blir schizoaffektiv igjen, trodde ikke fortiden hadde så mye å si men heller her og nå. Men fortiden teller visst mye. 

[Fru2020]

stjernestøv skrev (15 minutter siden):

Nå er jeg i gang med utredning, var en test med masse spørsmål om mani, depresjon og psykose, ja klart jeg har hatt alt det. Men betyr det at man er schizoaffektiv når jeg ikke har vært manisk etter fylte 40 år? Sykepleieren mente det kunne dø ut når man blir eldre, det maniske men skulle høre med psykiater. Kanskje det er bare en test jeg skal ta da? Vi ble ikke ferdig heller. Men spørs om jeg kommer meg ut av psykose diagnosen, får jo spørsmål om slike ting. Og spørsmål om hvor mange depresjoner og manier jeg har hatt, det er jo umulig. Det er mange ganger det, har begynt å bli oppi årene nå. Er bare redd det blir schizoaffektiv igjen, trodde ikke fortiden hadde så mye å si men heller her og nå. Men fortiden teller visst mye. 

Du skal vel ha en litt mer fri samtale også hvor du kan forklare at du ikke har vært manisk etter å ha fylt 40år?

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Du skal vel ha en litt mer fri samtale også hvor du kan forklare at du ikke har vært manisk etter å ha fylt 40år?

Ja jeg sa jo det, det var mer vanlig å være manisk i yngre år sa han da. Men det stemmer jo ikke på min svigerfar, han hadde bipolar. 

[stjernestøv]

Da må det være at det kan dø ut med årene? Har en venn med bipolar som er over 50 år og fortsatt har manier. Hva er rett @kupton? 

[Gjest Liviane]

stjernestøv skrev (1 time siden):

Ja jeg sa jo det, det var mer vanlig å være manisk i yngre år sa han da. Men det stemmer jo ikke på min svigerfar, han hadde bipolar. 

Tror det er en ganske utbredt misoppfatning at bipolar blir mildere, avtar eller "brenner ut" med årene. Det stemmer jo ikke, noe du har erfaring med fra din svigerfar. Det er også min erfaring.

 

stjernestøv skrev (1 time siden):

Men betyr det at man er schizoaffektiv når jeg ikke har vært manisk etter fylte 40 år?

"Teknisk" sett så holder det med kun én hypomani/mani i sykehistorien i tillegg til depresjoner, for å få diagnosen bipolar. Da tror jeg det spiller liten rolle når den evt ene episoden skjedde (om man var ung eller eldre). Ved Schizoaffektiv må man ha psykotiske symptomer også utenom bipolare episoder (hvis man har pleid å ha psykotiske symptomer også ved bipolare episoder). Schizoaffektiv er kanskje ikke akkurat en blanding av bipolar og schizofreni, men diagnosen inneholder i alle fall symptomer fra begge deler. Kort sagt må man ha psykotiske symptomer hele tida, uavhengig av stemningsskifter. 

Når det gjelder utredningen din som du er i nå, så tror jeg ikke du skal være så bekymret for hvilken diagnose du ender opp med, selv ikke om det skulle bli Schizoaffektiv på nytt. Og husk at det er ikke diagnosene som definerer oss. Diagnoser er mest til for helsepersonell for at de skal få en knagg å henge symptomene våre på. De må ha en forklaring på en måte, sånn at det skal bli lettere å hjelpe oss med det vi sliter med. Diagnoser kan også utløse noen rettigheter som kan gi oss bedre hjelp. Det kan også være en god hjelp for oss selv å få en diagnose som forklarer symptomene våre, siden det da kan bli litt lettere å akseptere og forstå oss selv. Men du og jeg er akkurat sånn som vi er uansett. Det er ingen diagnose som kan endre på hvem vi er som personer, eller som gjør oss mindre eller mer verdt som mennesker. Vi er jo bare oss selv -som du så fint sa det i en annen tråd.

[Ekstra]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Da må det være at det kan dø ut med årene? Har en venn med bipolar som er over 50 år og fortsatt har manier. Hva er rett @kupton? 

Det er vel ikke noen motsigelse mellom det at manier kan dø ut med årene og at du kjenner til en som fremdeles har det.

[stjernestøv]

Liviane skrev (55 minutter siden):

Tror det er en ganske utbredt misoppfatning at bipolar blir mildere, avtar eller "brenner ut" med årene. Det stemmer jo ikke, noe du har erfaring med fra din svigerfar. Det er også min erfaring.

