Relasjonen til behandler er den vanskeligste relasjonen jeg har

[lyseblå]

Relasjonen til behandler er den vanskeligste relasjonen jeg har - fordi det er aldri noen jeg er så ærlig med som henne. 

Jeg kom til å tenke på det etter sist time. Jeg føler hun kjenner meg bedre enn mine nærmeste venner og noen ganger også familie. Jeg er (som oftest) 100% ærlig. Jeg har aldri åpnet meg så mye for ett annet menneske før. Kjenner at det er skremmende. Vil helst ta tilbake alt det jeg noen gang har delt og sagt. Jeg kjenner også på en sterk trang for å avslutte behandlingen. 

Noen flere som kjenner på dette?

[AnonymBruker]

Ja det er bakdelen med å gå i behandling. Ting kan brukes imot en. Jeg har unnvikende pf og hadde aldri turt å gått i behandling 

Anonymkode: c1fdf...b8a

[Glitter]

Jeg kjenner mer på det at jeg er fryktelig knyttet til henne. Nettopp fordi jeg har delt så mye i så mange år og at hun ser meg verdt å hjelpe så mye som hum gjør. 

Ble skikkelig knyttet til behandler føt henne også, og det ble kjempevanskelig da jeg ikke kunne ha han lenger. 

Så er kanskje nesten litt motsatt problem hos meg. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde en behandler som jeg var så mye sinna på som jeg aldri har vært på noen verken før eller senere. Ofte gikk jeg så rasende derifra at jeg ofte tenkte det ikke var verdt det. Aldri hatt det sånn med behandlere før. Men jeg avsluttet aldri. 

Jeg sa til henne at jeg likte henne godt, men hadde aldri noensinne vært så eitrandes forbanna på noen i mitt liv. 

Det var lett å være ærlig mot henne. Kanskje delvis derfor. Eller, i alle fall fordi det var sånn dynamikken var oss imellom. Hun var ikke særlig god til å ta kritikk heller. Det merket jeg fort.

En gang kom jeg med en lang lekse jeg hadde tenkt på lenge at jeg ville si. Alt som irriterte meg grenseløst med henne og terapien vår. Jeg mente hvert ord og jeg mener det fortsatt. Sint eller ei. Det ble ubehagelig stemning mellom oss resten av timen. Men neste time fortsatte vi som før. 

Jeg måtte presisere overfor henne at jeg ikke har et sånt temperament til vanlig, og at jeg kan kontrollere meg. Det var nok en miks av dynamikken mellom oss, at det var lett for meg å være ærlig, og at alt sinnet etter voldtekten kom ut i terapitimene og ikke andre steder. 

 

Anonymkode: 20445...aa7

[lyseblå]

AnonymBruker skrev (På 8.4.2022 den 8.42):

Ja det er bakdelen med å gå i behandling. Ting kan brukes imot en. Jeg har unnvikende pf og hadde aldri turt å gått i behandling 

Anonymkode: c1fdf...b8a

Jeg har aldri opplevd at ting har blitt brukt mot meg, ikke har jeg tenkt tanken at det kan skje heller. Det jeg tenker mest på er at jeg er redd for å være sårbar og slippe noen så tett innpå meg. 

[lyseblå]

Glitter skrev (På 8.4.2022 den 10.13):

Jeg kjenner mer på det at jeg er fryktelig knyttet til henne. Nettopp fordi jeg har delt så mye i så mange år og at hun ser meg verdt å hjelpe så mye som hum gjør. 

Ble skikkelig knyttet til behandler føt henne også, og det ble kjempevanskelig da jeg ikke kunne ha han lenger. 

Så er kanskje nesten litt motsatt problem hos meg. 

Jeg er veldig redd for å bli knyttet til behandler og også det å bli avsluttet (til tross for at jeg selv hele tiden tenker på å avslutte). Så vet ikke helt hva jeg egentlig føler om det hele. 

[Glitter]

lyseblå skrev (8 timer siden):

Jeg er veldig redd for å bli knyttet til behandler og også det å bli avsluttet (til tross for at jeg selv hele tiden tenker på å avslutte). Så vet ikke helt hva jeg egentlig føler om det hele. 

Det kan sikkert være lurt å snakke med din behandler om det.

[lyseblå]

Glitter skrev (1 time siden):

Det kan sikkert være lurt å snakke med din behandler om det.

Ja, jeg tenker gjøre det 🙂