 

"Teknisk" sett så holder det med kun én hypomani/mani i sykehistorien i tillegg til depresjoner, for å få diagnosen bipolar. Da tror jeg det spiller liten rolle når den evt ene episoden skjedde (om man var ung eller eldre). Ved Schizoaffektiv må man ha psykotiske symptomer også utenom bipolare episoder (hvis man har pleid å ha psykotiske symptomer også ved bipolare episoder). Schizoaffektiv er kanskje ikke akkurat en blanding av bipolar og schizofreni, men diagnosen inneholder i alle fall symptomer fra begge deler. Kort sagt må man ha psykotiske symptomer hele tida, uavhengig av stemningsskifter. 

Når det gjelder utredningen din som du er i nå, så tror jeg ikke du skal være så bekymret for hvilken diagnose du ender opp med, selv ikke om det skulle bli Schizoaffektiv på nytt. Og husk at det er ikke diagnosene som definerer oss. Diagnoser er mest til for helsepersonell for at de skal få en knagg å henge symptomene våre på. De må ha en forklaring på en måte, sånn at det skal bli lettere å hjelpe oss med det vi sliter med. Diagnoser kan også utløse noen rettigheter som kan gi oss bedre hjelp. Det kan også være en god hjelp for oss selv å få en diagnose som forklarer symptomene våre, siden det da kan bli litt lettere å akseptere og forstå oss selv. Men du og jeg er akkurat sånn som vi er uansett. Det er ingen diagnose som kan endre på hvem vi er som personer, eller som gjør oss mindre eller mer verdt som mennesker. Vi er jo bare oss selv -som du så fint sa det i en annen tråd.

Ja og det stemmer jo med vennen min og,rart ikke jeg har hatt manier da etter fylte 40 år. Jo man er jo den man er uansett disgnose,det har du rett i. 🙂

[stjernestøv]

Ekstra skrev (57 minutter siden):

Det er vel ikke noen motsigelse mellom det at manier kan dø ut med årene og at du kjenner til en som fremdeles har det.

Bare tror det ikke dør ut med årene,så har jeg sikkjert hatt schizoaffektiv men har det ikke nå tenker jeg. 

[Gjest Liviane]

stjernestøv skrev (2 minutter siden):

Ja og det stemmer jo med vennen min og,rart ikke jeg har hatt manier da etter fylte 40 år. Jo man er jo den man er uansett disgnose,det har du rett i. 🙂

Jeg tror det er veldig individuelt. Kronisk sykdom er konstant (i forståelsen av at den er konstant til stede -hvis ikke hadde den jo ikke vært kronisk tenker jeg), men det er ulikt hvordan den arter seg fra person til person. Noen blir nok bedre med årene, andre ikke. Tror ikke det finnes noen "regel" for det. 

Endret 5. april 2022 av Liviane

[stjernestøv]

Liviane skrev (18 minutter siden):

Jeg tror det er veldig individuelt. Kronisk sykdom er konstant (i forståelsen av at den er konstant til stede -hvis ikke hadde den jo ikke vært kronisk tenker jeg), men det er ulikt hvordan den arter seg fra person til person. Noen blir nok bedre med årene, andre ikke. Tror ikke det finnes noen "regel" for det. 

Men jeg er jo ikke bedre heller og savner innimellom maniene,det var jo noe positivt og med å ha mye energi. Men jeg får ikke manier mer,men mulig jeg kan få det i fremtiden da? 

[stjernestøv]

Får vel bare se hva de finner ut,det er jo ikke min jobb. 

[stjernestøv]

Men de spørsmålene som omhandler psykose er jo spirituelle, føler meg litt lurt. Lilli Bendriss kunne ha svart ja på de spørsmålene. 

[stjernestøv]

Blir bare så irritert på meg selv fordi jeg er den jeg er, det er jo ikke akkurat som om det går over. Det blir en del av meg når fortiden betyr så mye. 

[Fru2020]

stjernestøv skrev (11 minutter siden):

Blir bare så irritert på meg selv fordi jeg er den jeg er, det er jo ikke akkurat som om det går over. Det blir en del av meg når fortiden betyr så mye. 

Som mange skriver. Ingenting endrer seg med diagnosen. Du er akkurat den samme, samme hvilken diagnose du har eller får. Du er en flott person som bidrar godt her på forumet. Det endrer seg ikke. Du er den snille datteren som kjøper kake til bursdagen. 

Jeg vet det er vanskelig å ikke se seg blind på diagnoser, jeg sliter med det samme selv. Men prøv å se på dette som en verktøykasse til behandlere, og ikke en definisjon av hvem du er.

[Gjest Liviane]

stjernestøv skrev (35 minutter siden):

Men de spørsmålene som omhandler psykose er jo spirituelle, føler meg litt lurt. Lilli Bendriss kunne ha svart ja på de spørsmålene. 

Enig med deg i at spiritualitet ikke nødvendigvis behøver å være psykotisk, og enig med deg i at noen bare har slike "evner". Men tror forskjellen mellom friskt og sykt ligger i hvor godt man lever med det og hvor god kontroll man har over det selv. Lilli Bendriss & co ser ut til å leve helt greit med sine "evner" og det går ikke utover den daglige funksjonen deres. Det blir sykt straks man ikke klarer å fungere i hverdagen pga det, får ubehagelige og farlige vrangforestillinger, blir redd og paranoid, fiendtlig, får skumle beskjeder og oppdrag, osv. Kort fortalt tror jeg man kan si at det blir sykt straks det gir problemer for en selv og andre. 

Og så er det vel det som utredes hos deg nå da, hvor du ligger hen ift dette. Hvor mye/lite du har av det og hvor mye/lite du og andre plages av det. 

 

stjernestøv skrev (17 minutter siden):

Blir bare så irritert på meg selv fordi jeg er den jeg er, det er jo ikke akkurat som om det går over. Det blir en del av meg når fortiden betyr så mye. 

Det er det mange av oss som kan si. Men ingen kan noe for hvilke sykdommer/diagnoser de har, heller ikke du. Derfor er det liten vits i å irritere seg over seg selv når det gjelder ting som ikke kan endres. 

Endret 5. april 2022 av Liviane

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Som mange skriver. Ingenting endrer seg med diagnosen. Du er akkurat den samme, samme hvilken diagnose du har eller får. Du er en flott person som bidrar godt her på forumet. Det endrer seg ikke. Du er den snille datteren som kjøper kake til bursdagen. 

Jeg vet det er vanskelig å ikke se seg blind på diagnoser, jeg sliter med det samme selv. Men prøv å se på dette som en verktøykasse til behandlere, og ikke en definisjon av hvem du er.

Jo takk Har bedt om å få tråden slettet nå. Føler meg rett og slett gammel og ubrukelig. Og ville jo helst ikke hatt noen diagnose, men det vil jo ingen. 

[Fru2020]

stjernestøv skrev (4 minutter siden):

Jo takk Har bedt om å få tråden slettet nå. Føler meg rett og slett gammel og ubrukelig. Og ville jo helst ikke hatt noen diagnose, men det vil jo ingen. 

Nei, vi skulle nok helst sluppet diagnosene våre allesammen. Klem til deg❤️

[stjernestøv]

Liviane skrev (2 minutter siden):

Enig med deg i at spiritualitet ikke nødvendigvis behøver å være psykotisk, og enig med deg i at noen bare har slike "evner". Men tror forskjellen mellom friskt og sykt ligger i hvor godt man lever med det og hvor god kontroll man har over det selv. Lilli Bendriss & co ser ut til å leve helt greit med sine "evner" og det går ikke utover den daglige funksjonen deres. Det blir sykt straks man ikke klarer å fungere i hverdagen pga det, får ubehagelige og farlige vrangforestillinger, blir redd og paranoid, fiendtlig, får skumle beskjeder og oppdrag, osv. Kort fortalt tror jeg man si at det blir sykt straks det gir problemer for en selv og andre. 

Og så er det vel det som utredes hos deg nå da, hvor du ligger hen ift dette. Hvor mye/lite du har av det og hvor mye/lite du og andre plages av det. 

 

Det er det mange av oss som kan si. Men ingen kan noe for hvilke sykdommer/diagnoser de har, heller ikke du. Derfor er det liten vits i å irritere seg over seg selv når det gjelder ting som ikke kan endres. 

Ja Lilli Bendriss klarer seg utrolig bra, det hadde vært fint og hatt litt av det. Og hun er jo en ressurs, det er jo ikke jeg. Hun er jo ung til sinns også, jeg føler meg så gammel og ubrukelig. Det som er rart er at jeg alltid har vært sånn og alltid har slitt med angst. 

Ja får se hva de kommer frem til, håpte på et annet resultat nå som jeg er eldre. 

[stjernestøv]

Fru2020 skrev (1 minutt siden):

Nei, vi skulle nok helst sluppet diagnosene våre allesammen. Klem til deg❤️

Ja det hadde vært fint om alle bare kunne hatt det bra uten diagnoser. Takk for klemmen, sender en i retur ❤️ 

[stjernestøv]

Takk til de som har svar meg i denne tråden ❤️ Det betyr mye for meg selv om jeg vil ha den slettet, bare føler meg ikke vel med meg selv.